5 Mosebok 1:31
Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren, deres Gud, bar dere, som en far bærer sin sønn, på hele veien dere har gått, frem til dette stedet.
og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.
Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
And in the wilderness, where you saw how the LORD your God carried you, as a man carries his son, all the way you went, until you came to this place.
og i ørkenen, hvor du så hvordan Herren din Gud bar deg slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk til dere nådde dette stedet.
og i Ørken, som du haver seet, hvorledes Herren din Gud haver baaret dig, ligesom en Mand bærer sin Søn, paa al den Vei, I have vandret, indtil I ere komne til dette Sted.
And in the wilrness, where thou hast seen how that the LORD thy God bare thee, as a man doth bear his son, in all the way that ye went, until ye came into this place.
Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
And in the wilderness, where you saw how the LORD your God carried you, as a man carries his son, in all the way that you went until you came to this place.
And in the wilderness, where thou hast seen how that the LORD thy God bare thee, as a man doth bear his son, in all the way that ye went, until ye came into this place.
og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere har vandret, til dere kom til dette stedet.
og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere vandret til dere nådde dette stedet.
ad in the wildernesse: as thou hast sene how that the Lorde thy God bare the as a man shulde beare his sonne, thorow out all the waye which ye haue gone, vntill ye came vnto this place.
and in the wyldernesse: where thou sawest, that the LORDE thy God bare the (euen as a man beareth his sonne) thorow out all the waye that ye haue walked, tyll ye came to this place.
And in the wildernesse, where thou hast seene how the Lord thy God bare thee, as a man doeth beare his sonne, in all the way which ye haue gone, vntill ye came vnto this place.
And in the wyldernesse, where thou hast seene howe that the Lord thy God bare thee, euen as a man doth beare his sonne, in al the way which ye haue gone by, vntill ye came vnto this place:
And in the wilderness, where thou hast seen how that the LORD thy God bare thee, as a man doth bear his son, in all the way that ye went, until ye came into this place.
and in the wilderness, where you have seen how that Yahweh your God bore you, as a man does bear his son, in all the way that you went, until you came to this place.
and in the wilderness, where thou hast seen that Jehovah thy God hath borne thee as a man beareth his son, in all the way which ye have gone, till your coming in unto this place.
and in the wilderness, where thou hast seen how that Jehovah thy God bare thee, as a man doth bear his son, in all the way that ye went, until ye came unto this place.
and in the wilderness, where thou hast seen how that Jehovah thy God bare thee, as a man doth bear his son, in all the way that ye went, until ye came unto this place.
And in the waste land, where you have seen how the Lord was supporting you, as a man does his son, in all your journeying till you came to this place.
and in the wilderness, where you have seen how that Yahweh your God bore you, as a man does bear his son, in all the way that you went, until you came to this place."
and in the wilderness, where you saw him carrying you along like a man carries his son. This he did everywhere you went until you came to this very place.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
5Og du skal innse med ditt hjerte at Herren din Gud oppdrar deg som en mann oppdrar sin sønn.
30Herren deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt hvor dere så det med egne øyne.
32Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,
33som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
7For Herren din Gud har velsignet deg i all din gjerning. Han har sett vandringen din gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
15Han som førte deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørstende land uten vann, som lot vann strømme frem for deg fra klippeberget.
16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
4Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.
10Han fant ham i et ørkenland, i det øde og hyletomme ødemark; han omsluttet ham, tok seg av ham, voktet ham som sin øyes pupill.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk hverken vin eller sterk drikk, for at dere skulle erkjenne at Herren deres Gud er den som har handlet.
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne?
19De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og vidunderne, den sterke hånd og den utstrakte arm ved hvilken HERREN din Gud førte deg ut. Slik skal HERREN din Gud gjøre med alle folkene du frykter for.
20Herren tok dere og førte dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være hans folk, hans arv, som dere er den dag i dag.
18I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
7Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
33Og deres barn skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til deres døde kropper i ørkenen er borte.
12'Har jeg båret dette folket i mitt liv, eller har jeg gitt dem fødsel, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleier bærer den diende til det landet du sverget til deres fedre?'
21Han er din lovsang, og han er din Gud, som har gjort for deg disse store og fryktinngytende tingene som du har sett med egne øyne.
2Dere skal vite i dag at det ikke er deres barn som så eller kjente til Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.
10Det var jeg som førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land.
9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære hele byrden av dere alene.
16Og dere har sett deres avskyelige gjenstander og avguder, som tre, stein, sølv og gull, som var hos dem.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg i alle de dager de lever på jorden, og for at de kan lære dette til sine barn.»
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
18Han møtte deg på veien og slo de svake, alle som hang etter deg, mens du var trett og sliten, og han fryktet ikke Gud.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørrsvidde land.
17For Herren, vår Gud, førte oss og fedrene våre ut av Egypt, fra slavehuset. Han utførte store tegn for våre øyne og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk gjennom.
11For å tre inn i Herrens, deres Guds, pakt og ed, som Herren din Gud inngår med deg i dag.
3Dere har sett alt som Herren deres Gud har gjort mot alle disse nasjonene foran dere, for Herren deres Gud har kjempet for dere.
21Da skal du si til din sønn: Vi var Faraos treller i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
19overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.
23for Herren deres Gud tørket Jordans vann for deres ansikt til dere hadde gått over, som han også gjorde med Sivsjøen, som han tørket for vårt ansikt til vi hadde gått over,
8Slik gjorde også deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utforske landet.
8Den dagen skal du fortelle din sønn og si: «Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.»
12Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å lyse dem på veien de skulle gå.
37Og fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut av Egypt med sitt eget nærvær og med sin store kraft,
5Herren din Gud vil bringe deg til det landet som dine fedre tok i eie, og du skal ta det i eie. Han vil gjøre godt mot deg og gjøre deg mer tallrik enn dine fedre.
31Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
14Når din sønn i fremtiden spør deg: «Hva betyr dette?», skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slaveriets hus.»
31Men de små barna som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere foraktet.
1Når alle disse ordene, velsignelsen og forbannelsen, som jeg har lagt fram for deg, kommer over deg, og du tar det til hjerte blant alle de folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til,
15Hvis dere vender dere bort fra Herren, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i undergang.»