5 Mosebok 26:5
Da skal du si følgende foran Herren din Gud: «En omvandrende arameer var min far. Han dro ned til Egypt og bodde der som en fremmed, med få folk. Der ble han til et stort, mektig og tallrikt folkeslag.
Da skal du si følgende foran Herren din Gud: «En omvandrende arameer var min far. Han dro ned til Egypt og bodde der som en fremmed, med få folk. Der ble han til et stort, mektig og tallrikt folkeslag.
Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.
Da skal du ta til orde og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, få i tallet. Men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Så skal du svare og si for Herren din Gud: «Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, fåtallig som han var; men der ble han et stort, mektig og tallrikt folk.»
Og du skal si: 'Min far var en omvandrende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk og bodde der som innvandrer, men ble der et stort, mektig og tallrikt folk.'
Så skal du tale og si foran Herren din Gud: «En arameer som holdt på å gå til grunne var min far, og han drog ned til Egypt og bodde der som fremmed med få mennesker, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Og du skal tale og si foran Herren din Gud: Min far var en syrer som var nær ved å gå under. Han reiste ned til Egypt og bodde der med få mennesker, og ble der en nasjon, stor, mektig og folkerik.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk, men der ble han et stort, sterkt og tallrikt folk.
Du skal da si høyt for Herren din Gud: 'Min far var en omstreifer fra Aram, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med en liten skare, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Du skal tale og si foran Herren, din Gud: 'Min far var en sørasiat, som nær ved å gå til grunne, og han dro ned til Egypt, der han slo seg ned med noen få menn og ble til et folk – et stort, mektig og tallrikt folk:'
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
And you shall declare before the LORD your God, 'My father was a wandering Aramean, and he went down to Egypt, where he lived as a foreigner with only a few people. But there he became a great nation, powerful and numerous.'
Da skal du ta til orde og si foran Herren din Gud: 'Min far var en vandrende arameer, og han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter med få folk, men der ble han til et stort, sterkt og tallrikt folk.'
Da skal du svare og sige for Herrens din Guds Ansigt: Min Fader var en elendig Syrer, og han drog ned til Ægypten og var fremmed der med faa Mennesker; og han blev der til et stort, stærkt og mangfoldigt Folk.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si fram for Herren din Gud: «Min far var en arameer som sto i ferd med å omkomme, men han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
And you shall speak and say before the LORD your God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si foran Herren din Gud: En omstreifer av syrisk herkomst var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som utlending, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Du skal så svare og si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få menn og bodde der, og han ble der til en stor, mektig og tallrik nasjon.
Da skal du svare og si framfor Herren din Gud: En arameer som holdt på å gå til grunne var min far; han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og talrikt folk.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omflakkende arameer, og han dro ned til Egypt med få folk; der ble han til et stort, sterkt folk.
And thou shalt answere ad saye before the Lorde thy God: The Sirians wolde haue destroyed my father, and he went doune in to Egipte ad sogeorned there with a few folke and grewe there vnto a nacyon greate, myghtie and full of people.
Then shalt thou answere and saye before the LORDE thy God: The Syrians wolde haue destroyed my father, which wete downe in to Egipte, and was a strauger there with a small folke, and became there a nacio greate, mightie & full of people.
And thou shalt answere and say before the Lord thy God, A Syrian was my father, who being ready to perish for hunger, went downe into Egypt, and soiourned there with a smal company, and grew there vnto a nation great, mightie and full of people.
