5 Mosebok 33:7
Dette er velsignelsen for Juda. Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til sitt folk. Hans hender er sterke, og du vil være hans hjelp mot hans motstandere.
Dette er velsignelsen for Juda. Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til sitt folk. Hans hender er sterke, og du vil være hans hjelp mot hans motstandere.
Dette er velsignelsen over Juda. Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. La hans hender være sterke nok for ham; vær du en hjelp for ham mot hans fiender.
Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst, før ham til hans folk! Med sine hender strider han; vær en hjelp mot hans fiender.
Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst, før ham til hans folk! Med sine hender strider han for seg; vær en hjelp mot hans fiender.
Om Juda sa han: 'Hør, Herre, på Judas bønn, og før ham tilbake til sitt folk. Hans hender har kjempet; vær hans sterke beskyttelse mot motstanderne.'
Dette er velsignelsen over Juda: Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til sitt folk; la hans hender være tilstrekkelige for ham, og bli hans hjelp mot hans fiender.
Og dette er velsignelsen for Judah: Hør, Herre, Judahs stemme, og før ham til sitt folk; la hans styrke være tilstrekkelig for ham, og vær en hjelp for ham fra hans fiender.
Dette har han sagt om Juda: Hør, Herre, Judas stemme, og før ham tilbake til sitt folk. Hans hender skal kjempe for ham, og du skal hjelpe ham mot hans fiender.
Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst og før ham til sitt folk. Med sine hender kjemper han for seg selv, og være hans hjelp mot hans fiender.
Dette er Judas velsignelse: Hør, Herre, Judas røst, og bring ham tilbake til sitt folk; måtte hans hender være sterke for ham; og vær du en hjelp mot hans fiender.
Og dette er Judas velsignelse: Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk; la hans hender være sterke for ham, og vær en hjelp for ham mot hans fiender.
Dette er Judas velsignelse: Hør, Herre, Judas røst, og bring ham tilbake til sitt folk; måtte hans hender være sterke for ham; og vær du en hjelp mot hans fiender.
This is for Judah: He said, 'Hear, Lord, the voice of Judah; bring him to his people. With his own hands he defends, and You will be a help against his adversaries.'
Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst og bring ham til hans folk. Med sine hender stred han for dem, og vær en hjelper mot hans fiender.
Og dette hører til Juda, nemlig han sagde: Hør, Herre, Judæ Røst, og du skal lade ham komme til sit Folk; lad hans Hænder være nok for ham, og du skal være en Hjælp mod hans Fjender.
And this is the blessing of Judah: and he said, Hear, LORD, the voice of Judah, and bring him unto his people: let his hands be sufficient for him; and be thou an help to him from his enemies.
Og dette er Judas velsignelse: Han sa: Herre, hør Judas røst og før ham til sitt folk. La hans hender være sterke for ham; og vær han en hjelp mot hans fiender.
And this is the blessing of Judah: and he said, Hear, LORD, the voice of Judah, and bring him to his people: let his hands be sufficient for him; and be a help to him from his enemies.
And this is the blessing of Judah: and he said, Hear, LORD, the voice of Judah, and bring him unto his people: let his hands be sufficient for him; and be thou an help to him from his enemies.
Dette er Judas velsignelse, og han sa: Hør, Herre, Judas røst, før ham til sitt folk. Med sine hender har han kjempet for seg selv; du skal være en hjelp mot hans fiender.
Dette er for Juda; han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til sitt folk. Hans hender har stridd for ham, og du er en hjelp mot hans fiender.
Dette er Judas velsignelse: Han sa, Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. Med sine hender kjempet han for seg selv; må du være en hjelp mot hans fiender.
Og dette er velsignelsen over Juda: han sa, Hør, Herre, Judas røst, og gjør ham ett med sitt folk: la dine hender forsvare hans sak, og vær hans hjelp mot hans angripere.
This is the blessynge of Iuda. And he sayed: heare Lorde the voyce of Iuda and bringe him vnto his people: let his handes fyght for him: but he thou his helpe agenst his enemies.
This is the blessynge of Iuda. And he sayde: LORDE heare the voyce of Iuda, and brynge him vnto his people: Let his hades multiplye him, and let him be helped fro his enemies.
And thus he blessed Iudah, and said, Heare, O Lord, the voyce of Iudah, and bring him vnto his people: his hands shalbe sufficient for him, if thou helpe him against his enemies.
This same also happen to Iuda: And he sayde: Heare Lorde the voyce of Iuda, & bryng him vnto his people: his handes shalbe good enough for hym, yf thou helpe hym agaynst his enemies.
