Esters bok 9:19
Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.
Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.
Derfor feirer jødene på landsbygda, de som bor i landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar som en festdag og sender gaver til hverandre.
Derfor gjorde jødene på landsbygda som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sending av matgaver til hverandre.
Derfor satte jødene i landsbyene som bodde i de ubeefede byene den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag og en dag for glede, og til å sende porsjoner til hverandre.
Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
Derfor feirer jødene på landet som bor i landsbyer den fjortende dagen i måned Adar, med glede, fest, og en god dag, og sender gaver til hverandre.
Derfor feirer jødene som bor i landsbyer, de som bor i ubevoktede byer, den fjortende dagen i måneden Adar som en gledens og festens dag, en dag til å sende gaver til hverandre.
Derfor fastsatte jødene i landsbyene, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar som en dag for glede, fest og gavmildhet, en dag for å dele med hverandre.
Derfor feirer jødene som bor i landsbyer, de som bor i ubevoktede byer, den fjortende dagen i måneden Adar som en gledens og festens dag, en dag til å sende gaver til hverandre.
That is why the rural Jews who live in villages observe the fourteenth day of the month of Adar as a day of joy and feasting, a day for giving gifts to one another.
Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.
Derfor gjorde Jøderne i de ubefæstede (Byer), de, som boede i de ubefæstede Stæder, den fjortende Dag i Adar Maaned til en Gjæstebuds og Glædes og en lystig Dag, (paa hvilken) den Ene skulde sende den Anden Dele.
Therefore the Jews of the villag, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladns and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Derfor gjorde jødene på landsbygda, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, og til en god dag, hvor de sendte hverandre gaver.
Therefore the Jews of the villages, who dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore the Jews of the villages, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i de ubevoktede byene, den fjortende dagen i måneden Adar [til] en dag med glede og fest, en god dag, og å sende porsjoner til hverandre.
Derfor gjorde de jødene som bodde i landsbyene og i byene i landsbyen den fjortende i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sende gaver til hverandre.
Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i ubevoktet byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag med glede, og til en god dag med å sende porsjoner til hverandre.
Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
Therfore the Iewes that dwelt in the vyllages and vnwalled townes, ordeyned ye fourtenth daye of the moneth Adar, to be a daye of feastinge and gladnes, and one sent giftes vnto another.
Therefore the Iewes of the villages that dwelt in the vnwalled townes, kept the foureteenth day of the moneth Adar with ioy and feasting, euen a ioyfull day, and euery one sent presents vnto his neighbour.
And therefore the Iewes that dwelt in the villages and vnwalled townes, held the fourteenth day of the moneth Adar with gladnesse and feasting, and kept holy day, and euery one sent preasentes vnto his neighbour.
Therefore the Jews of the villages, that dwelt in the unwalled towns, made the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, who dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore the Jews of the villages, who are dwelling in cities of the villages, are making the fourteenth day of the month of Adar -- joy and banquet, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, that dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar `a day of' gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
Therefore do the Jews of the villages, that dwell in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar [a day of] gladness and feasting, and a good day, and of sending portions one to another.
So the Jews of the country places living in unwalled towns make the fourteenth day of the month Adar a day of feasting and joy and a good day, a day for sending offerings one to another.
Therefore the Jews of the villages, who live in the unwalled towns, make the fourteenth day of the month Adar a day of gladness and feasting, a good day, and a day of sending presents of food to one another.
This is why the Jews who are in the rural country– those who live in rural cities– set aside the fourteenth day of the month of Adar for happiness, banqueting, a holiday, and sending gifts to one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene, og han sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, nær og fjern,
21for å pålegge dem å feire hvert år den fjortende og femtende dagen i måneden Adar som høytidsdager,
22fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
23Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.
15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
16De andre jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sitt liv. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar. Den fjortende dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen. Denne dagen gjorde de til en dag med fest og glede.
1På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene som tilhørte kong Ahasverus, for å strekke ut hånden mot dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
11I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke av folk eller provins som angrep dem, og også deres barn og kvinner, og ta deres eiendom som bytte.
12Den samme dag skulle dette skje i alle kong Ahasverus' provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
13En kopi av dette skulle gis som lov i hver provins, offentliggjort for alle folkene, slik at jødene kunne være klare til den dagen å ta hevn over sine fiender.
14Kurerene som red på de raske hestene dro ut i hast, drevet av kongens befaling, og dekretet ble utstedt i borgen Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i en kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og et purpurfarget linkledd, og byen Susa jublet og frydet seg.
16For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
17På hver eneste provins og i hver by hvor kongens befaling og dekret nådde, ble det glede og fryd hos jødene, fest og høytidsdag. Mange blant folkeslagene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde falt over dem.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
27forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
28Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
29Dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden skrev med full makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
30Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
32Esters påbud bekreftet feiringen av Purim, og dette ble skrevet ned i en bok.
7I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus’ regjering, kastet de pur, det vil si lodd, for å fastsette dag og måned, og loddet falt på den tolvte måned, som er måneden adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: «Det er et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Derfor er det ikke passende for kongen å la dem være.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og til høvdingene som var over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins på dens eget skriftspråk og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn, og det ble forseglet med kongens signetring.
13Brevene ble sendt med bud til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og for å plyndre deres eiendeler.
14En kopi av skrivelsen, som skulle utgjøre en lov i hver provins, ble gjort kjent for alle folkene, for at de skulle være klare til denne dagen.
12Da dro hele folket av sted for å spise og drikke, for å sende gaver og for å feire med stor glede, fordi de nå forsto ordene som var blitt kunngjort for dem.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tid, i den tredje måneden, måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Et brev ble skrevet, som Mordekai påla jødene og satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundreogsyv og tjue provinser, til hver provins i dens egen skrivemåte og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene etter deres skriver og deres språk.
18Kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere, til ære for Ester, og han innvilget fritak for provinser og ga gaver med kongelig overbærenhet.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
5Da dagene var over, laget kongen et festmåltid for alle folket som befant seg i borgen Susa, både store og små, i syv dager i gården i kongens slotts hage.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
3Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
19Og de hjemvendte feiret påsken på den fjortende dagen i den første måneden.
10Og han sa til dem: «Gå og spis fete retter, drikk søte drikker, og send gaver til dem som ikke har noe forberedt, for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke.»
5Jødene slo ned på sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
22Og de holdt de usyrede brøds fest i syv dager med glede, for Herren hadde gjort dem glade, og hadde vendt det assyriske kongens hjerte til dem, slik at han styrket deres hender i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
17Hele forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Israels barn hadde ikke gjort dette siden Josvas, Nuns sønns dager, inntil denne dagen. Og det var stor glede.
18Fra den første til den siste dagen leste han opp fra Guds lov daglig. Høytiden varte i syv dager, og på den åttende dagen var det et høytidelig samvær, som det var påbudt.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
15Da svarte Ester og sendte beskjed tilbake til Mordekai:
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.