Forkynneren 3:20

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Alt går til det samme stedet: Alt er kommet fra støv, og alt vender tilbake til støvet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:19 : 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
  • Job 34:15 : 15 da ville alt kjød forgå samtidig, og mennesket vende tilbake til støvet.
  • Sal 104:29 : 29 Skjuler du ditt ansikt, blir de skremt. Tar du bort deres ånd, dør de og vender tilbake til støvet.
  • Fork 6:6 : 6 Om han levde tusen år to ganger og ikke så det gode, går han likevel til samme sted som alle andre?
  • Fork 9:10 : 10 Alt din hånd finner på å gjøre, gjør det med din styrke. For i dødsriket, dit du går, finnes det verken arbeid, plan, kunnskap eller visdom.
  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Job 7:9 : 9 Som en sky forsvinner og går bort, så stiger den som går ned til dødsriket, ikke opp igjen.
  • Job 10:9-9 : 9 Husk, jeg er laget av leire! Vil du føre meg tilbake til støvet? 10 Helte du meg ikke ut som melk, og lot meg koagulere som ost?
  • Job 17:13 : 13 Hvis jeg venter på dødsriket som mitt hus, har jeg i mørket bredt min seng.
  • Job 30:24 : 24 Men ikke rekker man ut hånden når man ligger i ruiner, selv når de i deres elendighet roper om hjelp.
  • 1 Mos 25:8 : 8 Abraham døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble forenet med sin slekt.
  • 1 Mos 25:17 : 17 Ismael levde i 137 år. Han døde og ble forenet med sin slekt.
  • 4 Mos 27:13 : 13 Når du har sett det, skal du også bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron ble samlet.
  • Dan 12:2 : 2 Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.
  • Fork 3:21 : 21 Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og om dyrets ånd stiger nedover til jorden?
  • Sal 49:14 : 14 Dette er deres vei, deres dårskap, og likevel gleder deres etterfølgere seg i deres tale. Sela.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    18Jeg sa i mitt hjerte angående menneskenes barn, at Gud tester dem for å vise dem at de er som dyrene.

    19For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.

  • 15da ville alt kjød forgå samtidig, og mennesket vende tilbake til støvet.

  • 83%

    7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

    8"Forgjeves, forgjeves," sier forkynneren, "alt er meningsløst."

  • 82%

    21Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og om dyrets ånd stiger nedover til jorden?

    22Jeg har sett at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg over sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan få ham til å se hva som skal skje etter ham?

  • 77%

    2Alt skjer likt for alle: det samme forefallet hender både den rettferdige og den urettferdige, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, så er også synderen; den som sverger en ed, som den som frykter eden.

    3Dette er et ondt i alt som skjer under solen, at alt skjer likt med alle. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap og galskap i deres liv, og etter det, går de til de døde.

  • 4Når ånden forlater dem, vender de tilbake til jorden sin; på den dagen går deres planer til grunne.

  • 75%

    2Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.

    3Hva nytte har mennesket av all sin møye som han strever med under solen?

    4Slekter går og slekter kommer, men jorden står evig fast.

    5Solen går opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet hvor den går opp.

  • 26Sammen ligger de i jorden, og mark dekker dem begge.

  • 10Men mannen dør og blir kraftløs; mennesket utånder, og hvor er han da?

  • 75%

    15Og også dette er et alvorlig onde: Helt som han kom, slik skal han gå. Hva nytte har han av å arbeide for vinden?

    16Alle hans dager spiser han i mørke, full av forargerelse og sykdom og harme.

  • 19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."

  • 74%

    6Om han levde tusen år to ganger og ikke så det gode, går han likevel til samme sted som alle andre?

    7All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.

  • 16Det er ingen ende på alt folket, på alle dem han var foran. Likevel gleder de som kommer etter, seg ikke over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 29Skjuler du ditt ansikt, blir de skremt. Tar du bort deres ånd, dør de og vender tilbake til støvet.

  • 74%

    11For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i alle de få dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?

  • 73%

    15Menneskets liv er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.

    16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke lenger.

  • 24For alt kjød er som gress, og all menneskelig prakt som blomster i gresset. Gresset visnet, og blomstene falt av,

  • 73%

    1Det er en tid for alt, og en tid for hver hensikt under himmelen.

    2En tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.

  • 4Mennesket er som en pust, hans dager er som en flyktig skygge.

  • 3Du lar mennesket vende tilbake til støvet og sier: «Vend tilbake, dere mennesker.»

  • 14Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.

  • 10Og jeg så de onde bli begravet, deres komme og fremgang fra det hellige stedet, men de ble glemt i byen hvor de hadde handlet. Også dette er meningsløst.

  • 72%

    16For det er ingen varig omtale av den vise, like lite som av dåren i ettertidene; for i de kommende dager vil alt bli glemt. Og hvordan dør den vise likevel som dåren!

    17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som er gjort under solen var vondt for meg; for alt er tomhet og jaging etter vind.

  • 72%

    19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel vil han råde over alt mitt arbeid som jeg har gjort med klokskap under solen. Dette er også tomhet.

    20Da ga jeg meg over til fortvilelse over alt det arbeid som jeg hadde strevd med under solen.

  • 11Men da jeg vendte meg for å betrakte alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre, se, alt var tomhet og jaging etter vind, og det var ingen fordel under solen.

  • 9Som en sky forsvinner og går bort, så stiger den som går ned til dødsriket, ikke opp igjen.

  • 8For om en mann lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men la ham også huske på mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er forfengelig.

  • 2Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

  • 15Det som har vært, det er nå, og det som skal være, det har allerede vært, og Gud søker det som har blitt jaget.

  • 9Det som har vært, er det som vil bli, og det som er gjort, er det som vil bli gjort, det er ingenting nytt under solen.

  • 12Deres innerste tanke er at husene deres skal være til evig tid, deres boliger for generasjoner. De kaller landene opp etter sine egne navn.

  • 5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har heller ingen lønn mer, for deres minne er glemt.

  • 10Alt din hånd finner på å gjøre, gjør det med din styrke. For i dødsriket, dit du går, finnes det verken arbeid, plan, kunnskap eller visdom.

  • 2Som en blomst skyter han opp og visner, som en skygge flykter han bort og står ikke fast.

  • 23For alle hans dager er bare sorg og hans arbeid er irritasjon; selv om natten finner ikke hjertet ro. Også dette er tomhet.

  • 7Da vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.