5 Mosebok 8:4
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og din fot svulmet ikke opp, disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt på deg, og foten din hovnet ikke opp i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Your clothing did not wear out, nor did your feet swell during these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp på disse førti årene.
Dit Klædebon blev ikke gammelt paa dig, og din Fod blev ikke hoven disse fyrretyve Aar.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Your clothing did not wear out upon you, neither did your foot swell, these forty years.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
Gjennom disse førti årene ble klærne dine ikke utslitt, og føttene dine ble ikke slitne.
Thy rayment waxed not olde vppon the, nether dyd thy fete swell thys xl. yere.
Thy clothes are not waxed olde vpon the, and thy fete are not swolle this fortye yeare.
Thy raiment waxed not olde vpon thee, neither did thy foote swell those fourtie yeeres.
Thy rayment waxed not olde vpon thee, neither dyd thy foote swell these fourtie yeres.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Your clothing didn't grow old on you, neither did your foot swell, these forty years.
`Thy raiment hath not worn out from off thee, and thy foot hath not swelled these forty years,
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Through all these forty years your clothing did not get old or your feet become tired.
Your clothing didn't grow old on you, neither did your foot swell, these forty years.
Your clothing did not wear out nor did your feet swell all these forty years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk hverken vin eller sterk drikk, for at dere skulle erkjenne at Herren deres Gud er den som har handlet.
6Da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut for å møte oss i krig, men vi slo dem.
20Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
7For Herren din Gud har velsignet deg i all din gjerning. Han har sett vandringen din gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
14og ditt hjerte blir hovmodig, og du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
15Han som førte deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørstende land uten vann, som lot vann strømme frem for deg fra klippeberget.
16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
31Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
32Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,
33som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:
5Og du skal innse med ditt hjerte at Herren din Gud oppdrar deg som en mann oppdrar sin sønn.
18I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
9der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
7Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.
8Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren gjorde med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
6For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
33Og deres barn skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til deres døde kropper i ørkenen er borte.
34Etter antallet på de dagene dere speidet ut landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal kjenne min motstand.»
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne?
10Jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter som de første gangene, og Herren hørte på meg også denne gangen. Han ville ikke ødelegge deg.
5og hadde slitte og lappete sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet de hadde med seg som niste, var tørt og muggent.
9Og Moses sverget den dagen og sa: 'Det land som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns for all tid, fordi du har fullt ut fulgt Herren min Gud.'
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, i førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
25Brakte dere meg slaktoffer og matoffer i ørkenen de førti årene, Israels hus?
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
20Herren tok dere og førte dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være hans folk, hans arv, som dere er den dag i dag.
28Moses var der hos Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann, og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ordene.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
40Derfor skal du holde hans lover og bud som jeg befaler deg i dag, så det kan gå deg og dine barn etter deg vel, og så du kan leve lenge i det landet som Herren din Gud gir deg alle dine dager.
14Dagene vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset elvedalen Zered, var trettiåtte år, til en hel generasjon av krigerne blant leirens folk var gått bort, slik Herren hadde sverget til dem.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke etter ti generasjoner skal de noen gang komme inn i Herrens forsamling.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10Det var jeg som førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og han ble der i førti dager og førti netter.
2Dere skal vite i dag at det ikke er deres barn som så eller kjente til Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.
15Vokt dere nøye, så dere ikke ser noen skikkelse den dagen Herren talte til dere fra ilden på Horeb.
38I disse tjue årene jeg har vært hos deg, har dine sauer og geiter aldri mistet en eneste av sine unger, og rammene av flokken din har jeg aldri spist.
47For dette ordet er ikke en tomhet for dere, det er deres liv, og med dette ordet skal dere forlenge deres dager i det landet dere går over Jordan for å ta i eie.
18Han møtte deg på veien og slo de svake, alle som hang etter deg, mens du var trett og sliten, og han fryktet ikke Gud.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
25Jern og bronse er dine slep og som dine dager, slik er din styrke.
13Disse vinsekkene var nye da vi fylte dem, men se, nå er de revnet. Våre klær og sandaler er blitt utslitte på grunn av den lange reisen.»
40Den tiden Israels barn bodde i Egypten, var fire hundre og tretti år.