Daniel 4:14
Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
Han ropte med stor kraft: 'Fell treet og hogg av grenene, riv av bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen og fuglene fra grenene.'
Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
This decision is by the decree of the watchers and the sentence by the command of the holy ones, in order that the living may know that the Most High is sovereign over the kingdoms of men, and He gives them to whomever He will and sets the lowliest of men over them.
Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
som raabte med Vælde og sagde saa: Hugger Træet om og afhugger dets Grene, afriver dets Blade og bortspreder dets Frugt, at Dyrene, (som ligge) derunder, maae fare bort, og Fuglene fra dets Grene.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene, rist av bladene og spred frukten! La dyrene flykte fra under det, og fuglene fra grenene.
He cried aloud, and said this, 'Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit; let the beasts get away from under it, and the birds from its branches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
Han ropte med høy røst og sa: Hogd ned treet og kapp av dets grener, rist av bladene og spred frukten, la dyrene flykte fra under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
Som ropte med høy røst; og dette er hva han sa: La treet bli hogget ned og dets greiner bli brutt av; la løvet bli tatt av og frukten spredt i alle retninger: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets greiner.
and cryed mightely, sayenge: Hew downe the tre, breake off his braunches, shake of his leaues, and scatre his frute abrode: that all the beestes maye get them awaye from vnder him, and the foules from his braunches.
(4:11) And cried aloude, and said thus, Hew downe the tree, and breake off his branches: shake off his leaues, and scatter his fruite, that the beastes may flee from vnder it, and the foules from his branches.
And cryed mightily, saying thus: Hew downe the tree, breake of his braunches, shake of his leaues, & scatter his fruite abroade: that the beastes may get them away from vnder hym, and the foules from his braunches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He is calling mightily, and thus hath said, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its budding, move away let the beast from under it, and the birds from off its branches;
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
Crying out with a loud voice; and this is what he said: Let the tree be cut down and its branches broken off; let its leaves be taken off and its fruit sent in every direction: let the beasts get away from under it and the birds from its branches:
He cried aloud, and said thus, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He called out loudly as follows:‘Chop down the tree and lop off its branches! Strip off its foliage and scatter its fruit! Let the animals flee from under it and the birds from its branches!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Beltsasar, si tydningen, for ingen av de vise menn i mitt rike kan forklare meg tydningen. Men du kan, for den hellige guders ånd er i deg.
16Da ble Daniel, som kalles Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker skremte ham. Men kongen svarte og sa: «Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte og sa: «Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere!»
20Kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg ned treet og ødelegg det, men la rotstammen stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med markens dyr, inntil sju tider er gått over det»
21Dette er tydningen, konge, og dette er avgjørelsen som er kommet fra den Høyeste over min herre kongen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene og bli våt av himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg inntil du innser at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
23Kommanderingen om å la rotstammen av treet bli igjen betyr at ditt rike skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag. Bryt av fra dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige! Kanskje din fred kan forlenges.
25Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
26Etter tolv måneder, mens han gikk på taket av det kongelige palass i Babylon,
10Jeg så i mitt hodes syn, mens jeg lå på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
11Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
12Men la roten og stammen bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant gresset på marken. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med dyrene blant markens planter!
13Hans hjerte forandres fra å være menneskelig, og la han få et dyrs hjerte, og la sju tider gå over ham.»
5Derfor ble dens høyde større enn alle feltets trær, og dens grener ble mange og lange på grunn av det rikelige vannet som strømmet til.
6I dens grener laget alle himmelens fugler rede, og under dens grener fødte alle dyrene på marken ungene sine, og i dens skygge bodde mange folkeslag.
7Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
8Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
9Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
11ga jeg den i hendene på den mektige blant nasjonene. Han skal behandle den etter dens ondskap. Jeg drev den ut.
12Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
13Alle himmelens fugler slo seg ned på dens fallne trestamme, og alle markens dyr var blant dens boughs.
14Dette skjedde for at ingen andre trær som vokser ved vann, skulle bli så høye og strekke sine topper opp mellom de tette grenene. Ingen som drikker av det store vannet, skal stå i deres høyde. De er alle gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
16Under vil røttene hans tørke ut, og ovenfra vil hans grener visne.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den lykkes? Vil han ikke rive opp dens røtter og klippe av dens frukt, slik at den tørker? Alle de nye skuddene vil tørke. Det vil ikke trenges noen stor styrke eller mange mennesker for å fjerne den.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra toppen av det høye sedertreet og plante det selv. Jeg vil bryte av en ung, frisk kvist fra toppen og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal bære grener og gi frukt og bli til en praktfull seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har bøyd det høye treet og hevet opp det lave treet, tørket ut det friske treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg har gjort det.
7De har gjort min vinranke til en ødemark og min fikentre til fliser; de har helt strippet den og kastet den bort, grenene dens er blitt hvite.
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, vokste høyt over tykke grener, og dens stolthet var synlig på grunn av dens rikdom på kvister.
12Men den ble løsnet i vrede, kastet til jorden, og østenvinden tørket opp dens frukt. Dens sterke stenger ble revet av, tørket opp, og ild fortærte dem.
4Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til Kanaans land og plantet den i byen med kjøpmenn.
2Klag, dere sypresser, for sederen er falt, de mektige er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den ugjennomtrengelige skogen er felt.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet den Høyeste, priste og æret Ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
5For før høsten, når blomstringen er over og druen modner, vil grenene bli kuttet med kniver, og de ranker blir fjernet.
6De vil bli liggende sammen for rovfuglene i fjellet og alle landets dyr. Rovfuglen skal være over dem om sommeren, og alle landets dyr om vinteren.
34Han skal hugge ned skogens kratt med jernet, og Libanon faller ved den mektiges hånd.
16Da den falt, fikk jeg folkeslagene til å skjelve ved lyden av dens fall da jeg sendte den ned til Sheol med dem som går ned i graven. I jordens dyp ble alle Edens trær, de utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, lettet.
14Han hugger sig sedertrær, tar en sypress eller en eik og lar den bli sterk blant trærne i skogen. Han planter en furu, og regnet gjør den stor.
8Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
10For den befestede byen skal være ensom, en forlatt bolig, en ørken. Der skal kalven beite, og der skal den legge seg ned og fortære dens greiner.
6Det vokste opp og ble en svaktvoksende vinranke, lav av vekst, som vendte sine grener mot ørnen, men hadde sine røtter under seg. Den ble til en vinranke som skjøt skudd og spredte sine greiner.
10Da sa trærne til fikentreet: 'Kom du og bli vår konge!'
11Men fikentreet svarte dem: 'Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og så stå og sveve over trærne?'
8Om røttene eldes i jorden og stammen dør i støvet,
4Alle himmelens hærskarer skal råtne bort, himlene skal rulles sammen som en bokrull. Alle deres hærskarer skal falle som vissent løv fra vinstokken og som visnende fiken fra fikentreet.
14Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
7vil jeg hellige over deg ødeleggere, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
33Som en vinstokk vil han riste av sine umodne druer, som et oliventre vil han kaste av sin blomst.
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor alle andre trær, grenen som er blant skogens trær?