Daniel 3:6
Men den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i den brennende ildovnen.»
Men den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i den brennende ildovnen.»
Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen.
Men den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.
Men den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.
Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i en brennende ildovn.
Den som ikke faller ned og tilber, skal med en gang kastes i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal samme time kastes midt i en brennende ildovn.
Den som ikke faller ned og tilber, skal i samme øyeblikk kastes i den brennende ildovnen.
Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i den brennende ildovnen.
Den som ikke faller ned og tilber, skal øyeblikkelig bli kastet i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal umiddelbart kastes midt i en brennende ildovn.
Den som ikke faller ned og tilber, skal øyeblikkelig bli kastet i en brennende ildovn.
Whoever does not fall down and worship will immediately be thrown into a blazing fiery furnace.'
Den som ikke faller ned og tilber, skal straks bli kastet i den brennende ildovnen.»
Og hvo, som ikke nedfalder og tilbeder, han skal i den samme Time kastes midt i den gloende brændende Ovn.
And whoso falleth not down and worshippeth shall the same hour be cast into the midst of a burning fiery furnace.
Den som ikke faller ned og tilber, skal straks bli kastet inn i en brennende ildovn.
And whoever does not fall down and worship shall be cast the same hour into the midst of a burning fiery furnace.
And whoso falleth not down and worshippeth shall the same hour be cast into the midst of a burning fiery furnace.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes midt i en brennende ildovn.
Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes inn i en brennende ovn.'
Den som ikke faller ned og tilber, skal samme time bli kastet inn i en brennende ildovn.
Den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund bli kastet i en brennende ovn.
Who so then falleth not downe and boweth himself, shal euen the same houre be cast in to an hote burnynge ouen.
And whosoeuer falleth not downe & worshippeth, shall the same houre bee cast into the middes of an hote fierie fornace.
Whoso then falleth not downe & worshippeth, shall euen the same houre be cast into the mids of a hot firie fornace.
And whoso falleth not down and worshippeth shall the same hour be cast into the midst of a burning fiery furnace.
and whoever doesn't fall down and worships shall the same hour be cast into the midst of a burning fiery furnace.
and whoso doth not fall down and do obeisance, in that hour he is cast into the midst of a burning fiery furnace.'
and whoso falleth not down and worshippeth shall the same hour be cast into the midst of a burning fiery furnace.
and whoso falleth not down and worshippeth shall the same hour be cast into the midst of a burning fiery furnace.
And anyone not falling down and worshipping will that same hour be put into a burning and flaming fire.
and whoever doesn't fall down and worship shall the same hour be cast into the midst of a burning fiery furnace.
Whoever does not bow down and pay homage will immediately be thrown into the midst of a furnace of blazing fire!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så snart alle folk hørte lyden av hornet, fløyten, harpen, lyren, triangelen og alle slags musikkinstrumenter, falt alle folk, nasjoner og språk ned og tilba billedstøtten av gull som kong Nebukadnesar hadde reist.
8Men straks etterpå kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Leve kongen for evig!
10Kongen har gitt en befaling om at enhver som hører lyden av hornet, fløyten, harpen, lyren, triangelen, sekkepipen og alle slags musikkinstrumenter, skal falle ned og tilbe billedstøtten av gull.
11Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
12Men det finnes noen jødiske menn, som du har satt til å styre Babylonprovinsen: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene ærer ikke deg, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke billedstøtten du har reist.
13Da ble Nebukadnesar fylt av raseri og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram for ham.
14Nebukadnesar sa til dem: «Er det med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud eller tilber billedstøtten jeg har reist?
15Nå, hvis dere er villige til å falle ned og tilbe billedstøtten jeg har laget når dere hører lyden av hornet, fløyten, harpen, lyren, triangelen og alle slags musikkinstrumenter, da er alt godt. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvilken gud kan da redde dere fra min hånd?
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: «Nebukadnesar, vi behøver ikke svare deg på dette.
17Om det skjer, så er vår Gud, som vi tjener, i stand til å redde oss fra ildovnen og fra din hånd, konge.
18Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe billedstøtten du har reist.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, og hans ansikt ble fordreid. Han ga ordre om at ovnen skulle gjøres sju ganger varmere enn vanlig.
20Deretter befalte han noen sterke menn fra hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21Så ble disse mennene bundet med kappene, tunikaene, hattene og andre klær og kastet i den brennende ildovnen.
22Fordi kongens befaling var så hastig, og ovnen var blitt overopphetet, ble mennene som kastet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego inn, drept av flammene.
23Men de tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.
24Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen. Han reiste seg i hast og spurte rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?» De svarte: «Jo, det stemmer, konge.»
25Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring midt i ilden, og ingen skade har skjedd dem. Den fjerde ser ut som en gudssønn.»
26Da gikk Nebukadnesar nærmere åpningen til den brennende ildovnen og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere av Den Høyeste Gud, kom ut og kom hit!» Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kom ut fra ilden.
27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennenes kropper. Ikke et hår på hodet var svidd, og klærne deres var uskadde, og det luktet ikke brent av dem.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: «Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere! De stolte på ham, trosset kongens ord og overga kroppene sine heller enn å tjene eller tilbe noen gud unntatt sin egen Gud.
29Jeg gir en befaling om at hver den som taler respektløst mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, hvilket folk, nasjon eller hvilket språk det enn er, skal hogges i stykker, og husene deres skal bli til en ruinhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde på denne måten.»
30Så gav kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego høyere rang i Babylonprovinsen.
1Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babylon.
2Kong Nebukadnesar samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsens myndigheter til innvielsen av den billedstøtten han hadde reist.
3Da samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsens myndigheter seg, og de sto foran den billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
4Og en herold ropte kraftig: «Til dere blir det kunngjort, dere folk, nasjoner og språk:
5Når dere hører lyden av hornet, fløyten, harpen, lyren, triangelen, sekkepipen og alle slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe billedstøtten av gull som kong Nebukadnesar har reist.
46Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden og tilbad Daniel. Han befalte også at det skulle bæres fram gaver og røkelse for ham.
7Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
16Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet den Høyeste, priste og æret Ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
12Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
13De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
4De drakk vin og lovpriste gudene av gull og sølv, bronse, jern, tre og stein.
5I det samme øyeblikket kom det fram fingre av en menneskehånd, og de skrev på kalken på veggen i kongens palass, opplyst av lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
9og sa til ham: «Dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og tilber meg.»
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Så de stod foran kongen.
28Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: «Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg!
9En tredje engel fulgte dem, og sa med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar dets merke på pannen eller hånden,
15Så blir det til brensel for mennesker; han tar noe av det og varmer seg, han tenner også og baker brød. Men han lager også en gud og tilber den, han lager en utskåret bilde og bøyer seg for det.
17Resterende gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: Redd meg, for du er min gud.
12Dette gjorde kongen rasende og svært vred, og han beordret at alle de vise menn i Babylon skulle bli drept.
35Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
36'Dette var drømmen, og nå skal vi gi kongen tydningen.
6De som strør ut gull fra en pung og veier sølv på en vekt, de hyrer en gullsmed for å lage en gud, de faller ned og tilber.