Kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg ned treet og ødelegg det, men la rotstammen stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med markens dyr, inntil sju tider er gått over det»
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.
Det treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde rakk opp til himmelen, og som alle på jorden kunne se,
Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
Det treet som du så, som vokste seg stort og kraftig, og hvis høyde nådde himmelen og fylte hele jorden,
Kongen så en hellig budbærer stige ned fra himmelen og si: Hogge ned treet og ødelegge det, men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, i markens gress. La himmelens dugg omdrive det, og la dets del være med dyrene i markens gress, inntil syv tider går over.
Treet som du så, som vokste og ble sterkt så det nådde himmelen, og kunne sees over hele jorden,
Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
Treet som du så, som vokste og ble sterkt så det nådde himmelen, og kunne sees over hele jorden,
And you saw a watcher, a holy one, coming down from heaven and saying: ‘Cut down the tree and destroy it, but leave the stump with its roots bound with iron and bronze in the tender grass of the field. Let it be drenched with the dew of heaven, and let it live with the animals of the field until seven periods of time pass over it.’
Kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben med røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter, til sju tider går over det.
Det Træ, som du haver seet, som var stort og stærkt, og hvis Høide rakte til Himmelen, og som saaes over al Jorden,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som syntes over hele jorden,
The tree that you saw, which grew and was strong, whose height reached unto heaven, and its sight to all the earth,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
Treet som du så, som vokste og ble så sterkt, hvis høyde nådde himmelen og det var synlig til hele jorden,
Treet du så, som ble stort og sterkt, og hvis høyde nådde himlene, og som ble sett over hele jorden,
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde himmelen, og som kunne sees av hele jorden;
Treet som du så, som ble høyt og sterkt, og strekte seg opp til himmelen og kunne ses fra jordens ender;
As for the tre that thou sawest which was so greate & mightie, whose heyth reached vnto the heauen, and his bredth in to all the worlde:
(4:17) The tree that thou sawest, which was great and mightie, whose height reached vnto the heauen, and the sight thereof through all the world,
As for the tree that thou sawest, which was great and mightie, whose heyght reached vnto the heauen, and the sight therof through all the world,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree that you saw, which grew, and was strong, whose height reached to the sky, and the sight of it to all the earth;
The tree that thou hast seen, that hath become great and strong, and its height doth reach to the heavens, and its vision to all the land,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree which you saw, which became tall and strong, stretching up to heaven and seen from the ends of the earth;
The tree that you saw, which grew, and was strong, whose height reached to the sky, and its sight to all the earth;
The tree that you saw that grew large and strong, whose top reached to the sky, and which could be seen in all the land,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene. Alt levende fikk næring fra det.
10Jeg så i mitt hodes syn, mens jeg lå på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
11Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
12Men la roten og stammen bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant gresset på marken. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med dyrene blant markens planter!
13Hans hjerte forandres fra å være menneskelig, og la han få et dyrs hjerte, og la sju tider gå over ham.»
14Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Beltsasar, si tydningen, for ingen av de vise menn i mitt rike kan forklare meg tydningen. Men du kan, for den hellige guders ånd er i deg.
21Dette er tydningen, konge, og dette er avgjørelsen som er kommet fra den Høyeste over min herre kongen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene og bli våt av himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg inntil du innser at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
23Kommanderingen om å la rotstammen av treet bli igjen betyr at ditt rike skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag. Bryt av fra dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige! Kanskje din fred kan forlenges.
3Se, Assur er som en sedertid på Libanon, vakker med grener som gir skygge, høy og med imponerende krone blant de tette grenene.
4Vann fikk den til å vokse, dypets floder flyttet seg rundt der den ble plantet og sendte vannet sitt ut til alle markens trær.
5Derfor ble dens høyde større enn alle feltets trær, og dens grener ble mange og lange på grunn av det rikelige vannet som strømmet til.
6I dens grener laget alle himmelens fugler rede, og under dens grener fødte alle dyrene på marken ungene sine, og i dens skygge bodde mange folkeslag.
7Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
8Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
9Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
26Etter tolv måneder, mens han gikk på taket av det kongelige palass i Babylon,
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, vokste høyt over tykke grener, og dens stolthet var synlig på grunn av dens rikdom på kvister.
4Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til Kanaans land og plantet den i byen med kjøpmenn.
5Så tok han av spermens etterkommere og satte det i en fruktbar mark, ved mange vann, og plantet det som et piletre.
6Det vokste opp og ble en svaktvoksende vinranke, lav av vekst, som vendte sine grener mot ørnen, men hadde sine røtter under seg. Den ble til en vinranke som skjøt skudd og spredte sine greiner.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og mye fjær. Se, denne vinranken bøyde sine røtter mot ham og strakte sine grener mot ham for å bli vannet fra de bedene der den var plantet.
8Den var plantet i en fruktbar mark, ved mange vann, for å bære grener og gi frukt og bli en praktfull vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den lykkes? Vil han ikke rive opp dens røtter og klippe av dens frukt, slik at den tørker? Alle de nye skuddene vil tørke. Det vil ikke trenges noen stor styrke eller mange mennesker for å fjerne den.
45Slik du så at en stein ble hogd ut av fjellet, men ikke med hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje i framtiden. Drømmen er sann, og dens tydning er troverdig.'
31'Du, konge, så, og se, der var en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var meget stor, strålte med en usedvanlig glans og stod foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.
10Du ryddet plass for den, den slo rot og fylte landet.
18løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle, dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene –
19det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra toppen av det høye sedertreet og plante det selv. Jeg vil bryte av en ung, frisk kvist fra toppen og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal bære grener og gi frukt og bli til en praktfull seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har bøyd det høye treet og hevet opp det lave treet, tørket ut det friske treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg har gjort det.
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det kaster ut store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.
34Mens du så på, ble en stein hogd ut, men ikke av menneskehender, og den slo billedstøtten på føttene som var av jern og leire og knuste dem.
35Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
36'Dette var drømmen, og nå skal vi gi kongen tydningen.
13Alle himmelens fugler slo seg ned på dens fallne trestamme, og alle markens dyr var blant dens boughs.
14Dette skjedde for at ingen andre trær som vokser ved vann, skulle bli så høye og strekke sine topper opp mellom de tette grenene. Ingen som drikker av det store vannet, skal stå i deres høyde. De er alle gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet den Høyeste, priste og æret Ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
8Om røttene eldes i jorden og stammen dør i støvet,
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene du hadde på din seng, er dette:
28Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: «Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg!
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stige opp fra jorden.
29Så fortalte han dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle trær.
5Til slutt kom Daniel inn foran meg, han som blir kalt Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem den hellige guders ånd bor. Jeg fortalte drømmen til ham.
32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.»
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle Hans gjerninger er rettferdige, og Hans veier er rette. De som vandrer i stolthet, kan Han ydmyke.