Esters bok 1:13
Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
Da sa kongen til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens skikk, til alle som kjente lov og rett;
Da sa kongen til de vise menn, som hadde innsikt i tidene, (for slik opptrådte kongen overfor alle som kjente lov og dom):
Kongen rådførte seg med de vise som kjente tidenes tegn — for slik skjedde det at enhver kongelig sak ble drøftet med dem som forsto lov og rett —
Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Then the king consulted the wise men who understood the times, for it was the king's custom to speak before all who understood law and judgment.
Kongen sa til de vise menn som forsto tidene (for slik var kongens ord til alle som visste lov og dom),
Og Kongen sagde til de Vise, som forstode sig paa Tiderne, — thi saaledes (skulde) Kongens Sag (skee) for Alle, som forstode sig paa Lov og Ret —
Then the king said to the wise men, which knew the tim, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment:
Da sa kongen til de vise menn, som forstod tidene, (for slik var kongens sedvane mot alle som kjente lov og dom:
Then the king said to the wise men who knew the times (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment,
Then the king said to the wise men, which knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment:
Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
Kongen sa da til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens vane mot alle som visste lov og rett,
Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
Kongen spurte da de vise menn som forstod tidene, for slik var kongens sedvane med alle som forstod lov og rett.
And the kynge spake to ye wyse men that had vnderstondinge in the ordinaunces of the londe (for the kinges matters must be hadled before all soch as haue knowlege of the lawe and iudgment:
Then the King said to the wise men, that knew the times (for so was the Kings maner towards all that knew the law and the iudgement:
And the king spake to the wyse men which knewe the times (for so was the kinges maner towardes all that knewe the lawe and the iudgementes:
Then the king said to the wise men, which knew the times, (for so [was] the king's manner toward all that knew law and judgment:
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment;
And the king saith to wise men, knowing the times -- for so `is' the word of the king before all knowing law and judgment,
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
And the king said to the wise men, who had knowledge of the times, (for this was the king's way with all who were expert in law and in the giving of decisions:
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for it was the king's custom to consult those who knew law and judgment;
The king then inquired of the wise men who were discerners of the times– for it was the royal custom to confer with all those who were proficient in laws and legalities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og de som var nærmest ham var Karshena, Shetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de syv fyrster av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt i de høyeste posisjoner i riket.
15«Hva skal vi gjøre med dronning Vashti i henhold til loven, fordi hun ikke har fulgt kongen Ahasverus' befaling formidlet av kammerherrene?»
16Da svarte Memukan foran kongen og fyrstene: «Ikke bare mot kongen har dronning Vashti gjort seg skyldig, men også mot alle fyrstene og alle folkene i alle provinsene til kong Ahasverus.
17For dronningens handling vil bli kjent blant alle kvinner, slik at de får forakt for sine ektemenn når det blir sagt: Kong Ahasverus befalte at dronning Vashti skulle komme fram for ham, men hun kom ikke.»
18På denne dagen vil Persias og Medias fyrstedamer som har hørt om dronningenes oppførsel, si det samme til alle kongens fyrster, og det vil bli mye forakt og vrede.
19«Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, slik at det ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke skal komme fram for kongen Ahasverus' ansikt mer. Kongen skal gi hennes kongelige posisjon til en annen kvinne, bedre enn henne.
20Når kongens forordning som han vil sette i verk, høres i hele hans rike - for det er stort - da vil alle kvinnene gi aktelse til sine ektemenn, store og små.»
21Saken behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde som Memukan hadde foreslått.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins i dens skrift og til hvert folk på deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
8Drikkingen foregikk etter en forskrift uten tvang, for kongen hadde beordret alle tjenerne i sitt hus å gjøre som enhver ønsket.
9Dronning Vashti laget også et festmåltid for kvinnene i det kongelige palasset tilhørende kong Ahasverus.
10På den syvende dagen, da kongens hjerte var i god stemning på grunn av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv kammerherrene som betjente kongen Ahasverus ansikt til ansikt,
11at de skulle hente dronning Vashti foran kongen med den kongelige krone for å vise hennes skjønnhet for folket og fyrstenes øyne, for hun var god av utseende.
12Men dronning Vashti nektet å komme på kongens befaling formidlet av kammerherrene. Da ble kongen rasende, og hans vrede brant i ham.
