Daniel 1:10
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me endanger my head to the king.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Daniel sa til vaktposten som sjefen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12"Test dine tjenere i ti dager. Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Så kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens delikatesser, og gjøre med dine tjenere ut fra det du ser.
14Han hørte på dem i denne saken og testet dem i ti dager.
15Etter ti dager viste det seg at de så sunnere og bedre ut enn alle de unge mennene som spiste av kongens delikatesser.
16Så tok vaktposten bort matdelen deres og vinen de skulle drikke, og gav dem grønnsaker.
17For disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og dyktighet i alle bøker og visdom. Og Daniel hadde forstand på alle syner og drømmer.
18Ved slutten av tiden som kongen hadde satt til å føre dem inn, førte sjefen for hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Så de stod foran kongen.
20I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
3Kongen befalte Ashpenas, øversten for hans hoffmenn, å hente noen av Israels barn, fra kongelig ætt og blant de adelige,
4unge gutter uten defekt, med et godt utseende, dyktige i all visdom, kloke i forståelse og lærenemme, og som kunne tjene i kongens palass. Han skulle lære dem kaldeernes skrifter og språk.
5Kongen fastsatte dem en daglig andel av kongens delikatesser og av vinen han drakk. Han bestemte at de skulle oppdras i tre år, slik at de etter den tid kunne stå foran kongen.
6Blant dem var av Judas barn Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Sjefen for hoffmennene ga dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego.
8Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos sjefen for hoffmennene.
9Kongen Belsasar ble enda mer forferdet, hans ansiktsfarge forandret seg ytterligere, og hans stormenn var forvirret.
10Dronningen, som hadde hørt alt som ble sagt, kom inn til festlokalet og sa: 'Kongen! Leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktsfargen din endres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble det funnet lys, innsikt og visdom i ham, lik Guds visdom. Din far, kong Nebukadnesar, satte ham over alle magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12Denne mannen, Daniel, som kongen hadde kalt Beltsasar, har ekstraordinær ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han tyde skriften.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
12Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
13De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
14Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
15Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
16Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
13Dekretet ble utstedt, og de vise mennene skulle bli henrettet. De lette også etter Daniel og hans venner for å henrette dem.
14Da svarte Daniel med visdom og klokskap til Arjok, lederen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å henrette de vise mennene i Babylon.
15Han spurte Arjok, kongens offiser: 'Hvorfor er dette dekretet fra kongen så hastig?' Så forklarte Arjok saken til Daniel.
16Daniel gikk inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tydningen.
11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom mot din tjeners bønn og dine tjeneres bønner, de som ønsker å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og gi ham barmhjertighet for denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk.
17Da svarte Daniel kongen: 'Behold dine gaver for deg selv, og gi dine belønninger til andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og fortelle hva den betyr.
7Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
1Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
2Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.
3Og over dem satte han tre ministre, hvorav Daniel var en. Satrapene skulle avlegge regnskap til dem, så kongen ikke skulle lide skade.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han kom og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon. Før meg foran kongen, og jeg vil forklare tydningen for kongen.'
25Da førte Arjok raskt Daniel inn foran kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tydningen.'
26Kongen svarte og spurte Daniel, som også ble kalt Beltesasar: 'Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg så, og dens tydning?'
12Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
19det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
12Men det finnes noen jødiske menn, som du har satt til å styre Babylonprovinsen: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene ærer ikke deg, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke billedstøtten du har reist.
5Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
2Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.
18og han ba dem om å be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med Babylons andre vise menn.
14Siden vi spiser kongens salt og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og gir beskjed til kongen,
3Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: «Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere! De stolte på ham, trosset kongens ord og overga kroppene sine heller enn å tjene eller tilbe noen gud unntatt sin egen Gud.