Daniel 6:24
Kongen befalte at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, sammen med deres koner og barn. Før de nådde bunnen av hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle deres ben.
Kongen befalte at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, sammen med deres koner og barn. Før de nådde bunnen av hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle deres ben.
Deretter gav kongen ordre, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, barna deres og konene deres. Løvene fikk straks overtaket på dem og knuste alle knoklene deres før de nådde bunnen av hulen.
Da ble kongen meget glad og bød at Daniel skulle hentes opp av hulen. Daniel ble løftet opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Daniel ble hentet opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.
Kongen ble svært glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Da Daniel ble løftet opp, ble det ikke funnet noen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
Så befalte kongen, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem, og brøt alle deres ben i stykker før de nådde bunnen av hulen.
Da befalte kongen, og de brakte mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, både dem, deres barn og deres kvinner; og løvene angrep dem brutalt, og brakk alle benene deres i stykker før de nådde bunnen av hulen.
Kongen ble veldig glad og beordret at Daniel skulle bli trukket opp fra hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
Kongen ble veldig glad og ga ordre om at Daniel skulle tas opp fra hulen. Ingen skade ble funnet på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
Kongen befalte videre at de menn som hadde anklaget Daniel, sammen med deres barn og hustruer, skulle hentes, og de kastet dem i løvehulen. Løvene tok dem med makt og knuste alle deres ben da de nådde bunnen.
Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
At the king’s command, the men who had falsely accused Daniel were brought and thrown into the lions' den, along with their wives and children. Before they reached the floor of the den, the lions overpowered them and crushed all their bones.
Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle trekkes opp av hulen. Så Daniel ble trukket opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
Da blev Kongen ganske glad derfor og sagde, at man skulde drage Daniel op af Kulen; og man drog Daniel op af Kulen, og der blev ingen Skade funden paa ham, thi han troede paa sin Gud.
And the king commanded, and they brought those men which had accused niel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces or ever they came at the bottom of the den.
Og kongen befalte, og de brakte de menn som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner, og løvene overvant dem og knuste alle deres ben før de nådde bunnen av hulen.
And the king commanded, and they brought those men who had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions overpowered them and broke all their bones in pieces before they came to the bottom of the den.
And the king commanded, and they brought those men which had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces or ever they came at the bottom of the den.
Kongen befalte, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene fikk makt over dem og brøt alle deres ben i stykker, før de nådde bunnen av hulen.
Kongen beordret at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres sønner og konene deres; og før de nådde bunnen av hulen, fikk løvene makt over dem og knuste alle deres bein.
Og kongen befalte at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, de og deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein før de nådde bunnen av hulen.
Da ble kongen svært glad og ga ordre om å løfte Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble løftet ut av hulen, og det ble funnet at han var uskadd, fordi han hadde tro på sin Gud.
And the king commanded, and they brought those men that had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
And the king commanded, and they brought those men which had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces or ever they came at the bottom of the den.
And as for those men which had accused Daniel, the kige commaunded to bringe them, and to cast them in the lyons denne: them, their children and their wyues. So the lyons had the mastry of them, and brake all their bones a sonder, or euer they came at the grounde.
And by the commaundement of the King these me which had accused Daniel, were brought, and were cast into the denne of lions, euen they, their children, and their wiues: and the lyons had the mastry of them, & brake all their bones a pieces, or euer they came at the groud of the denne.
And as for those men which had accused Daniel, the king commaunded to bring them, & to cast them into the lions denne, them, their children, & their wyues: so the lions had the maisterie of them, and brake all their bones asunder or euer they came at the grounde of the denne.
And the king commanded, and they brought those men which had accused Daniel, and they cast [them] into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces or ever they came at the bottom of the den.
The king commanded, and they brought those men who had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and broke all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
And the king hath said, and they have brought those men who had accused Daniel, and to the den of lions they have cast them, they, their sons, and their wives; and they have not come to the lower part of the den till that the lions have power over them, and all their bones they have broken small.