1I de dager da Ahasverus regjerte, Ahasverus som hersket over 127 provinser fra India til Etiopia.
2På den tiden da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susa,
3holdt han i sitt tredje regjeringsår et festmåltid for alle sine fyrster og tjenere. Hæren til Persia og Media, adelen og høvdingene i provinsene var til stede foran ham.
4I mange dager, 180 dager, viste han dem rikdommen i sin kongelige herlighet og prakten i sin majestetiske storhet.
5Da dagene var over, laget kongen et festmåltid for alle folket som befant seg i borgen Susa, både store og små, i syv dager i gården i kongens slotts hage.
15Nå har de vise menn og åndemanere blitt ført inn for meg, for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de kunne ikke tyde den.
20I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
4Den unge kvinnen som behager kongen mest, skal bli dronning i stedet for Vashti. Dette forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
15Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
7Kongen ropte høyt og befalte at åndemanerne, kaldeerne og spåmennene skulle bli brakt inn. Kongen sa til Babels vise menn: 'Den som leser denne skriften og tyder den for meg, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede rundt halsen og bli den tredje mektigste i riket.'
8Alle kongens vise menn kom inn, men de kunne verken lese skriften eller tyde den for kongen.
1Etter disse hendelsene, da kong Ahasverus' vrede hadde lagt seg, husket han Vashti og hva hun hadde gjort, og hva som var blitt bestemt over henne.
2Kongens tjenere foreslo: 'La det søkes etter unge kvinner, jomfruer, med godt utseende for kongen.'
13da en ung kvinne kom inn til kongen, fikk hun alt hun ønsket å ta med seg fra kvinnens hus til kongens hus.
10Dronningen, som hadde hørt alt som ble sagt, kom inn til festlokalet og sa: 'Kongen! Leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktsfargen din endres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble det funnet lys, innsikt og visdom i ham, lik Guds visdom. Din far, kong Nebukadnesar, satte ham over alle magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
6«Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at den hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Forklar meg de synene jeg hadde i drømmen og tydningen av den!»
1Den natten ble søvnen tatt fra kongen, så han befalte at minneboken, krønikenes ord, skulle bringes, og de ble lest opp for kongen.
12Dette gjorde kongen rasende og svært vred, og han beordret at alle de vise menn i Babylon skulle bli drept.
13Dekretet ble utstedt, og de vise mennene skulle bli henrettet. De lette også etter Daniel og hans venner for å henrette dem.
14Da svarte Daniel med visdom og klokskap til Arjok, lederen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å henrette de vise mennene i Babylon.
15Han spurte Arjok, kongens offiser: 'Hvorfor er dette dekretet fra kongen så hastig?' Så forklarte Arjok saken til Daniel.
8Kongen svarte: 'Jeg vet med sikkerhet at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at beslutningen min er fast.'
11«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
3Kongen befalte Ashpenas, øversten for hans hoffmenn, å hente noen av Israels barn, fra kongelig ætt og blant de adelige,
28Hele Israel hørte om dommen kongen hadde felt, og de fryktet for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å utføre rett.
1På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
12Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
14For du er sendt av kongen og hans sju rådsherrer for å undersøke Juda og Jerusalem i overensstemmelse med din Guds lov, som er i din hånd.
13Så kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens delikatesser, og gjøre med dine tjenere ut fra det du ser.
21Han forandrer tider og årstider, avsetter konger og innsætter konger. Han gir visdom til de vise og kunnskap til dem som har forstand.
10Kaldeerne svarte kongen: 'Det finnes ingen menneske på jorden som kan forklare kongens sak. Derfor har ingen stor konge eller hersker noen gang krevd noe slikt av en magiker, besverger eller kaldeer.'
18Ved slutten av tiden som kongen hadde satt til å føre dem inn, førte sjefen for hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
5Den som holder et bud, vet ikke om noe ondt, og en klok manns hjerte kjenner tiden og dommen.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og til høvdingene som var over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins på dens eget skriftspråk og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn, og det ble forseglet med kongens signetring.
30Men dette mysteriet ble ikke åpenbart for meg på grunn av visdom jeg har mer enn noen andre levende, men for at tydningen skal bli gjort kjent for kongen, og du skal forstå tankene i ditt hjerte.