5 Mosebok 1:28
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen, og vi så også anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Where can we go? Our brothers have discouraged us by saying, 'The people are larger and taller than we are, the cities are great and fortified up to the heavens, and we even saw the descendants of the Anakim there.'
Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
Hvor skulle vi drage op? vore Brødre have mistrøstet vort Hjerte og sagt: Det Folk er større og høiere end vi, Stæderne ere store og befæstede imod Himmelen, dertilmed have vi ogsaa seet Anakims Børn der.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'
Where shall we go up? Our brethren have discouraged our hearts, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.
How shall we goo vpp? Oure brethern haue discoraged oure hartes sayenge: the people is greater and taller than we, ad the cities are greatte and walked euen vpp to heauen, and moreouer we haue sene the sonnes of the Enakimes there.
Whither shal we go vp? Oure brethren haue discoraged oure hertes, & saide: The people is greater & of hyer stature the we, ye cities are greate, & walled euen vp to heauen. Morouer we haue sene there the children of Enakim.
Whither shal we go vp? our brethren haue discouraged our hearts, saying, The people is greater, and taller then we: the cities are great and walled vp to heauen: and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whyther shal we go vp? Our brethren haue discouraged our heart, saying: the people is greater and taller then we, the cities are great, and walled euen vp to heauen, and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people [is] greater and taller than we; the cities [are] great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
whither are we going up? our brethren have melted our heart, saying, A people greater and taller than we, cities great and fenced to heaven, and also sons of Anakim -- we have seen there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? Our brothers have made our hearts feeble with fear by saying, The people are greater and taller than we are, and the towns are great and walled up to heaven; and more than this, we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, 'The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.'"
What is going to happen to us? Our brothers have drained away our courage by describing people who are more numerous and taller than we are, and great cities whose defenses appear to be as high as heaven itself! Moreover, they said they saw Anakites there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27De fortalte dem: Vi kom til landet du sendte oss til. Det flyter virkelig av melk og honning, og her er fruktene!
28Men folket som bor i landet er sterkt, og byene er store og godt befestet. Vi så også Anakittene der.
30Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
31Men mennene som hadde vært med ham, sa: Vi kan ikke gå opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.
32De spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant israelittene og sa: Landet vi har reist igjennom og utforsket, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle menneskene vi så der, var av stor størrelse.
33Vi så også kjempene, Anakittenes etterkommere, og vi følte oss som gresshopper i våre egne øyne, og det gjorde vi også i deres øyne.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for dem.
7Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde også deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utforske landet.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
1Hør, Israel, i dag skal du krysse Jordan for å innta nasjoner større og mektigere enn deg, byer store og befestet til himmelen.
2Et stort og høyt folk, Anakittenes etterkommere, som du er kjent med og har hørt om: 'Hvem kan stå imot Anakittene?'
24De vendte seg og dro opp i fjellene, kom til Esjkol-dalen og utforsket den.
25De tok med seg noen av landets frukter og brakte dem ned til oss og ga oss en rapport, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke gå opp, og dere var ulydige mot Herrens, deres Guds, befaling.
27Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er nå kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt landet foran deg. Gå opp og innta det, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd!
22Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! For vi har sett landet, og det er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Vær ikke vegrende med å gå for å ta landet i besittelse!»
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
17Men vi selv vil raskt ta opp våpen og dra foran Israels barn inntil vi har ført dem til deres sted. I mellomtiden skal våre barn bo i befestede byer for å være trygge mot landets innbyggere.
21De dro opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved inngangen til Hamat.
22De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshai og Talmai, etterkommerne av Anak, bodde. Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket som bor der er, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19Hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i? Er de ubevoktede eller festninger?
9og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
11Da vi hørte det, smeltet hjertene våre, og ingen hadde mot til å stå imot dere, for Herren deres Gud er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
21De var et stort og tallrikt folk, høye som anakittene. Herren ødela dem for ammonittene, og de tok landet i eie og bosatte seg der i stedet for dem.
36Fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen og byen i dalen, helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Herren vår Gud ga alt i vår hånd.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de skal bli som brød for oss. Deres beskyttelse har veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke!
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!"
10Men dersom de sier: 'Kom opp til oss,' da går vi opp, for Herren har overgitt dem i vår hånd. Det skal være tegnet for oss."
5Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
6De vil følge etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: 'De flykter for oss som før.' Så skal vi flykte for dem.
8Mine brødre som dro opp med meg, smeltet folkets hjerte, men jeg fulgte fullt og helt etter Herren min Gud.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land, sa til oss: Ta med proviant for reisen og dra for å møte dem, og si til dem: «Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.»
28Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
20De gav Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut Anakittenes tre sønner derfra.
24De sa til Josva: 'Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, og alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av oss.'
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud befalte oss. Og dere tok deres våpen, og i deres overmot prøvde dere å dra opp i fjellene.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
1Vi vendte om og dro opp veien til Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss med hele sitt folk for å kjempe ved Edrei.
7De sa til hele menigheten av Israels barn: «Det landet vi dro gjennom og speidet ut, er et meget godt land.»
14Kaleb drev ut de tre Anak-sønnene derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkommere av Anak.