Daniel 6:17
En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, slik at ingenting skulle kunne endres angående Daniel.
En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, slik at ingenting skulle kunne endres angående Daniel.
Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
Da gav kongen ordre, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han skal frelse deg.
Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.'
En stein ble brakt, og lagt på munnens åpning til hulen; og kongen satte sin signetring, og sine herrers segl, for at hensikten ikke skulle forandres med Daniel.
Og en stein ble brakt og lagt på inngangen til hulen; kongen forseglet den med sitt eget segl og med lordenes segl, så hensikten ikke skulle kunne endres angående Daniel.
Da befalte kongen at Daniel skulle bli hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Må din Gud, som du stadig dyrker, redde deg.
Så ga kongen ordre, og Daniel ble hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Måtte din Gud, som du tjener uavbrutt, redde deg!"
Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
En stein ble ført og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglede den med sitt eget segl og med seglen til sine embetsmenn, slik at bestemmelsen angående Daniel ikke kunne endres.
Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
So the king gave the command, and they brought Daniel and threw him into the lions’ den. The king said to Daniel, 'May your God, whom you continually serve, rescue you!'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: 'Din Gud, som du stadig tjener, han får redde deg.'
Da befoel Kongen, og de fremførte Daniel og kastede (ham) i Løvekulen. Kongen svarede og sagde til Daniel: Din Gud, som du stedse ærer, han skal udfrie dig.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that the purpose might not be changed concerning niel.
Og en stein ble brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med seglet til sine stormenn, så beslutningen om Daniel ikke kunne endres.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords, so that the purpose concerning Daniel might not be changed.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that the purpose might not be changed concerning Daniel.
En stein ble brakt og lagt over munningen av hulen; og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at ingenting kunne endres angående Daniel.
En stein ble ført frem og plassert over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt signetring og med signetringen til sine stormenn, slik at beslutningen om Daniel ikke skulle kunne endres.
Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel.
Da ga kongen ordre, og de tok Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil beskytte deg.
And there was brought a stone, and layed vpon the hole of the denne: this the kynge sealed with his owne rynge, and with ye signet of his prynces: that the kynges commaundement concernynge Daniel, shulde not be broken.
And a stone was brought, and layed vpon the mouth of the denne, and the King sealed it with his owne signet, and with the signet of his princes, that the purpose might not be changed, concerning Daniel.
And there was brought a stone, & laide vpon ye mouth of the denne, this the king sealed with his owne ring and with the signet of his princes, that the purpose concerning Daniel should not be chaunged.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that the purpose might not be changed concerning Daniel.
A stone was brought, and laid on the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
And a stone hath been brought and placed at the mouth of the den, and the king hath sealed it with his signet, and with the signet of his great men, that the purpose be not changed concerning Daniel.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
Then the king gave the order, and they took Daniel and put him into the lions' hole. The king made answer and said to Daniel, Your God, whose servant you are at all times, will keep you safe.
A stone was brought, and laid on the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
Then a stone was brought and placed over the opening to the den. The king sealed it with his signet ring and with those of his nobles so that nothing could be changed with regard to Daniel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
5Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6Så sa mennene: "Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det er i forhold til hans Guds lov."
7Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
8Alle rikets ministre, prefekter, satraper, rådgivere og guvernører har rådført seg om å utstede et kongelig dekret og fastsette en lov som sier at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, skal bli kastet i løvehulen.
9Derfor, konge, stadfest dette forbudet og skriv det ned, slik at det ikke kan endres, i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
10Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
11Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
12Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
13De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
14Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
15Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
16Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
18Kongen gikk deretter til sitt palass, fastet hele natten, og ingen underholdning ble brakt til ham. Søvnen forlot ham.
19Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
20Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorgfull stemme: "Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du tjener trofast, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
21Da svarte Daniel kongen: "Kongen, måtte du leve evig!
22Min Gud sendte sin engel, og han stengte løvenes gap slik at de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig foran ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt."
23Da ble kongen svært glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
24Kongen befalte at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, sammen med deres koner og barn. Før de nådde bunnen av hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle deres ben.
25Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
26Jeg utsteder en befaling om at i hele mitt rikes herredømme skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, som varer for evig. Hans rike skal aldri ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
27Han frelser og redder, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, for han har frelst Daniel fra løvenes klør.
28Så gikk det godt for Daniel under Darius' styre og under Kyros, perserens, kongerike.
1Da ga kong Darius en befaling, og de søkte i biblioteket der skattene ble oppbevart i Babylon.
45Slik du så at en stein ble hogd ut av fjellet, men ikke med hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje i framtiden. Drømmen er sann, og dens tydning er troverdig.'
15Han spurte Arjok, kongens offiser: 'Hvorfor er dette dekretet fra kongen så hastig?' Så forklarte Arjok saken til Daniel.
16Daniel gikk inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tydningen.
17Deretter gikk Daniel til huset sitt og gjorde saken kjent for sine venner Hananja, Misael og Asarja,
18og han ba dem om å be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med Babylons andre vise menn.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
9Han sa: «Gå, Daniel, for disse ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.»
17Da svarte Daniel kongen: 'Behold dine gaver for deg selv, og gi dine belønninger til andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og fortelle hva den betyr.
36'Dette var drømmen, og nå skal vi gi kongen tydningen.
8Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
1Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
2Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.
12Dette gjorde kongen rasende og svært vred, og han beordret at alle de vise menn i Babylon skulle bli drept.
13Dekretet ble utstedt, og de vise mennene skulle bli henrettet. De lette også etter Daniel og hans venner for å henrette dem.
12Denne mannen, Daniel, som kongen hadde kalt Beltsasar, har ekstraordinær ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han tyde skriften.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
26Kongen svarte og spurte Daniel, som også ble kalt Beltesasar: 'Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg så, og dens tydning?'
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten som kongen spør om, kan ikke de vise menn, besvergerne, magikerne eller stjernetyderne gjøre kjent for kongen.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han kom og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon. Før meg foran kongen, og jeg vil forklare tydningen for kongen.'
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag. Bryt av fra dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige! Kanskje din fred kan forlenges.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: «Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere! De stolte på ham, trosset kongens ord og overga kroppene sine heller enn å tjene eller tilbe noen gud unntatt sin egen Gud.
49Og Daniel ba kongen, og han overlot administrasjonen av provinsen Babel til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, mens Daniel ble værende ved kongens hoff.
18Ved slutten av tiden som kongen hadde satt til å føre dem inn, førte sjefen for hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
47Kongen svarte Daniel og sa: 'Sannelig, deres Gud er guders Gud og kongers herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.'