Esters bok 9:15
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Og Jøderne, som vare i Susan, samledes ogsaa paa den fjortende Dag i Adar Maaned, og ihjelsloge i Susan tre hundrede Mænd; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
For the Jews that were in Shushan gathered themselv together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
For the Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men at Shushan; but on the plunder they did not lay their hands.
For the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
And the Iewes gathered the selues together at Susan, vpon the fourtenth daye of the moneth Adar, and slewe thre hundreth men at Susan, but on their goodes they laied no hades.
So the Iewes that were in Shushan, assembled themselues vpon the fourteenth day of the moneth Adar, & slew three hundreth men in Shushan, but on the spoyle they layd not their hand.
For the Iewes that were in Susan gathered them selues together, vpon the fourteenth day of the moneth Adar, and slue three hundred men at Susan: but on their goodes they layed no handes.
For the Jews that [were] in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the Jews who `are' in Shushan are assembled also on the fourteenth day of the month of Adar, and they slay in Shushan three hundred men, and on the prey they have not put forth their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
For the Jews who were in Shushan came together again on the fourteenth day of the month Adar and put to death three hundred men in Shushan; but they put not a hand on their goods.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
The Jews who were in Susa then assembled on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De andre jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sitt liv. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar. Den fjortende dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen. Denne dagen gjorde de til en dag med fest og glede.
19Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.
9Parmasjta, Arisai, Aridai og Vajzata ble drept.
10De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.
11Den dagen ble antallet av de drepte i Susa citadellet rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: "I Susa citadellet har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ønsker nå? Det skal bli gitt deg. Og hva er din neste bønn? Det skal bli gjort.
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt.
5Jødene slo ned på sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
6I Susa citadellet drepte og ødela jødene fem hundre menn.
7Parsandata, Dalfon og Aspata ble drept.
1På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene som tilhørte kong Ahasverus, for å strekke ut hånden mot dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
11I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke av folk eller provins som angrep dem, og også deres barn og kvinner, og ta deres eiendom som bytte.
12Den samme dag skulle dette skje i alle kong Ahasverus' provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
13En kopi av dette skulle gis som lov i hver provins, offentliggjort for alle folkene, slik at jødene kunne være klare til den dagen å ta hevn over sine fiender.
14Kurerene som red på de raske hestene dro ut i hast, drevet av kongens befaling, og dekretet ble utstedt i borgen Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i en kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og et purpurfarget linkledd, og byen Susa jublet og frydet seg.
16For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
17På hver eneste provins og i hver by hvor kongens befaling og dekret nådde, ble det glede og fryd hos jødene, fest og høytidsdag. Mange blant folkeslagene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde falt over dem.
6Men han foraktet tanken på å legge hånd på bare Mordekai. Fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utslette alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus’ regjering, kastet de pur, det vil si lodd, for å fastsette dag og måned, og loddet falt på den tolvte måned, som er måneden adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: «Det er et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Derfor er det ikke passende for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg skal veie opp ti tusen talenter sølv som kan overgis til kongens skatteforvaltere.»
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og til høvdingene som var over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins på dens eget skriftspråk og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn, og det ble forseglet med kongens signetring.
13Brevene ble sendt med bud til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og for å plyndre deres eiendeler.
14En kopi av skrivelsen, som skulle utgjøre en lov i hver provins, ble gjort kjent for alle folkene, for at de skulle være klare til denne dagen.
15Budene drog ut i hast på kongens ordre, og dekretet ble kunngjort i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa var forvirret.
21for å pålegge dem å feire hvert år den fjortende og femtende dagen i måneden Adar som høytidsdager,
22fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
23Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.
25Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
27forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tid, i den tredje måneden, måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Et brev ble skrevet, som Mordekai påla jødene og satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundreogsyv og tjue provinser, til hver provins i dens egen skrivemåte og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene etter deres skriver og deres språk.
31for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
29Dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden skrev med full makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
8Da kongen kom tilbake fra palassthagen til vinhuset, hadde Haman kastet seg ned på sengen hvor Ester lå. Da sa kongen: "Vil han også krenke dronningen her i mitt hus?" Da ordrer gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
3Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å ta Haman til banketten som Ester hadde laget.
2På den tiden da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susa,