Daniel 10:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
  • 1 Mos 15:12 : 12 Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en redsel, stor og mørk, falt over ham.
  • Job 4:13 : 13 I tankenes uro fra nattens syner, da dyp søvn faller over menneskene,
  • Job 33:15 : 15 I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller på mennesker, mens de slumrer på leiet.
  • Høys 5:2 : 2 Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
  • Luk 9:32 : 32 Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet helt, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham.
  • Luk 22:45 : 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
  • 1 Mos 2:21 : 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn falle på mannen, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og fylte igjen med kjøtt der det hadde vært.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Da jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto en skikkelse som en sterk mann foran meg.

    16Og jeg hørte en menneskestemme mellom Ulai, som ropte og sa: "Gabriel, forklar denne mannen synet!"

    17Så kom han nær til der jeg sto. Da han kom, ble jeg skrekkslagen og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, for synet angår endens tid."

    18Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.

  • 84%

    14Nå er jeg kommet for å gi deg innsikt i hva som skal skje med ditt folk ved slutten av dagene, for visjonen gjelder de dager som ennå kommer.

    15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og ble stum.

    16Og se, noe som lignet en menneskesønn berørte mine lepper, så jeg åpnet min munn og talte, og sa til den som sto foran meg: 'Min herre, ved denne visjonen har min smerte vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.

    17Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For fra nå av er ingen styrke igjen i meg, og ånden er borte fra meg.'

    18Da rørte den som så ut som et menneske meg igjen og styrket meg.

    19Og han sa: 'Vær ikke redd, høyt elskede mann. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk!' Ved hans ord ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'

  • 83%

    10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og håndflatene.

    11Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp der du står, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte disse ordene til meg, sto jeg skjelvende.

    12Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.

  • 78%

    7Og jeg, Daniel, alene så visjonen, mens mennene som var med meg ikke så den. Frykt falt imidlertid på dem, så de flyktet og gjemte seg.

    8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjonen. Ingen styrke ble igjen i meg, min herlighet ble forvandlet til en skremmelse, og jeg beholdt ikke noen styrke.

  • 76%

    22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: "Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg."

    23Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.

  • 76%

    13I tankenes uro fra nattens syner, da dyp søvn faller over menneskene,

    14da rammet frykt meg og beven, og gjorde mine ben fulle av skjelving.

    15En ånd svevde over mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.

    16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens utseende; en skikkelse var foran mine øyne. Det var stillhet, og jeg hørte en stemme:

  • 3Og synet som jeg så, var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var lik de synene jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.

  • 13Hans hjerte forandres fra å være menneskelig, og la han få et dyrs hjerte, og la sju tider gå over ham.»

  • 5Til slutt kom Daniel inn foran meg, han som blir kalt Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem den hellige guders ånd bor. Jeg fortalte drømmen til ham.

  • 28Som synet av en regnbue i skyen på en regnværsdag, slik var synet av den lyse omgivelsen. Det var synet av Herrens herlighets form. Da jeg så det, falt jeg ned på mitt ansikt og hørte en stemme som talte.

  • 16Ord fra han som hører Guds ord, som vet Den Høyestes kunnskap, som ser den Allmektiges syn, som faller ned og får sine øyne åpnet.

  • 9Så så jeg, og se, en hånd var strakt ut mot meg, og se, i den var det en bokrull."

  • 27Jeg, Daniel, ble svak og lå syk i flere dager. Så reiste jeg meg og gikk i gang med kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.

  • 15I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller på mennesker, mens de slumrer på leiet.

  • 4Ord fra han som hører Guds ord, som ser den Allmektiges syn, som faller ned og får sine øyne åpnet.

  • 5Jeg løftet opp mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Uphaz om hoftene.

  • 10Jeg så i mitt hodes syn, mens jeg lå på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.

  • 71%

    1Han sa til meg: "Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så skal jeg tale med deg."

    2Da kom Ånden inn i meg mens han talte til meg, og den reiste meg opp på føttene. Jeg hørte ham som talte til meg.

  • 26Da våknet jeg opp og så; min søvn hadde vært søt for meg.

  • 8Mens de slo dem ned, ble jeg etterlatt. Jeg falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, min Herre Gud, vil du virkelig ødelegge hele Israels rest når du utøser din vrede over Jerusalem?'

  • 1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg som en mann som blir vekket fra søvnen.

  • 3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.

  • 8Men du har sagt i mine ører, og jeg hørte lyden av dine ord.

  • 8Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?»

  • 8Jeg, Johannes, er den som så og hørte dette. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.

  • 6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.

  • 21Mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i det første synet, hurtig og nådde meg ved kveldofferet.

  • 10Han sa til meg: "Menneskesønn, ta alle mine ord som jeg taler til deg i ditt hjerte, og hør dem med dine ører."

  • 15Jeg, Daniel, ble dypt bedrøvet i min ånd inne i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.

  • 31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet den Høyeste, priste og æret Ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.

  • 4Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.

  • 6Og jeg hørte en tale til meg fra templet, og en mann sto ved siden av meg.