And the king commanded, and they brought those men that had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
And the king commanded, and they brought those men that had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
Then the king was very glad, and gave orders for them to take Daniel up out of the hole. So Daniel was taken up out of the hole and he was seen to be untouched, because he had faith in his God.
The king commanded, and they brought those men who had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and broke all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
The king gave another order, and those men who had maliciously accused Daniel were brought and thrown into the lions’ den– they, their children, and their wives. They did not even reach the bottom of the den before the lions overpowered them and crushed all their bones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
12Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
13De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
14Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
15Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
16Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
17En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, slik at ingenting skulle kunne endres angående Daniel.
18Kongen gikk deretter til sitt palass, fastet hele natten, og ingen underholdning ble brakt til ham. Søvnen forlot ham.
19Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
20Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorgfull stemme: "Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du tjener trofast, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
21Da svarte Daniel kongen: "Kongen, måtte du leve evig!
22Min Gud sendte sin engel, og han stengte løvenes gap slik at de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig foran ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt."
23Da ble kongen svært glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
4Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
5Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6Så sa mennene: "Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det er i forhold til hans Guds lov."
7Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
25Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
26Jeg utsteder en befaling om at i hele mitt rikes herredømme skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, som varer for evig. Hans rike skal aldri ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
27Han frelser og redder, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, for han har frelst Daniel fra løvenes klør.
28Så gikk det godt for Daniel under Darius' styre og under Kyros, perserens, kongerike.
12Dette gjorde kongen rasende og svært vred, og han beordret at alle de vise menn i Babylon skulle bli drept.
13Dekretet ble utstedt, og de vise mennene skulle bli henrettet. De lette også etter Daniel og hans venner for å henrette dem.
11Tomhet og øde og herjing! Hjerter smelter, knær skjelver, smerte er i alle hofter, og alles ansikter har blitt bleke.
12Hvor er løvenes hule, den beiteland som hører til de unge løvene, hvor løven, selvlionen, gikk, og ingen skremte?
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
25Men fordi de ikke fryktet Herren da de først begynte å bo der, sendte Herren løver blant dem, og de drepte noen av dem.
21Derfor, gi deres barn til hungersnød, og la dem falle for sverdet; la deres koner bli barnløse og enker, og la deres menn bli drept av plagene, la deres unge menn falle for sverdet i krig.
1Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
2Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.
6Den hører ikke stemmene til slangetemmerne, som er dyktige i kunsten å forhekse.
18Ved slutten av tiden som kongen hadde satt til å føre dem inn, førte sjefen for hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Så de stod foran kongen.
6Han gikk omkring blant løver, ble en ung løve, og han lærte å fange bytte. Han fortærte mennesker.
20Deretter befalte han noen sterke menn fra hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: «Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere! De stolte på ham, trosset kongens ord og overga kroppene sine heller enn å tjene eller tilbe noen gud unntatt sin egen Gud.
29Jeg gir en befaling om at hver den som taler respektløst mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, hvilket folk, nasjon eller hvilket språk det enn er, skal hogges i stykker, og husene deres skal bli til en ruinhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde på denne måten.»
22Fordi kongens befaling var så hastig, og ovnen var blitt overopphetet, ble mennene som kastet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego inn, drept av flammene.
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
24Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen. Han reiste seg i hast og spurte rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?» De svarte: «Jo, det stemmer, konge.»
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han kom og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon. Før meg foran kongen, og jeg vil forklare tydningen for kongen.'
25Da førte Arjok raskt Daniel inn foran kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tydningen.'
6Blant dem var av Judas barn Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
17Deretter gikk Daniel til huset sitt og gjorde saken kjent for sine venner Hananja, Misael og Asarja,
18og han ba dem om å be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med Babylons andre vise menn.
16Deres små barn vil bli knust foran deres øyne; deres hus vil bli plyndret og deres koner voldtatt.
13Da ble Nebukadnesar fylt av raseri og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram for ham.
10Løvens brøl, den mektiges røst, og de unge løvers tenner blir slått i stykker.
11Daniel sa til vaktposten som sjefen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: