Forkynneren 10:9
Den som bryter steiner, kan skade seg på dem, og den som kløyver ved, kan være i fare.
Den som bryter steiner, kan skade seg på dem, og den som kløyver ved, kan være i fare.
Den som flytter steiner, blir skadet av dem; og den som kløver ved, utsetter seg for fare ved det.
Den som bryter stein, kan bli skadet av dem; den som kløver ved, kan komme i fare ved det.
Den som bryter stein, kan bli skadet av dem; den som kløver ved, utsetter seg for fare.
Den som flytter steiner, kan bli utsatt for skade, og den som splitter ved, setter livet i fare.
Den som flytter på steiner, skal bli skadet av dem; og den som kløyver ved, skal være i fare på grunn av det.
Den som fjerner steiner, vil bli skadet av dem; og den som kløyver ved, setter seg i fare ved det.
Den som flytter steiner, vil lide skade, og den som kløver trær, vil komme i fare.
Den som flytter steiner, kan bli såret av dem; og den som kløver ved, kan bli truet av det.
Den som flytter steiner, kan bli skadet av dem; og den som kløver ved, kan komme i fare.
Den som fjerner steiner, kommer til skade av dem; og den som spalter ved, utsetter seg for fare.
Den som flytter steiner, kan bli skadet av dem; og den som kløver ved, kan komme i fare.
One who quarries stones may be hurt by them, and one who splits wood may be endangered by it.
Den som hugger stein, kan skade seg på dem; den som kløyver ved, kan risikere det.
Hvo, som flytter Stene bort, skal faae Smerte af dem, hvo, der kløver Træer, skal komme i Fare derved.
Whoso removeth stones shall be hurt therewith; and he that cleaveth wood shall be endangered thereby.
Den som flytter steiner, skal bli skadet av dem; og den som kløyver ved, setter seg selv i fare.
Whoso removes stones shall be hurt by them; and he who splits wood shall be endangered by it.
Whoso removeth stones shall be hurt therewith; and he that cleaveth wood shall be endangered thereby.
Den som hugger steiner, kan bli skadet av dem. Den som kløver ved, kan bli truet av det.
Den som fjerner steiner blir skadet av dem, den som kløyver trær, settes i fare av dem.
Den som hugger steiner blir skadet av dem, og den som kløver ved er i fare derav.
Den som henter steiner fra jorden, kan bli skadet av dem, og i trehoggingen er det fare.
Whoso heweth out stones shall be hurt therewith; [and] he that cleaveth wood is endangered thereby.
Whoso removeth stones shall be hurt therewith; and he that cleaveth wood shall be endangered thereby.
Who so remoueth stones, shall haue trauayle withall: and he that heweth wod, shalbe hurt therwith.
He that remooueth stones, shall hurt himselfe thereby, and hee that cutteth wood, shall be in danger thereby.
Who so remoueth stones, shall haue trauayle withall: and he that heweth wood, shalbe hurt therwith.
Whoso removeth stones shall be hurt therewith; [and] he that cleaveth wood shall be endangered thereby.
Whoever carves out stones may be injured by them. Whoever splits wood may be endangered thereby.
Whoso is removing stones is grieved by them, Whoso is cleaving trees endangered by them.
Whoso heweth out stones shall be hurt therewith; `and' he that cleaveth wood is endangered thereby.
Whoso heweth out stones shall be hurt therewith; [and] he that cleaveth wood is endangered thereby.
He who gets out stones from the earth will be damaged by them, and in the cutting of wood there is danger.
Whoever carves out stones may be injured by them. Whoever splits wood may be endangered thereby.
One who quarries stones may be injured by them; one who splits logs may be endangered by them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Den som graver en grop, kan falle i den, og den som river ned en mur, kan bli bitt av en slange.
10Hvis jernet blir sløvt og han ikke kvesser det, må han bruke mer kraft, men visdom er en fordel som gir suksess.
11Hvis slangen biter uten å bli sjarmert, er det ingen fordel for den som sjonglerer med tungen.
27Den som graver en grav, faller selv i den, og den som velter en stein, den vil rulle tilbake på ham.
15Skal øksen prale mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som bruker den? Som om staven skulle styre over den som løfter den, som om stokken ikke er av tre.
5som når en mann går med sin nabo inn i skogen for å hogge trær, og han svinger øksen for å felle treet, men jernet løsner fra skaftet og treffer naboen så han dør, da kan han flykte til en av disse byene og redde livet.
