Esters bok 8:3
Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
Og Ester talte igjen foran kongen, falt ned for hans føtter, og ba ham med tårer om å fjerne den onde planen Haman hadde utarbeidet mot jødene.
Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
Esther spoke again to the king, falling at his feet, weeping, and pleading with him to nullify the evil plan of Haman the Agagite and the scheme he had devised against the Jews.
Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
Og Esther blev ved og talede for Kongens Ansigt og faldt ned for hans Fødder, og hun græd og bad om Naade, at han vilde borttage Hamans, den Agagiters, Ondskab og hans Anslag, som han havde tænkt imod Jøderne.
And ther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and bought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
And Esther spoke again before the king, and fell at his feet, and pleaded with tears to annul the evil of Haman the Agagite, and his scheme against the Jews.
And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Esther talte igjen for kongen, falt ned ved føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å sette en stopper for det onde Haman agagitten hadde planlagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
And Hester spake yet more before the kynge, and fell downe at his fete, & besought him, that he wolde put awaye the wyckednes of Aman the Agagite, and his deuice that he had ymagined against ye Iewes.
And Ester spake yet more before the King, and fell downe at his feete weeping, & besought him that he would put away the wickednes of Haman the Agagite, and his deuice that he had imagined against the Iewes.
And Esther spake yet more before the king, and fel downe at his feete weping, and besought him that he would put away the wickednesse of Haman the Agagite, and his deuice that he had imagined against the Iewes.
¶ And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Esther spoke yet again before the king, and fell down at his feet, and begged him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
And Esther addeth, and speaketh before the king, and falleth before his feet, and weepeth, and maketh supplication to him, to cause the evil of Haman the Agagite to pass away, and his device that he had devised against the Jews;
And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Then Esther again came before the king, falling down at his feet, and made request to him with weeping, that he would put a stop to the evil purposes of Haman the Agagite and the designs which he had made against the Jews.
Esther spoke yet again before the king, and fell down at his feet, and begged him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Then Esther again spoke with the king, falling at his feet. She wept and begged him for mercy, that he might nullify the evil of Haman the Agagite and the plot that he had intended against the Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og da reiste hun seg og stod for kongen.
5Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
5Kong Ahasverus spurte dronning Ester: "Hvem er denne personen, og hvor er han som har fylt sitt hjerte til å gjøre slik?"
6Ester svarte: "En fiende og uvenn, denne onde Haman." Haman ble redselsslagen foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinfesten og gikk til palassthagen. Haman ble stående for å be for sitt liv fra dronning Ester, for han så at kongens onde avgjørelse over ham var fastsatt.
8Da kongen kom tilbake fra palassthagen til vinhuset, hadde Haman kastet seg ned på sengen hvor Ester lå. Da sa kongen: "Vil han også krenke dronningen her i mitt hus?" Da ordrer gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: "Se, også galgen som Haman har laget til Mordekai, som talte godt for kongen, står i Hamans hus, femti alen høy." Da sa kongen, "Heng ham på den."
10Så hang de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
24For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.
25Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og forfremmet ham og satte hans trone over alle de andre stormennene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og bøyde seg for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og bøyde seg heller ikke for ham.
3Kongens tjenere som var ved porten sa til Mordekai: «Hvorfor overtrer du kongens befaling?»
4Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.
6Men han foraktet tanken på å legge hånd på bare Mordekai. Fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utslette alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise den til Ester og fortelle henne alt dette, og ba ham oppfordre henne til å gå inn til kongen for å be om det han kunne gjøre for folket sitt.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da svarte Ester Hatak og sendte ham tilbake til Mordekai med denne beskjeden:
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg skamfull hjem, med dekket hode.
13Haman fortalte sin kone Zeresh og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Er Mordekai, som du har begynt å falle foran, av jødenes ætt, vil du ikke kunne stå imot ham, men du vil sikkert falle for ham."
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å ta Haman til banketten som Ester hadde laget.
12Kongen sa til dronning Ester: "I Susa citadellet har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ønsker nå? Det skal bli gitt deg. Og hva er din neste bønn? Det skal bli gjort.
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
4Kongen spurte: "Hvem er i forgården?" På den tiden hadde Haman kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på den pålen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere svarte til ham: "Se, Haman står i forgården." Kongen sa: "La ham komme inn."
12Da Mordekai fikk vite hva Ester hadde sagt,
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta drakten og hesten som du har sagt, og gjør dette for Mordekai jøden som sitter ved kongens port. Unnlat ikke noe av det du har sagt."
4Ester sa: «Om det er kongens vilje, la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har forberedt for ham.»
5Da sa kongen: «Skynd deg, hent Haman slik at vi kan gjøre som Ester har sagt.» Og kongen og Haman kom til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
1Kongen og Haman kom for å drikke med dronning Ester.
12Haman sa også: «Ja, dronning Ester inviterte ingen andre enn meg med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt. Og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
7Ester svarte: «Min bønn og min forespørsel er dette:
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det er kongens vilje å gi min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem i morgen. Deretter vil jeg handle etter kongens ord.»
29Dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden skrev med full makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
15Da svarte Ester og sendte beskjed tilbake til Mordekai:
1Det skjedde på den tredje dagen at Ester tok på seg kongelige klær og stilte seg i den indre gården i kongens hus rett foran kongens trone, mens kongen satt på sin kongelige trone i tronsalen, rett ved inngangen til huset.
3Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det synes godt for kongen, la mitt liv bli skånet etter min bønn, og la mitt folk bli bevart etter min anmodning.
5Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne. Hun ba ham gå til Mordekai for å finne ut hva som sto på og hvorfor.
8Haman sa til kong Ahasverus: «Det er et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Derfor er det ikke passende for kongen å la dem være.
31for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.