Daniel 7:15
Jeg, Daniel, ble dypt bedrøvet i min ånd inne i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
Jeg, Daniel, ble dypt bedrøvet i min ånd inne i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
Jeg, Daniel, ble uroet i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
‘Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden, og visjonene i hodet mitt forfjamset meg.’
Jeg, Daniel, ble bedrøvet i min ånd, inni meg, og synene i hodet mitt forstyrret meg.
Jeg, Daniel, var bedrøvet i min ånd, og visjonene mine plagde meg.
Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd avmektig midt i meg, og synene i hodet mitt forferdet meg.
Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.
Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
Jeg, Daniel, ble dyp bedrøvet i sinnet, midt i kroppen, og de visjonene jeg så, plagde meg.
Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
I, Daniel, was troubled in my spirit within me, and the visions of my head alarmed me.
Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.
Anlangende mig, Daniel, min Aand blev afmægtig midt i mit Liv, og Synerne i mit Hoved forfærdede mig.
I niel was grieved in my spirit in the midst of my body, and the visions of my head troubled me.
Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
I, Daniel, was grieved in my spirit within my body, and the visions of my mind troubled me.
I Daniel was grieved in my spirit in the midst of my body, and the visions of my head troubled me.
Meg, Daniel, ble min ånd dypt bekymret i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
Min ånd ble grepet av uro – jeg, Daniel – i midten av kroppen, og synene i hodet foruroliget meg.
Meg, Daniel, ble min ånd synt i kroppen, og syner av hodet mitt forstyrret meg.
Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd plaget på grunn av dette, og visjonene i mitt hode uroliget meg.
My herte was vexed, & I Daniel had a troubled sprete within me, ad the visions off my heade made me afrayed:
I Daniel was troubled in my spirit, in the middes of my body, and the visions of mine head made me afraide.
I Daniel was troubled in my spirite in the midst of my body, and the visions of my head made me afrayde.
¶ I Daniel was grieved in my spirit in the midst of [my] body, and the visions of my head troubled me.
As for me, Daniel, my spirit was grieved in the midst of my body, and the visions of my head troubled me.
`Pierced hath been my spirit -- I, Daniel -- in the midst of the sheath, and the visions of my head trouble me;
As for me, Daniel, my spirit was grieved in the midst of my body, and the visions of my head troubled me.
As for me, Daniel, my spirit was grieved in the midst of my body, and the visions of my head troubled me.
As for me, Daniel, my spirit was pained because of this, and the visions of my head were troubling me.
As for me, Daniel, my spirit was grieved in the midst of my body, and the visions of my head troubled me.
An Angel Interprets Daniel’s Vision“As for me, Daniel, my spirit was distressed, and the visions of my mind were alarming me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av mine tanker, og min ansiktsfarge endret seg, men jeg bevarte saken i mitt hjerte.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten om alt dette. Han fortalte meg og lot meg forstå tolkningen av tingene.
15Da jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto en skikkelse som en sterk mann foran meg.
16Og jeg hørte en menneskestemme mellom Ulai, som ropte og sa: "Gabriel, forklar denne mannen synet!"
17Så kom han nær til der jeg sto. Da han kom, ble jeg skrekkslagen og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, for synet angår endens tid."
26Synet om kveldene og morgnene, slik det ble fortalt, er sant. Men du skal forsegle synet, for det angår en fjern tid.
27Jeg, Daniel, ble svak og lå syk i flere dager. Så reiste jeg meg og gikk i gang med kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.
7Og jeg, Daniel, alene så visjonen, mens mennene som var med meg ikke så den. Frykt falt imidlertid på dem, så de flyktet og gjemte seg.
8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjonen. Ingen styrke ble igjen i meg, min herlighet ble forvandlet til en skremmelse, og jeg beholdt ikke noen styrke.
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshasar. Dette ordet var sant og omhandlet en stor kamp. Han forstod ordet og mottok innsikt i visjonen.
2På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
3Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
5Til slutt kom Daniel inn foran meg, han som blir kalt Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem den hellige guders ånd bor. Jeg fortalte drømmen til ham.
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
3Kongen sa til dem: 'Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.'
1I det første året av kong Belsasar i Babylon hadde Daniel en drøm og syner fra sitt hode mens han lå i sengen. Deretter skrev han ned drømmen og fortalte hovedpoengene.
2Daniel sa: Jeg så i synene om natten, og se, de fire himmelvindene brøt frem over det store havet.
3Fire store dyr steg opp fra havet, hvert forskjellig fra det andre.
14Nå er jeg kommet for å gi deg innsikt i hva som skal skje med ditt folk ved slutten av dagene, for visjonen gjelder de dager som ennå kommer.
15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og ble stum.
16Og se, noe som lignet en menneskesønn berørte mine lepper, så jeg åpnet min munn og talte, og sa til den som sto foran meg: 'Min herre, ved denne visjonen har min smerte vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
18løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle, dyrene på marken hadde skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene –
19det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og håndflatene.
11Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp der du står, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte disse ordene til meg, sto jeg skjelvende.
12Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
1I det tredje år av kong Belshassars regjering, viste et syn seg for meg, Daniel, etter det som tidligere hadde vist seg for meg.
14Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
9Kongen Belsasar ble enda mer forferdet, hans ansiktsfarge forandret seg ytterligere, og hans stormenn var forvirret.
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det ble sett til jordens ende.
9Løvverket var vakkert, frukten var mye, og det gav mat til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene i himmelen bodde i greinene. Alt levende fikk næring fra det.
8Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?»
9Han sa: «Gå, Daniel, for disse ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.»
21Mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i det første synet, hurtig og nådde meg ved kveldofferet.
22Han ga meg innsikt og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg visdom med forstand.
23Ved begynnelsen av dine bønner gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å forkynne det, for du er høyt elsket. Så gi akt på ordet og forstå synet.
21Da mitt hjerte ble bittert, og i mitt indre ble jeg gjennomboret.
13Jeg så i nattens syner, og se, med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
14Og til ham ble det gitt herredømme, ære og et rike, slik at alle folk, nasjoner og språk skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke ødelegges.
2I det første året av hans regjeringstid, forstod jeg, Daniel, fra bøkene tallet på de årene som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia om fullføringen av Jerusalems ødeleggelse, sytti år.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
1I det andre året av kong Nebukadnesars regjering, drømte Nebukadnesar noen drømmer som uroet hans ånd, og søvnen forlot ham.
15En ånd svevde over mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.
3Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
19Deretter ønsket jeg å få klarhet om det fjerde dyret, som var ulikt alle de andre, overmåte fryktinngytende, med sine tenner av jern og klør av bronse, som åt, knuste og trampet resten med føttene.
14Ånden løftet meg og tok meg bort, og jeg dro bort i bitterhet i min sinns harm. Men Herrens hånd var sterk over meg.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag. Bryt av fra dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige! Kanskje din fred kan forlenges.
4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er i forferdelse i meg.
11Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ødelagt og kastet i ildens flamme.