Esters bok 9:16
De andre jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sitt liv. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
De andre jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sitt liv. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
Men de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte livet sitt, og de fikk fred fra sine fiender. De slo i hjel syttifem tusen av sine motstandere, men de rørte ikke ved byttet.
De øvrige jødene i provinsene i kongens rike samlet seg og forsvarte seg. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de rørte ikke ved byttet.
De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for sitt liv; de fikk ro fra sine fiender og drepte sine hatere, syttifem tusen. Men de la ikke hånd på byttet.
Resten av jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv. De oppnådde fred fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet.
Men de andre jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare sitt liv og fikk ro fra sine fiender, og de drepte syttifemtusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet,
Men de andre jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for livene sine, fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen av motstanderne; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i andre provinser samlet seg og forsvarte seg, fikk ro fra sine fiender og drepte 75 000 av sine fiender, men de rørte ikke byttet.
De andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg også for å beskytte livet sitt og få ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de rørte ikke ved byttet.
Resten av jødene som var i kongens provinser, samlet seg for å beskytte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifemtusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet.
De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg, kjempet for sine liv, fant hvile fra sine fiender og drepte syttifem tusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet,
Resten av jødene som var i kongens provinser, samlet seg for å beskytte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifemtusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet.
Meanwhile, the rest of the Jews in the king’s provinces gathered to defend themselves and rid themselves of their enemies. They killed seventy-five thousand of their enemies but did not lay their hands on the plunder.
Resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet.
Men de øvrige Jøder, som vare i Kongens Landskaber, samledes og stode for deres Liv, og fik Ro for deres Fjender, og ihjelsloge af deres Fjender fem og halvfjerdsindstyve tusinde; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
But the other Jews that were in the king's provinc gathered themselv together, and stood for their liv, and had rt from their enemi, and slew of their fo seventy and five thousand, but they laid not their hands on the prey,
Andre jøder i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv, og fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen motstandere, men de la ikke hånd på byttet.
But the other Jews who were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and killed seventy-five thousand of their foes, but they did not lay their hands on the plunder,
But the other Jews that were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of their foes seventy and five thousand, but they laid not their hands on the prey,
De andre jødene som var i kongens provinser samlet seg også for å stå opp for sine liv, og fikk ro fra sine fiender, og drepte dem som hatet dem, syttifem tusen i antall; men de rørte ikke ved byttet.
Og resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg for å forsvare seg for sine liv, og hvile fra sine fiender, og de drepte syttifem tusen blant dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
Og de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte seg, og fikk hvile fra sine fiender, og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
Og de andre jødene i alle delene av riket samlet seg, kjempet for livet sitt, og fikk frelse fra sine hatere og drepte syttifem tusen av dem; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
As for the other Iewes in the kyuges lodes, they came together, & stode for their lyues, & gatt rest fro their enemies: and slewe of their enemies fyue and seuentye thousande, howbeit they layed no hondes on their goodes.
And the rest of the Iewes that were in the Kings prouinces assembled themselues, and stood for their liues, and had rest from their enemies, and slewe of them that hated them, seuentie and fiue thousand: but they layd not their hand on the spoyle.
As for the other Iewes that were in the kinges prouinces, they came together and stoode for their liues, & had rest from their enemies, & slue of their enemies seuentie and fiue thousand: howbeit they layed no handes on their goodes.
But the other Jews that [were] in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of their foes seventy and five thousand, but they laid not their hands on the prey,
The other Jews who were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and killed of those who hated them seventy-five thousand; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the rest of the Jews, who `are' in the provinces of the king, have been assembled, even to stand for their life, and to rest from their enemies, and to slay among those hating them five and seventy thousand, and on the prey they have not put forth their hand;
And the other Jews that were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of them that hated them seventy and five thousand; but on the spoil they laid not their hand.
And the other Jews that were in the king's provinces gathered themselves together, and stood for their lives, and had rest from their enemies, and slew of them that hated them seventy and five thousand; but on the spoil they laid not their hand.
And the other Jews in every division of the kingdom came together, fighting for their lives, and got salvation from their haters and put seventy-five thousand of them to death; but they did not put a hand on their goods.
The other Jews who were in the king's provinces gathered themselves together, defended their lives, had rest from their enemies, and killed seventy-five thousand of those who hated them; but they didn't lay their hand on the plunder.
The rest of the Jews who were throughout the provinces of the king assembled in order to stand up for themselves and to have rest from their enemies. They killed seventy-five thousand of their adversaries, but they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Parmasjta, Arisai, Aridai og Vajzata ble drept.
10De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.
11Den dagen ble antallet av de drepte i Susa citadellet rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: "I Susa citadellet har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ønsker nå? Det skal bli gitt deg. Og hva er din neste bønn? Det skal bli gjort.
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Kongen befalte at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt.
15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
1På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene som tilhørte kong Ahasverus, for å strekke ut hånden mot dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
11I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke av folk eller provins som angrep dem, og også deres barn og kvinner, og ta deres eiendom som bytte.
12Den samme dag skulle dette skje i alle kong Ahasverus' provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
13En kopi av dette skulle gis som lov i hver provins, offentliggjort for alle folkene, slik at jødene kunne være klare til den dagen å ta hevn over sine fiender.
5Jødene slo ned på sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
6I Susa citadellet drepte og ødela jødene fem hundre menn.
7Parsandata, Dalfon og Aspata ble drept.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar. Den fjortende dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen. Denne dagen gjorde de til en dag med fest og glede.
19Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene, og han sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, nær og fjern,
21for å pålegge dem å feire hvert år den fjortende og femtende dagen i måneden Adar som høytidsdager,
22fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
23Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.
25Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
27forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og til høvdingene som var over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins på dens eget skriftspråk og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn, og det ble forseglet med kongens signetring.
13Brevene ble sendt med bud til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og for å plyndre deres eiendeler.
14En kopi av skrivelsen, som skulle utgjøre en lov i hver provins, ble gjort kjent for alle folkene, for at de skulle være klare til denne dagen.
16For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
17På hver eneste provins og i hver by hvor kongens befaling og dekret nådde, ble det glede og fryd hos jødene, fest og høytidsdag. Mange blant folkeslagene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde falt over dem.
6Men han foraktet tanken på å legge hånd på bare Mordekai. Fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utslette alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus’ regjering, kastet de pur, det vil si lodd, for å fastsette dag og måned, og loddet falt på den tolvte måned, som er måneden adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: «Det er et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Derfor er det ikke passende for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg skal veie opp ti tusen talenter sølv som kan overgis til kongens skatteforvaltere.»
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
12Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tid, i den tredje måneden, måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Et brev ble skrevet, som Mordekai påla jødene og satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundreogsyv og tjue provinser, til hver provins i dens egen skrivemåte og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene etter deres skriver og deres språk.
30Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
5Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
17Dessuten hadde jeg ved mitt bord jødene og lederne, ett hundre og femti menn, foruten dem som kom til oss fra de omkringliggende folkeslagene.
30I det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, sjefen for livvakten, syv hundre førtifem jødiske sjeler i eksil. Totalt var det fire tusen seks hundre sjeler.
16På den tiden sa jeg også til folket: 'Enhver mann med sin tjener skal holde seg i Jerusalem om natten, så de kan være vår vakt om natten og arbeide om dagen.'
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
23Da brevet fra kong Artaxerxes ble lest opp for Rehum, Shimshai sekretæren og deres kolleger, skyndet de seg til Jerusalem til jødene og tvang dem til å stanse med makt.