Daniel 4:10
Jeg så i mitt hodes syn, mens jeg lå på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
Jeg så i mitt hodes syn, mens jeg lå på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
Dette var synene jeg hadde på mitt leie: Jeg så – se, et tre stod midt på jorden, og det var meget høyt.
I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg: Se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
I synene jeg hadde mens jeg lå på mitt leie, så jeg en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen.
Dette var synene i mitt hode mens jeg lå på min seng: Jeg så, og se, et tre stod midt på jorden, og dets høyde var stor.
Slik var visjonene i hodet mitt mens jeg lå i sengen: jeg så, og se, et tre midt på jorden som strakte seg opp til himmelen.
Og dette er synene som kom i mitt hode på mitt leie: Jeg så, og se, det var et tre midt i landet, og det var veldig høyt.
Jeg så i de synene jeg hadde på sengen, og se, en hellig budbærer steg ned fra himmelen.
Dette var synene i mitt hode da jeg lå på mitt leie: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og dets høyde var stor.
Slik så synerne ut for meg mens jeg lå i sengen: Jeg så et tre midt på jorden med en stor høyde.
Dette var synene i mitt hode da jeg lå på mitt leie: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og dets høyde var stor.
In the visions I saw while lying on my bed, I looked, and there was a watcher, a holy one, coming down from heaven.
Jeg så i mine drømmevisjoner mens jeg lå på sengen, og se, en hellig vokter steg ned fra himmelen.
Og (disse ere) de Syner, (som vare) i mit Hoved paa mit Leie: Jeg saae, og see, der var et Træ midt i Landet, og det var meget høit.
Thus were the visions of mine head in my bed; I saw, and behold a tree in the midst of the earth, and the height thereof was great.
Og slik var synene i hodet mitt mens jeg lå på leiet: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og høyden var stor.
These were the visions of my head upon my bed: I saw, and behold, a tree in the midst of the earth, and its height was great.
Thus were the visions of mine head in my bed; I saw, and behold a tree in the midst of the earth, and the height thereof was great.
Dette var synene i mitt hode mens jeg lå på sengen: Jeg så, og se, et tre midt på jorden, og høyden var stor.
Dette var synene i mitt hode på sengen: jeg så et tre midt på jorden, og dets høyde var stor.
Dette var synene i mitt hode på min seng: Jeg så, og se, et tre i jordens midte; og høyden var stor.
På min seng så jeg et syn: Der var et tre midt på jorden, og det var veldig høyt.
I sawe a vision in my heade vpon my bed: and beholde, there stode a tre vpon the grounde,
(4:7) Thus were the visions of mine head in my bed; beholde, I sawe a tree in the middes of the earth and the height thereof was great:
Thus were the visions of my head vpon my bed: And behold, I saw a tree in the mids of the earth, and the heyght therof was great,
Thus [were] the visions of mine head in my bed; I saw, and behold a tree in the midst of the earth, and the height thereof [was] great.
Thus were the visions of my head on my bed: I saw, and, behold, a tree in the midst of the earth; and the height of it was great.
As to the visions of my head on my bed, I was looking, and lo, a tree in the midst of the earth, and its height `is' great:
Thus were the visions of my head upon my bed: I saw, and, behold, a tree in the midst of the earth; and the height thereof was great.
Thus were the visions of my head upon my bed: I saw, and, behold, a tree in the midst of the earth; and the height thereof was great.
On my bed I saw a vision: there was a tree in the middle of the earth, and it was very high.
Thus were the visions of my head on my bed: I saw, and behold, a tree in the midst of the earth; and its height was great.