17Den som griper i hundens ører, er som en forbipasserende som blander seg i en strid som ikke er hans.
18Som en galning som kaster brennende piler, piler og død.
9Den som lever i integritet, vandrer trygt, men den som forvrenger sine veier, blir oppdaget.
10Den som blunker med øynene, forårsaker sorg, og den tåpelige som snakker for mye, kommer til fall.
9Også den som er lat i arbeidet sitt, er en bror til en som ødelegger.
1En mann som ofte blir irettesatt, men som gjør nakken stiv, vil plutselig bli knust uten legedom.
10Du planla skam for ditt hus ved å utrydde mange folk; du forfeilet din sjel.
11For steinen fra muren vil rope ut, og bjelken fra treverket vil svare.
29Den som forstyrrer sitt eget hus, arver vind, og dåren blir tjenestemann for de viselige.
19Som om en mann flyr fra en løve og en bjørn møter ham, eller han går inn i et hus og hviler hånden på veggen, og en slange biter ham.
15Se, den onde unnfanger urett og er gravid med misgjerning. Han føder falskhet.
5Det var som når noen svinger øksen mot tettvokste trær.
19Den lates vei er som en tornehekk, men de rettskafnes sti er jevn.
15Den som lover for en fremmed, vil lide skade, men den som unngår garantier, lever trygt.
10Den som leder de rettferdige på avveie på en ond vei, han vil falle i sin egen grav, men de uskyldige vil arve det gode.
9Han rekker ut sin hånd mot flinten, og omstyrter fjellenes røtter.
6Den som lar handlinger bli utført av en dåre, kutter av egne føtter og drikker vold.
2Men også Han er vis, og han lar ulykken komme, og han tar ikke tilbake sine ord. Han reiser seg mot de urettferdiges hus og de som hjelper dem som gjør ondt.
33å skjære edelstener for innfatning, å skjære tre og utføre alt slags kunstverk.
9Som en torn som trenger seg inn i en drukken manns hånd, er ordspråket i munnen på dårer.
5Til å skjære ut steiner og sette dem, og arbeide i tre for å utføre alle slags håndverk.
18Som en klubbe, et sverd og en skarp pil er en mann som vitner falskt mot sin neste.
12Den kloke ser ulykken og skjuler seg, men de enfoldige går videre og rammes.
10Alle skal da kjenne at jeg, Herren, har dratt mitt sverd ut av sliren. Det skal ikke vende tilbake.
23eller, uten å se, lar en stein som kan drepe falle på ham, så han dør, og han ikke er hans fiende eller prøver å skade ham,
12Derfor, den som tror han står, se til at han ikke faller.
13Visdom finnes på den klokes lepper, men en stokk er for ryggen til den som er uten forstand.
18Visdom er bedre enn krigsvåpen, men en synder kan ødelegge mye godt.
5Det er torner og snarer på den krokete vei; den som verner om sitt liv, holder seg unna dem.
33Når en mann åpner en grop eller graver en grop og ikke dekker den over, og en okse eller et esel faller inn i den,
7Som når man pløyer og splitter jorden, er våre ben spredt ved gravens åpning.
19Slik går det for alle som er grådige etter urettferdig vinning; den tar livet av sine eiere.
7Håndverkeren styrket gullsmeden, og han som glattet ut med hammeren, sa til den som slo på ambolten: 'Det er godt.' Han festet det med nagler, slik at det ikke skulle vakle.
25Slå spotteren, og den enfoldige blir klok; irettesett den kloke, så forstår han kunnskap.
18Gjennom latskap faller taket ned, og gjennom slappe hender lekker huset.
5Han flytter fjellene uten at de merker det, når han i sin vrede velter dem.
19Ve den som sier til treet, våkn opp! og til den stille steinen, stå opp! Kan den lære? Se, den er dekket med gull og sølv, og det er ingen ånd i den.
11Den som dyrker sin jord, får brød nok, men den som jager skufne saker, er uforstandig.
3For folkens skikker er ingenting; de hugger et tre i skogen, bearbeidet av håndverkernes hender med en øks.
7Den som veileder en spotter, får skam; den som irettesetter en urettferdig, får sin vanskjebne.
13Ve den som bygger sitt hus uten rettferdighet og sine øverste rom uten rett, som lar sin nabo arbeide for ingenting og ikke gir ham lønn!
17Den som er rask til vrede, handler uklokt, og den som planlegger ondskap, blir hatet.