Esters bok 5:9
Haman gikk ut den dagen glad og fornøyd til sinns. Men da han så Mordekai ved kongens port, og Mordekai verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt med raseri mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og fornøyd til sinns. Men da han så Mordekai ved kongens port, og Mordekai verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt med raseri mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og fornøyd. Men da han så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av sinne mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk den dagen ut glad og med lett hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port som ikke reiste seg for ham, ble han rasende på Mordekai.
Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman dro den dagen ut med glede og et lyst sinn, men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller gjorde en oppvisning for ham, ble han overveldet av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman went out that day joyful and with a glad heart. But when he saw Mordecai at the king’s gate, who neither rose nor showed fear in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
Da gik Haman den samme Dag ud, glad og ved et godt Mod; men som Haman saae Mardochæus i Kongens Port, at han stod ikke op, ei heller rørte sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed mod Mardochæus.
Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Haman gikk den dagen glad og med et lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, at han hverken sto opp eller rørte seg for ham, ble han fylt med harme mot Mordekai.
Then Haman went forth that day joyful and with a glad heart. But when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he did not stand up nor move for him, he was full of indignation against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Den dagen gikk Haman ut glad og med god hjertelyst, men da han så Mordekai i kongens port, at han ikke reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt med vrede mot Mordekai.
Haman gikk den dagen glad og fornøyd bort, men da han så Mordekai sitte i kongens port uten å reise seg eller vise ærbødighet, ble Haman full av harme mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort full av glede og godt mot. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han verken reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman ut fylt med glede og et godt hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port og at han ikke reiste seg eller viste noen frykt for ham, ble Haman fylt med sinne mot Mordekai.
Then wente Aman forth the same daye ioyfull and mery in his mynde. And whan he sawe Mardocheus in the kynges gate, yt he stode not vp and kneled before him, he was full of indignacion at Mardocheus.
Then went Haman forth the same day ioyfull and with a glad heart. But when Haman sawe Mordecai in the Kings gate, that he stoode not vp, nor moued for him, then was Haman full of indignation at Mordecai.
Then went Haman foorth the same day ioyfull and mery in his minde: But when the same Haman sawe Mardocheus in the kinges gate, that he stoode not vp nor moued for him, he was ful of indignation at Mardocheus.
¶ Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
And Haman goeth forth on that day rejoicing and glad in heart, and at Haman's seeing Mordecai in the gate of the king, and he hath not risen nor moved for him, then is Haman full of fury against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then on that day Haman went out full of joy and glad in heart; but when he saw Mordecai in the king's doorway, and he did not get to his feet or give any sign of fear before him, Haman was full of wrath against Mordecai.
Then Haman went out that day joyful and glad of heart, but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Haman Expresses His Hatred of Mordecai Now Haman went forth that day pleased and very much encouraged. But when Haman saw Mordecai at the king’s gate, and he did not rise nor tremble in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og forfremmet ham og satte hans trone over alle de andre stormennene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og bøyde seg for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og bøyde seg heller ikke for ham.
3Kongens tjenere som var ved porten sa til Mordekai: «Hvorfor overtrer du kongens befaling?»
4Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.
6Men han foraktet tanken på å legge hånd på bare Mordekai. Fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utslette alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
9La drakten og hesten være i hendene på en av kongens mest edle fyrster, og la dem kle på mannen som kongen gleder seg i ære, og la dem føre ham på hesten gjennom byens gater og rope foran ham: 'Slik skal det gjøres for den mannen som kongen gleder seg i ære.'"
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta drakten og hesten som du har sagt, og gjør dette for Mordekai jøden som sitter ved kongens port. Unnlat ikke noe av det du har sagt."
11Så tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham gjennom byens gater, og ropte foran ham: "Slik skal det gjøres for den mannen som kongen gleder seg i ære."
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg skamfull hjem, med dekket hode.
13Haman fortalte sin kone Zeresh og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Er Mordekai, som du har begynt å falle foran, av jødenes ætt, vil du ikke kunne stå imot ham, men du vil sikkert falle for ham."
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å ta Haman til banketten som Ester hadde laget.
10Haman kontrollerte seg og gikk hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresh.
11Der fortalte Haman dem om sin store rikdom, om hvor mange sønner han hadde, og om hvordan kongen hadde æret ham og satt ham over alle fyrster og tjenere i kongen.
12Haman sa også: «Ja, dronning Ester inviterte ingen andre enn meg med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt. Og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
14Hans kone Zeresh og alle hans venner sa til ham: «La det bli gjort en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig snakk med kongen om å henge Mordekai på den. Da kan du gå lykkelig til gjestebudet sammen med kongen.» Dette rådet behaget Haman, og han lot en galge sette opp.
3Kongen spurte: "Hva er gjort for Mordekai av ære og storhet for dette?" Kongens tjenere svarte: "Det er ikke gjort noe for ham."
4Kongen spurte: "Hvem er i forgården?" På den tiden hadde Haman kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på den pålen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere svarte til ham: "Se, Haman står i forgården." Kongen sa: "La ham komme inn."
6Da Haman kom inn, sa kongen til ham: "Hva skal gjøres for den mannen kongen gleder seg i ære?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem andre enn meg skulle kongen glede seg i ære?"
7Så sa Haman til kongen: "For mannen som kongen gleder seg i ære,
6Ester svarte: "En fiende og uvenn, denne onde Haman." Haman ble redselsslagen foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinfesten og gikk til palassthagen. Haman ble stående for å be for sitt liv fra dronning Ester, for han så at kongens onde avgjørelse over ham var fastsatt.
8Da kongen kom tilbake fra palassthagen til vinhuset, hadde Haman kastet seg ned på sengen hvor Ester lå. Da sa kongen: "Vil han også krenke dronningen her i mitt hus?" Da ordrer gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: "Se, også galgen som Haman har laget til Mordekai, som talte godt for kongen, står i Hamans hus, femti alen høy." Da sa kongen, "Heng ham på den."
10Så hang de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
4Ester sa: «Om det er kongens vilje, la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har forberedt for ham.»
5Da sa kongen: «Skynd deg, hent Haman slik at vi kan gjøre som Ester har sagt.» Og kongen og Haman kom til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det er kongens vilje å gi min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem i morgen. Deretter vil jeg handle etter kongens ord.»
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i en kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og et purpurfarget linkledd, og byen Susa jublet og frydet seg.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
4For Mordekai var blitt stor i kongens palass, og ryktet om ham spredte seg i alle provinsene, da denne mannen Mordekai ble stadig mektigere.
6Hatak gikk ut til Mordekai på byens åpne plass som lå foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
24For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.
25Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
5Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
21I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, ble Bigthan og Teresh, to av kongens eunukker, portvokterne, sinte og planla å skade kong Ahasverus.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
1Kongen og Haman kom for å drikke med dronning Ester.
1Det skjedde på den tredje dagen at Ester tok på seg kongelige klær og stilte seg i den indre gården i kongens hus rett foran kongens trone, mens kongen satt på sin kongelige trone i tronsalen, rett ved inngangen til huset.
11Hver dag gikk Mordekai omkring foran gårdsplassen i kvinnens hus for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som ble gjort med henne.
3For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene, godt likt av de fleste av sine brødre, søkte det som var godt for sitt folk og talte fred for hele sin ætt.