Here are the visions of my mind while I was on my bed. While I was watching, there was a tree in the middle of the land. It was enormously tall.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle, dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene –
19det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
20Kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg ned treet og ødelegg det, men la rotstammen stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med markens dyr, inntil sju tider er gått over det»
21Dette er tydningen, konge, og dette er avgjørelsen som er kommet fra den Høyeste over min herre kongen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene og bli våt av himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg inntil du innser at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
23Kommanderingen om å la rotstammen av treet bli igjen betyr at ditt rike skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag. Bryt av fra dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige! Kanskje din fred kan forlenges.
11Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
12Men la roten og stammen bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant gresset på marken. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med dyrene blant markens planter!
13Hans hjerte forandres fra å være menneskelig, og la han få et dyrs hjerte, og la sju tider gå over ham.»
14Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Beltsasar, si tydningen, for ingen av de vise menn i mitt rike kan forklare meg tydningen. Men du kan, for den hellige guders ånd er i deg.
4Da kom magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene inn. Jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke tyde den for meg.
5Til slutt kom Daniel inn foran meg, han som blir kalt Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem den hellige guders ånd bor. Jeg fortalte drømmen til ham.
6«Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at den hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Forklar meg de synene jeg hadde i drømmen og tydningen av den!»
7Her er synene jeg så mens jeg lå på mitt leie: Jeg så et tre midt på jorden, og dets høyde var stor.
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det ble sett til jordens ende.
9Løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene. Alt levende fikk næring fra det.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene du hadde på din seng, er dette:
29Mens du, konge, lå på din seng, steg det opp tanker om hva som vil finne sted i framtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort det kjent for deg.
30Men dette mysteriet ble ikke åpenbart for meg på grunn av visdom jeg har mer enn noen andre levende, men for at tydningen skal bli gjort kjent for kongen, og du skal forstå tankene i ditt hjerte.
31'Du, konge, så, og se, der var en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var meget stor, strålte med en usedvanlig glans og stod foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.
4Vann fikk den til å vokse, dypets floder flyttet seg rundt der den ble plantet og sendte vannet sitt ut til alle markens trær.
5Derfor ble dens høyde større enn alle feltets trær, og dens grener ble mange og lange på grunn av det rikelige vannet som strømmet til.
6I dens grener laget alle himmelens fugler rede, og under dens grener fødte alle dyrene på marken ungene sine, og i dens skygge bodde mange folkeslag.
7Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
8Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
9Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
36'Dette var drømmen, og nå skal vi gi kongen tydningen.
45Slik du så at en stein ble hogd ut av fjellet, men ikke med hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje i framtiden. Drømmen er sann, og dens tydning er troverdig.'
26Etter tolv måneder, mens han gikk på taket av det kongelige palass i Babylon,
27talte kongen og sa: «Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som en kongelig bolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?»
28Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: «Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg!
13I tankenes uro fra nattens syner, da dyp søvn faller over menneskene,
3Kongen sa til dem: 'Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.'
9Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
1I det første året av kong Belsasar i Babylon hadde Daniel en drøm og syner fra sitt hode mens han lå i sengen. Deretter skrev han ned drømmen og fortalte hovedpoengene.
26Kongen svarte og spurte Daniel, som også ble kalt Beltesasar: 'Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg så, og dens tydning?'
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet den Høyeste, priste og æret Ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
1I det andre året av kong Nebukadnesars regjering, drømte Nebukadnesar noen drømmer som uroet hans ånd, og søvnen forlot ham.
10Du ryddet plass for den, den slo rot og fylte landet.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som en bygning som lignet en by mot sør.
16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens utseende; en skikkelse var foran mine øyne. Det var stillhet, og jeg hørte en stemme:
5Kongen svarte kaldeerne: 'Min beslutning er fast: Hvis dere ikke gjør kjent for meg drømmen og dens tydning, skal dere bli hogd i stykker, og deres hus skal bli til søppelhauger.'
15Jeg, Daniel, ble dypt bedrøvet i min ånd inne i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
18Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, vokste høyt over tykke grener, og dens stolthet var synlig på grunn av dens rikdom på kvister.
1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg som en mann som blir vekket fra søvnen.