5 Mosebok 18:16
Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
This is what you asked of the LORD your God at Horeb on the day of the assembly, saying, 'Let us not hear the voice of the LORD our God or see this great fire anymore, or we will die.'
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
efter alt det, du begjærede af Herren din Gud i Horeb paa Forsamlingens Dag, og sagde: Jeg kan ikke blive ved at høre Herrens min Guds Røst, og ikke ydermere see denne store Ild, at jeg skal ikke døe.
According to all that thou siredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
According to all that you desired of the LORD your God in Horeb on the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, nor let me see this great fire anymore, lest I die.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
acording to all that thou desyredest of the Lorde thy god in Horeb in the daye when the people were gathered sayenge: Let me heare the voyce of my Lorde God nomoare nor se this greate fire any moare, that I dye not.
acordinge as thou desyredest before the LORDE thy God in Horeb, (in the daye of ye gatheringe together) & saydest: Let me heare the voyce of the LORDE my God nomore, and se nomore this greate fyre, that I dye not.
According to al that thou desiredst of the Lord thy God in Horeb, in the day of the assemblie, when thou saidest, Let me heare the voice of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I die not.
Accordyng to all that thou desiredst of the Lorde thy God in Horeb in the day of the assemblie, when thou saydest: Let me heare the voyce of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I dye not.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die.
according to all that thou didst ask from Jehovah thy God, in Horeb, in the day of the assembly, saying, Let me not add to hear the voice of Jehovah my God, and this great fire let me not see any more, and I die not;
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
In answer to the request you made to the Lord your God in Horeb on the day of the great meeting, when you said, Let not the voice of the Lord my God come to my ears again, and let me not see this great fire any more, or death will overtake me.
This is according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, "Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die."
This accords with what happened at Horeb in the day of the assembly. You asked the LORD your God:“Please do not make us hear the voice of the LORD our God any more or see this great fire any more lest we die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet fra ilden, skyen og mørket, med sterk røst. Og han la ikke noe til. Så skrev han dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg alle sammen med lederne og de eldste,
24og dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, uten at det dør.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø.
26For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?
27Gå du i stedet, og hør på alt Herren vår Gud vil tale. Så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre på det og gjøre det.'
28Herren hørte deres ord, da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ordene dette folket talte til deg. Alt de har sagt, er riktig.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg i alle de dager de lever på jorden, og for at de kan lære dette til sine barn.»
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.
12Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
17Og Herren sa til meg: 'De har talt godt.'
18'En profet vil jeg reise opp for dem fra deres brødre, lik deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.'
18For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,
19eller basunklang og ord som falt fra himmelen, og de som hørte det ba om at ordet ikke skulle taltes til dem mer.
20For de tålte ikke det budskapet som ble gitt: «Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines.»
21Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
15Vokt dere nøye, så dere ikke ser noen skikkelse den dagen Herren talte til dere fra ilden på Horeb.
33Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
26Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.
19For jeg var redd for vreden og harmen Herren hadde mot dere, til å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
15'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
15Herren din Gud vil reise opp for deg en profet som meg fra din egen midte, blant dine brødre. Ham skal dere høre på.
15Så jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild, og de to paktens tavler var i mine to hender.
16Og jeg så, og han, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde pålagt dere.
34Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:
10Jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter som de første gangene, og Herren hørte på meg også denne gangen. Han ville ikke ødelegge deg.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, på de var alle de ordene Herren hadde sagt til dere på fjellet fra midten av ild på forsamlingens dag.
8Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Verken småfe eller storfe må beite i nærheten av fjellet.»
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter. Han ser Herrens skikkelse. Hvorfor våget dere å tale imot min tjener Moses?'
17talte Herren til meg og sa:
18Moses sa: «Vis meg din herlighet!»
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem faller.
21I dag har jeg fortalt dere, men dere har ikke lyttet til Herrens, deres Guds, stemme eller alt det han har sendt meg til dere med.
15Moses talte til Herren og sa:
12Du skal avgrense fjellet for folket og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører dets kant. Hver den som rører fjellet, skal visselig dø.
10Dere skal høre på Herrens, deres Guds, røst, og holde hans bud og forskrifter, som jeg gir dere i dag.
20Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
4Da ropte Moses til Yahweh og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de steiner meg!'
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for dem.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde det i Massa.
12Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har oppført seg korrumperende. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'