Daniel 1:20
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
Og i alle Sager om Forstands Viisdom, som Kongen spurgte af dem, fandt han dem ti Gange at overgaae alle de Spaamænd og Stjernetydere, som vare i hans ganske Rige.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
and `in' any matter of wisdom `and' understanding that the king hath sought of them, he findeth them ten hands above all the scribes, the enchanters, who `are' in all his kingdom.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in any business needing wisdom and good sense, about which the king put questions to them, he saw that they were ten times better than all the wonder-workers and users of secret arts in all his kingdom.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og dyktighet i alle bøker og visdom. Og Daniel hadde forstand på alle syner og drømmer.
18Ved slutten av tiden som kongen hadde satt til å føre dem inn, førte sjefen for hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Så de stod foran kongen.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble det funnet lys, innsikt og visdom i ham, lik Guds visdom. Din far, kong Nebukadnesar, satte ham over alle magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12Denne mannen, Daniel, som kongen hadde kalt Beltsasar, har ekstraordinær ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han tyde skriften.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
14Jeg har hørt om deg at Guds ånd er i deg, og at lys, innsikt og ekstraordinær visdom finnes hos deg.
15Nå har de vise menn og åndemanere blitt ført inn for meg, for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de kunne ikke tyde den.
10Kaldeerne svarte kongen: 'Det finnes ingen menneske på jorden som kan forklare kongens sak. Derfor har ingen stor konge eller hersker noen gang krevd noe slikt av en magiker, besverger eller kaldeer.'
11Det kongen krever, er vanskelig, og det finnes ingen som kan forklare det for kongen unntatt gudene, som ikke har sin bolig blant menneskene.'
12Dette gjorde kongen rasende og svært vred, og han beordret at alle de vise menn i Babylon skulle bli drept.
13Dekretet ble utstedt, og de vise mennene skulle bli henrettet. De lette også etter Daniel og hans venner for å henrette dem.
14Da svarte Daniel med visdom og klokskap til Arjok, lederen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å henrette de vise mennene i Babylon.
3Kongen befalte Ashpenas, øversten for hans hoffmenn, å hente noen av Israels barn, fra kongelig ætt og blant de adelige,
4unge gutter uten defekt, med et godt utseende, dyktige i all visdom, kloke i forståelse og lærenemme, og som kunne tjene i kongens palass. Han skulle lære dem kaldeernes skrifter og språk.
5Kongen fastsatte dem en daglig andel av kongens delikatesser og av vinen han drakk. Han bestemte at de skulle oppdras i tre år, slik at de etter den tid kunne stå foran kongen.
6Blant dem var av Judas barn Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han kom og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon. Før meg foran kongen, og jeg vil forklare tydningen for kongen.'
25Da førte Arjok raskt Daniel inn foran kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tydningen.'
26Kongen svarte og spurte Daniel, som også ble kalt Beltesasar: 'Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg så, og dens tydning?'
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten som kongen spør om, kan ikke de vise menn, besvergerne, magikerne eller stjernetyderne gjøre kjent for kongen.
1Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
2Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.
3Og over dem satte han tre ministre, hvorav Daniel var en. Satrapene skulle avlegge regnskap til dem, så kongen ikke skulle lide skade.
4Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
5Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
13Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
14Og de som var nærmest ham var Karshena, Shetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de syv fyrster av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt i de høyeste posisjoner i riket.
6«Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at den hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Forklar meg de synene jeg hadde i drømmen og tydningen av den!»
7Her er synene jeg så mens jeg lå på mitt leie: Jeg så et tre midt på jorden, og dets høyde var stor.
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det ble sett til jordens ende.
9Løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene. Alt levende fikk næring fra det.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos sjefen for hoffmennene.
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
11Daniel sa til vaktposten som sjefen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
21Og Daniel ble værende der til det første året av kong Kyros.
16Daniel gikk inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tydningen.
17Deretter gikk Daniel til huset sitt og gjorde saken kjent for sine venner Hananja, Misael og Asarja,
18og han ba dem om å be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med Babylons andre vise menn.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
13Så kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens delikatesser, og gjøre med dine tjenere ut fra det du ser.
14Han hørte på dem i denne saken og testet dem i ti dager.
15Etter ti dager viste det seg at de så sunnere og bedre ut enn alle de unge mennene som spiste av kongens delikatesser.
2Da befalte kongen at magikerne, besvergerne, trolldomsutøverne og kaldeerne skulle bli kalt inn for å gjøre hans drømmer kjent for ham. De kom og stilte seg framfor kongen.
48Da gjorde kongen Daniel stor og ga ham mange store gaver. Han satte ham til hersker over hele provinsen Babel og til leder for alle de vise mennene i Babel.
49Og Daniel ba kongen, og han overlot administrasjonen av provinsen Babel til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, mens Daniel ble værende ved kongens hoff.
18løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle, dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene –
8Alle kongens vise menn kom inn, men de kunne verken lese skriften eller tyde den for kongen.
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshasar. Dette ordet var sant og omhandlet en stor kamp. Han forstod ordet og mottok innsikt i visjonen.
3så, se, du er visere enn Daniel, ingen hemmeligheter er skjult for deg.