Esters bok 9:13
Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Så sa Ester: 'Hvis kongen ønsker det, la jødene i Susan få lov til å handle også i morgen, etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt opp.'
Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få lov til å gjøre det samme i morgen i henhold til dagens dekret. La Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få lov til å gjøre det samme i morgen i henhold til dagens dekret. La Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
Esther replied, "If it pleases the king, let the Jews in Susa be allowed to act again tomorrow according to today's decree, and let the ten sons of Haman be hanged on the gallows."
Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
Og Esther sagde: Dersom (det synes) Kongen godt, da gives ogsaa imorgen Jøderne, som ere i Susan, (Lov) at gjøre efter denne Dags Lov, og at de hænge Hamans ti Sønner paa Træet.
Then said ther, If it please the king, let it be granted to the Jews which are in Shushan to do to morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
Then said Esther, If it pleases the king, let it be granted to the Jews who are in Shushan to do tomorrow also according to this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews which are in Shushan to do to morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa at de også i morgen får gjøre etter dagens forordning, og la de ti sønnene til Haman bli hengt i galgen.
Og Ester sa: 'Hvis det synes kongen godt, la det også i morgen bli gitt jødene som er i Susan å handle etter dagens lov; og la Hamans ti sønner bli hengt på treet.'
Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
Hester sayde: Yf it please the kynge, let him suffre the Iewes tomorow also to do acordinge vnto this dayes commaundement, that they maye hange Amans ten sonnes vpo ye tre.
Then sayd Ester, If it please the King, let it be granted also to morow to the Iewes that are in Shushan, to do according vnto this daies decree, that they may hang vpon ye tree Hamans ten sonnes.
Esther aunswered: If it please the king, let him suffer the Iewes which are in Susan, to morow also to do according vnto this dayes decree, that they may hang Hamans ten sonnes vpon the tree.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews which [are] in Shushan to do to morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews who are in Shushan to do tomorrow also according to this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged on the gallows.
And Esther saith, `If to the king `it be' good, let it be given also to-morrow, to the Jews who `are' in Shushan, to do according to the law of to-day; and the ten sons of Haman they hang on the tree.'
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews that are in Shushan to do to-morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then said Esther, If it please the king, let it be granted to the Jews that are in Shushan to do to-morrow also according unto this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged upon the gallows.
Then Esther said, If it is the king's pleasure, let authority be given to the Jews in Shushan to do tomorrow as has been done today, and let orders be given for the hanging of Haman's ten sons.
Then Esther said, "If it pleases the king, let it be granted to the Jews who are in Shushan to do tomorrow also according to this day's decree, and let Haman's ten sons be hanged on the gallows."
Esther replied,“If the king is so inclined, let the Jews who are in Susa be permitted to act tomorrow also according to today’s law, and let them hang the ten sons of Haman on the gallows.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt.
15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
9Parmasjta, Arisai, Aridai og Vajzata ble drept.
10De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.
11Den dagen ble antallet av de drepte i Susa citadellet rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: "I Susa citadellet har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ønsker nå? Det skal bli gitt deg. Og hva er din neste bønn? Det skal bli gjort.
23Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.
25Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
5Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
5Kong Ahasverus spurte dronning Ester: "Hvem er denne personen, og hvor er han som har fylt sitt hjerte til å gjøre slik?"
6Ester svarte: "En fiende og uvenn, denne onde Haman." Haman ble redselsslagen foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinfesten og gikk til palassthagen. Haman ble stående for å be for sitt liv fra dronning Ester, for han så at kongens onde avgjørelse over ham var fastsatt.
8Da kongen kom tilbake fra palassthagen til vinhuset, hadde Haman kastet seg ned på sengen hvor Ester lå. Da sa kongen: "Vil han også krenke dronningen her i mitt hus?" Da ordrer gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: "Se, også galgen som Haman har laget til Mordekai, som talte godt for kongen, står i Hamans hus, femti alen høy." Da sa kongen, "Heng ham på den."
10Så hang de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
12Haman sa også: «Ja, dronning Ester inviterte ingen andre enn meg med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt. Og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
14Hans kone Zeresh og alle hans venner sa til ham: «La det bli gjort en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig snakk med kongen om å henge Mordekai på den. Da kan du gå lykkelig til gjestebudet sammen med kongen.» Dette rådet behaget Haman, og han lot en galge sette opp.
4Kongen spurte: "Hvem er i forgården?" På den tiden hadde Haman kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på den pålen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere svarte til ham: "Se, Haman står i forgården." Kongen sa: "La ham komme inn."
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det er kongens vilje å gi min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem i morgen. Deretter vil jeg handle etter kongens ord.»
9Haman gikk ut den dagen glad og fornøyd til sinns. Men da han så Mordekai ved kongens port, og Mordekai verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt med raseri mot Mordekai.
9Hvis det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg skal veie opp ti tusen talenter sølv som kan overgis til kongens skatteforvaltere.»
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og til høvdingene som var over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins på dens eget skriftspråk og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn, og det ble forseglet med kongens signetring.
13Brevene ble sendt med bud til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og for å plyndre deres eiendeler.
4Ester sa: «Om det er kongens vilje, la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har forberedt for ham.»
5Da sa kongen: «Skynd deg, hent Haman slik at vi kan gjøre som Ester har sagt.» Og kongen og Haman kom til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta drakten og hesten som du har sagt, og gjør dette for Mordekai jøden som sitter ved kongens port. Unnlat ikke noe av det du har sagt."
1På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
31for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
32Esters påbud bekreftet feiringen av Purim, og dette ble skrevet ned i en bok.
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å ta Haman til banketten som Ester hadde laget.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise den til Ester og fortelle henne alt dette, og ba ham oppfordre henne til å gå inn til kongen for å be om det han kunne gjøre for folket sitt.
23Saken ble undersøkt, funnet å være sann, og begge ble henrettet på en staur. Dette ble skrevet ned i boken med kongens historie.
29Dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden skrev med full makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
6Men han foraktet tanken på å legge hånd på bare Mordekai. Fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utslette alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
1Kongen og Haman kom for å drikke med dronning Ester.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og forfremmet ham og satte hans trone over alle de andre stormennene som var hos ham.
15Da svarte Ester og sendte beskjed tilbake til Mordekai:
3Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det synes godt for kongen, la mitt liv bli skånet etter min bønn, og la mitt folk bli bevart etter min anmodning.