And this [is the blessing] of Judah: and he said, Hear, LORD, the voice of Judah, and bring him unto his people: let his hands be sufficient for him; and be thou an help [to him] from his enemies.
This is [the blessing] of Judah: and he said, Hear, Yahweh, the voice of Judah, Bring him in to his people. With his hands he contended for himself; You shall be a help against his adversaries.
And this `is' for Judah; and he saith: -- Hear, O Jehovah, the voice of Judah, And unto his people do Thou bring him in; His hand hath striven for him, And an help from his adversaries art Thou.
And this is `the blessing' of Judah: and he said, Hear, Jehovah, the voice of Judah, And bring him in unto his people. With his hands he contended for himself; And thou shalt be a help against his adversaries.
And this is [the blessing] of Judah: and he said, Hear, Jehovah, the voice of Judah, And bring him in unto his people. With his hands he contended for himself; And thou shalt be a help against his adversaries.
And this is the blessing of Judah: he said, Give ear, O Lord, to the voice of Judah and make him one with his people: let your hands take up his cause, and be his help against his attackers.
This is [the blessing] of Judah: and he said, "Hear, Yahweh, the voice of Judah. Bring him in to his people. With his hands he contended for himself. You shall be a help against his adversaries."
Blessing on Judah And this is the blessing to Judah. He said, Listen, O LORD, to Judah’s voice, and bring him to his people. May his power be great, and may you help him against his foes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Juda, dine brødre skal prise deg, din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
9Juda er en løveunge. Fra byttet, min sønn, har du reist deg. Han bøyde seg ned, han la seg som en løve, som en hunnløve; hvem våger å reise ham opp?
10Spirene skal ikke vike fra Juda, ei heller herskerstaven fra hans føtter, før han som den tilhører, kommer, og folkene følger ham.
2Herren svarte: «Juda skal dra opp; se, Jeg har gitt landet i hans hånd.»
3Da sa Juda til sin bror Simeon: «Dra opp med meg til min lodd, så vi kan kjempe mot kanaaneerne. Deretter vil jeg også dra med deg til din lodd.» Og Simeon gikk med ham.
11Velsign, Herre, hans kraft, og godta gjerningen av hans hender; knus hoften til dem som reiser seg mot ham og hans fiender, så de ikke reiser seg igjen.
12For Benjamin sa han: Herrens kjære, han vil hvile trygt hos ham. Herren dekker ham hele dagen, og mellom hans skuldre bor han.
6Måtte Ruben leve og ikke dø, men la hans folk være få.
20Dette er Judas barns arv etter deres slekter.
12Disse skal stå for å velsigne folket på fjellet Gerisim når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef og Benjamin.
8For Levi sa han: Dine Tummin og dine Urim være hos din fromme mann, som du prøvde ved Massah, og du kjempet ved Meribas vann.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
2Juda var den mektigste blant sine brødre, og en leder skulle komme fra ham, men førstefødselsretten tilhørte Josef.
13Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkene, Juda og Israels hus, slik vil jeg frelse dere og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
24Men hans bue ble værende sterk og hans henders armer ble smidig, gjennom Jakobs Mektiges hender, der hvor Israels hyrde og stein er.
25Ved din fars Gud, som hjelper deg, og ved Den Allmektige, som velsigner deg med himmelens velsignelser fra oven, velsignelser fra det dype som hviler nedenunder, velsignelser av bryst og morsliv.
26Velsignelsene fra din far er større enn velsignelsene fra mine foreldre, opp til de evige høydene. De skal være over Josefs hode, over kronen til ham som er en fyrste blant sine brødre.
4Dette er de ordene som Herren talte om Israel og Juda:
7Ved siden av Rubens område, fra østgrensen til vestgrensen, skal Juda ha én del.
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
2ble Juda hans helligdom, Israel hans herredømme.
14Da Juda snudde seg, så de at de var omringet både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
16Med jordens fylde og dens fylde, og velviljen fra ham som bodde i tornebusken. De skal komme over Josefs hode, over pannen til den utvalgte blant hans brødre.
8Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Igjen skal dette ordet sies i Judas land og i byene der, når jeg vender deres fangenskap: 'Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, det hellige fjell.'
24Herren velsigne deg og bevare deg!
7For at dine kjære skal bli reddet, frels med din høyre hånd og svar meg!
8Gud har talt i sin hellighet: "Jeg vil fryde meg, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal."
23For Naftali sa han: Naftali, mettet med velvilje, fylt med Herrens velsignelse, ta vesten og sør.
9Han ligger som en løve, som en løvinne; hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, forbannet er den som forbanner deg.
20For Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad. Han hvilte som en løve og reiv i stykker armen og hodet.