30Det samme øyeblikket ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, åt gress som oksene, og hans kropp ble våt av himmelens dugg til hans hår vokste som ørnenes fjær og hans negler ble som fuglenes klør.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet den Høyeste, priste og æret Ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes som ingenting. Han gjør som Han vil med hærskaren i himmelen og blant dem som bor på jorden. Ingen kan stoppe Hans hånd eller si til Ham: Hva gjør du?
33På den tiden vendte min forstand tilbake til meg. For mitt rike kom også min herlighet, ære og prakt tilbake til meg. Mine rådsmedlemmer og stormenn oppsøkte meg, og jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og enda større storhet ble lagt til meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle Hans gjerninger er rettferdige, og Hans veier er rette. De som vandrer i stolthet, kan Han ydmyke.