And thou shalt aunswere and say before the Lorde thy God: The Syrians went about to destroy my father, and he went downe into Egypt, and so soiourned there with a fewe folke, and grewe there vnto a nation great, mightie, and full of people.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish [was] my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
You shall answer and say before Yahweh your God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
`And thou hast answered and said before Jehovah thy God, A perishing Aramaean `is' my father! and he goeth down to Egypt, and sojourneth there with few men, and becometh there a nation, great, mighty, and numerous;
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
And these are the words which you will say before the Lord your God: My father was a wandering Aramaean, and he went down with a small number of people into Egypt; there he became a great and strong nation:
You shall answer and say before Yahweh your God, "A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and lived there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
Then you must affirm before the LORD your God,“A wandering Aramean was my ancestor, and he went down to Egypt and lived there as a foreigner with a household few in number, but there he became a great, powerful, and numerous people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
21Da skal du si til din sønn: Vi var Faraos treller i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron og førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
6Men egypterne mishandlet oss, undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
7Vi ropte da til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor frykt, med tegn og med under.
19Da dere var få i tall, få og fremmede der inne,
16Og dere har sett deres avskyelige gjenstander og avguder, som tre, stein, sølv og gull, som var hos dem.
14Når din sønn i fremtiden spør deg: «Hva betyr dette?», skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slaveriets hus.»
22Dine fedre dro ned til Egypt med sytti sjeler, men nå har Herren din Gud gjort deg tallrike som stjernene på himmelen.
3Gud sa: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
17For Herren, vår Gud, førte oss og fedrene våre ut av Egypt, fra slavehuset. Han utførte store tegn for våre øyne og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk gjennom.
20Herren tok dere og førte dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være hans folk, hans arv, som dere er den dag i dag.
3Du skal gå til presten som er der på den tid, og si til ham: «Jeg erklærer i dag for Herren min Gud at jeg er kommet inn i det landet som Herren lovet våre fedre å gi oss.»
4Så skal presten ta kurven fra din hånd og sette den ned foran Herrens, din Guds, alter.
5Herren din Gud vil bringe deg til det landet som dine fedre tok i eie, og du skal ta det i eie. Han vil gjøre godt mot deg og gjøre deg mer tallrik enn dine fedre.
26Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
37Og fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut av Egypt med sitt eget nærvær og med sin store kraft,
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne?
5Da sa farao til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
20Vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mors barn, og hans far elsker ham.
19og han vil sette deg høyt over alle folkene som han har skapt, til lov, ry og prakt, så du kan være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.»
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.
8Men fordi HERREN elsket dere og ville holde eden som han hadde sverget til deres fedre, førte HERREN dere ut med sterk hånd og forløste dere fra slaverhuset, fra Faraos hånd, kongen i Egypt.
31Josef sa til sine brødre og til sine farshus: "Jeg vil gå opp og fortelle det til farao og si: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg.
6Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal bli gjort til slaver og plaget i fire hundre år.'
11Det kom en hungersnød og stor nød over hele Egypt og Kanaan, og våre fedre fant ikke noe mat.
18Husk at du var en slave i Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett på dere og det som har blitt gjort mot dere i Egypt.
17Jeg har bestemt at jeg vil føre dere ut av Egyptens nød til et land som tilhører kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene, et land som flyter av melk og honning.'»
15Han svarte: «Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
12Da de var få i antall, et lite tall og fremmede der.
27Herren skal spre dere blant folkene, og bare en liten rest av dere skal bli igjen blant de nasjonene som Herren driver dere bort til.
27En gudsmann kom til Eli og sa: 'Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke for din fars hus da de var i Egypt og tjente faraos hus?
23Han førte oss derfra, for å føre oss inn og gi oss det landet som han lovet våre fedre.
12vær da nøye med ikke å glemme Herren, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
8Jeg har kommet ned for å befri dem fra Egypt og føre dem til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
19Når folket spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' så skal du si til dem: 'Like som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
27Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg gjorde en pakt med deres forfedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra slavenes hus, og sa:
4For så sier Herren Gud: Mitt folk gikk ned til Egypt i begynnelsen for å bo der som fremmede, og Assyria undertrykte dem uten grunn.
8Den dagen skal du fortelle din sønn og si: «Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.»
15så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt og bosette dere der,
4Den jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnens smelteplass, sa: Hør min røst og gjør dem etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.