Så kastet jeg meg ned foran Herren som den første gangen, førti dager og førti netter, jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, som dere hadde begått, i å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.
Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle syndene deres som dere hadde syndet, da dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vakte ham til vrede.
Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, for all den synden dere hadde gjort da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.
Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av all deres synd som dere hadde gjort ved å gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede.
Deretter bøyde jeg meg ned for Herren som før, i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved å gjøre det som var galt i Herrens øyne.
Og jeg falt ned foran Herren, som først, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde syndet, i å gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans harme.
Og jeg falt ned foran Herren, som jeg hadde gjort i begynnelsen, i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann, fordi alle syndene deres provoserte Herren til vrede.
Deretter falt jeg ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, der dere hadde gjort ondt i Herrens øyne og hisset ham opp.
Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter, hvor jeg ikke spiste brød og ikke drakk vann på grunn av all den synd dere hadde gjort, og det onde dere hadde gjort i Herrens øyne for å vekke ham til vrede.
Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.
Jeg falt ned for HERREN, akkurat som ved den første gangen, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød, og jeg drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder – deres onde handlinger framfor HERREN som framkalte hans vrede.
Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.
Then I fell down before the LORD as I had done before, for forty days and forty nights. I ate no bread and drank no water because of all the sin you had committed, doing what was evil in the LORD's sight and provoking him to anger.
Så falt jeg ned for Herren, som første gang, førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all deres synd som dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og irritere ham.
Og jeg faldt ned for Herrens Ansigt, som første (Gang), fyrretyve Dage og fyrretyve Nætter, jeg aad ikke Brød og drak ei Vand, for alle eders Synders Skyld, som I syndede, at gjøre det Onde for Herrens Øine, at opirre ham.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread, nor drink water, because of all your sins which ye sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
Og jeg falt ned for Herren som første gang, i førti dager og førti netter: jeg hverken spiste brød eller drakk vann, på grunn av alle deres synder som dere begikk ved å gjøre ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread nor drink water, because of all your sins which you sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread, nor drink water, because of all your sins which ye sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
Jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann; på grunn av all deres synd som dere hadde syndet, ved å gjøre ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.
Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, fordi deres synd, som dere hadde syndet, ved å gjøre det onde i Herrens øyne og gjøre Ham vred.
Og jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all synden dere hadde syndet, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede.
Og jeg falt på mitt ansikt foran Herren, som først, i førti dager og førti netter, uten å spise mat eller drikke vann, på grunn av all synden deres, i å gjøre det onde i Herrens øyne og dermed vekke hans vrede.
And I fell before the Lorde: euen as at the first tyme.xl. dayes ad.xl nightes and nether ate bred nor dranke water ouer all youre synnes whiche ye had synned in doynge wekedly in the syght of the Lorde ad in prouokinge him.
& I fell before the LORDE (euen as at the first tyme) fortye dayes & fortye nightes, & nether ate bred, ner drake water, because of all youre synnes which ye had synned, whan ye dyd soch euell in the sighte of the LORDE, to prouoke him vnto wrath.
And I fell downe before the Lorde, fourtie dayes, and fourtie nightes, as before: I neither ate bread nor dranke water, because of al your sinnes, which ye had committed, in doing wickedly in the sight of the Lorde, in that ye prouoked him vnto wrath.
And I fell downe flat before the Lord euen as at the first time, & fourtie dayes and fourtie nightes I did neither eate bread nor drinke water, because of all your sinnes which ye sinned, in doyng wyckedly in the sight of the Lorde in that ye prouoked hym vnto wrath.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread, nor drink water, because of all your sins which ye sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
I fell down before Yahweh, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which you sinned, in doing that which was evil in the sight of Yahweh, to provoke him to anger.
and I throw myself before Jehovah, as at first, forty days and forty nights; bread I have not eaten, and water I have not drunk, because of all your sins which ye have sinned, by doing the evil thing in the eyes of Jehovah, to make Him angry.
And I fell down before Jehovah, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which ye sinned, in doing that which was evil in the sight of Jehovah, to provoke him to anger.
And I fell down before Jehovah, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which ye sinned, in doing that which was evil in the sight of Jehovah, to provoke him to anger.
And I went down on my face before the Lord, as at the first, for forty days and forty nights, without taking food or drinking water, because of all your sin, in doing evil in the eyes of the Lord and moving him to wrath.
I fell down before Yahweh, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which you sinned, in doing that which was evil in the sight of Yahweh, to provoke him to anger.
Then I again fell down before the LORD for forty days and nights; I ate and drank nothing because of all the sin you had committed, doing such evil before the LORD as to enrage him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Fra den dagen jeg har kjent dere, har dere vært opprørske mot Herren.
25Jeg kastet meg ned foran Herren i de førti dagene og førti nettene fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
26Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
8Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren gjorde med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, på de var alle de ordene Herren hadde sagt til dere på fjellet fra midten av ild på forsamlingens dag.
11Og det skjedde, ved slutten av de førti dagene og førti nettene, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
12Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har oppført seg korrumperende. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'
28Moses var der hos Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann, og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ordene.
19For jeg var redd for vreden og harmen Herren hadde mot dere, til å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
20Også mot Aron ble Herren veldig sint for å ødelegge ham. Så jeg ba også for Aron på den tiden.
21Den synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente med ild, slo den i stykker og malte den fint til støv, som jeg kastet i bekken som renner ned fra fjellet.
22Ved Taberah, Massah og Kibroth Hattaavah gjorde dere også Herren rasende.
15Så jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild, og de to paktens tavler var i mine to hender.
16Og jeg så, og han, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde pålagt dere.
17Så tok jeg tak i de to tavlene, kastet dem fra mine to hender og knuste dem for deres øyne.
10Jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter som de første gangene, og Herren hørte på meg også denne gangen. Han ville ikke ødelegge deg.
8Så reiste Elias seg, spiste og drakk, og han vandret i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
2På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
3Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder forbundet og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud.
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
6Da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut for å møte oss i krig, men vi slo dem.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og han ble der i førti dager og førti netter.
16Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
1Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
9For slik har Herren befalt meg gjennom sitt ord og sagt: Du skal verken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
14Jeg har ikke spist av det i sorg, jeg har ikke tatt noe av det bort i urenhet, jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har adlydt Herrens, min Guds, røst; jeg har gjort alt som du har befalt meg.
19'Ikke bare én dag skal dere spise, heller ikke to dager, fem dager, ti dager eller tjue dager,'
20'men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en avsky for dere, fordi dere har foraktet Herren, som er midt blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?'
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
17For det er sagt meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.
5Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
3Så lagde jeg en kiste av akasietre og hogg ut to steintavler som de første. Jeg gikk opp til fjellet og hadde tavlene med meg.
4Han skrev på tavlene, slik han hadde gjort tidligere, de ti ordene som Herren talte til dere på fjellet, midt i ilden, på dagen for forsamlingen. Og Herren ga dem til meg.
5Så vendte jeg meg om, gikk ned fra fjellet, og la tavlene i kisten jeg hadde laget. Der er de, som Herren befalte meg.
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
22men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'
4Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
19Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
19Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansen, flammet vreden opp i ham, og han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
1På den tiden sa Herren til meg: Hogg ut to steintavler som de første og kom opp til fjellet for å lage en trekiste til deg.
17Da vil Herrens vrede flamme opp mot dere, og han vil lukke himmelen så det ikke faller regn, og jorden ikke gir sin grøde. Dere vil snart bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.