Esters bok 9:28
Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by, og disse Purimdager skulle ikke opphøre blant jødene, eller minnet om dem bli borte fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
og at disse dagene skal huskes og holdes levende i alle generasjoner, i hver familie, i hver provins og i hver by; at Purim-dagene aldri skal forsvinne blant jødene, og at deres minne aldri skal gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
These days should be remembered and observed in every generation by every family, in every province, and in every city. And these days of Purim should never cease to be celebrated by the Jews, nor should their memory fade from their descendants.
Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
og at de Dage skulde blive ihukommede og holdte af alle og enhver Slægt, (af) ethvert Frændskab, hvert Landskab og hver Stad, og at de Purims Dage skulde ikke overtrædes iblandt Jøderne, og deres Ihukommelse skulde ikke ophøre fra deres Sæd.
And that the days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that the days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at dagene med Purim ikke skulle opphøre blant jødene, eller minnene om dem gå tapt blant deres etterkommere.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish among their descendants.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at disse dagene av Purim ikke skulle svikte blant jødene, og minnet om dem ikke gå tapt fra deres etterkommere.
Og disse dagene skal huskes og holdes fra kjønn til kjønn, fra slekt til slekt, fra provins til provins, og fra by til by, og disse Purim-dagene skal ikke forsvinne blant jødene, og deres minne skal ikke ta slutt blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
and that these days{H3117} should be remembered{H2142} and kept{H6213} throughout{H1755} every generation,{H1755} every family,{H4940} every province,{H4082} and every city;{H5892} and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674} from among{H8432} the Jews,{H3064} nor the remembrance{H2143} of them perish{H5486} from their seed.{H2233}
And that these days{H3117} should be remembered{H2142}{(H8737)} and kept{H6213}{(H8737)} throughout{H1755} every generation{H1755}, every family{H4940}, every province{H4082}, and every city{H5892}; and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674}{(H8799)} from among{H8432} the Jews{H3064}, nor the memorial{H2143} of them perish{H5486}{(H8799)} from their seed{H2233}.
how yt these dayes are not to be forgotten, but to be kepte of childers children amoge all kynreds in all londes and cities. They are the dayes of Purim, which are not to be ouerslipte amonge the Iewes, and the memoriall of them oughte not to perishe from their sede.
And that these dayes shoulde be remembred, and kept throughout euery generation and euery familie, and euery prouince, and euery citie: euen these daies of Purim should not faile among the Iewes, and the memoriall of them should not perish from their seede.
And that these dayes are to be remembred and to be kept of childers children among al kinredes in all landes and cities: In these dayes of Phurim which are not to be ouerslipt among ye Iewes, and the memoriall of them ought not to perishe from their seede.
And [that] these days [should be] remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and [that] these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
and these days are remembered and kept in every generation and generation, family and family, province and province, and city and city, and these days of Purim do not pass away from the midst of the Jews, and their memorial is not ended from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them [ perish from their seed.
And that those days were to be kept in memory through every generation and every family, in every division of the kingdom and every town, that there might never be a time when these days of Purim would not be kept among the Jews, or when the memory of them would go from the minds of their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
These days were to be remembered and to be celebrated in every generation and in every family, every province, and every city. The Jews were not to fail to observe these days of Purim; the remembrance of them was not to cease among their descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar. Den fjortende dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen. Denne dagen gjorde de til en dag med fest og glede.
19 Derfor feirer jødene som bor på landsbygda, som bor i de åpne landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar med glede og fest som en god dag, og med å sende gaver til hverandre.
20 Mordekai skrev ned disse hendelsene, og han sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, nær og fjern,
21 for å pålegge dem å feire hvert år den fjortende og femtende dagen i måneden Adar som høytidsdager,
22 fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
23 Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24 For Haman, sønn av Hamedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer om å utrydde dem, og han kastet pur, det vil si lodd, for å skremme og ødelegge dem.
25 Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
27 forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
29 Dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden skrev med full makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31 for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
32 Esters påbud bekreftet feiringen av Purim, og dette ble skrevet ned i en bok.
12 Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og til høvdingene som var over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins på dens eget skriftspråk og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn, og det ble forseglet med kongens signetring.
13 Brevene ble sendt med bud til alle kongens provinser for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og for å plyndre deres eiendeler.
14 En kopi av skrivelsen, som skulle utgjøre en lov i hver provins, ble gjort kjent for alle folkene, for at de skulle være klare til denne dagen.
11 I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke av folk eller provins som angrep dem, og også deres barn og kvinner, og ta deres eiendom som bytte.
12 Den samme dag skulle dette skje i alle kong Ahasverus' provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 En kopi av dette skulle gis som lov i hver provins, offentliggjort for alle folkene, slik at jødene kunne være klare til den dagen å ta hevn over sine fiender.
1 På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
2 Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene som tilhørte kong Ahasverus, for å strekke ut hånden mot dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3 Alle provinsenes høvdinger, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
4 For Mordekai var blitt stor i kongens palass, og ryktet om ham spredte seg i alle provinsene, da denne mannen Mordekai ble stadig mektigere.
6 Men han foraktet tanken på å legge hånd på bare Mordekai. Fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utslette alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7 I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus’ regjering, kastet de pur, det vil si lodd, for å fastsette dag og måned, og loddet falt på den tolvte måned, som er måneden adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det er et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Derfor er det ikke passende for kongen å la dem være.
5 Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og han har de hengt på treet, fordi han rakte ut hånden mot jødene.»
8 Skriv nå om jødene slik dere synes er best i kongens navn og forsegl det med kongens signetring, for en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring kan ikke tilbakekalles.
9 Da ble kongens skrivere kalt inn på den tid, i den tredje måneden, måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Et brev ble skrevet, som Mordekai påla jødene og satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundreogsyv og tjue provinser, til hver provins i dens egen skrivemåte og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene etter deres skriver og deres språk.
12 Da Mordekai fikk vite hva Ester hadde sagt,
13 svarte han henne: «Ikke tro at du av alle jøder skal slippe unna fordi du er i kongens hus.
14 For hvis du er tyst og ikke sier noe i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongedømmet?»
15 Da svarte Ester og sendte beskjed tilbake til Mordekai:
16 «Gå og samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg! I tre dager skal dere verken spise eller drikke, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.»
2 Alle hans mektige gjerninger og styrke, og beretningen om Mordekais storhet som kongen opphøyde ham til, er ikke de skrevet i Krønikens bok for kongene i Media og Persia?
3 For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene, godt likt av de fleste av sine brødre, søkte det som var godt for sitt folk og talte fred for hele sin ætt.
1 Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16 For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
17 På hver eneste provins og i hver by hvor kongens befaling og dekret nådde, ble det glede og fryd hos jødene, fest og høytidsdag. Mange blant folkeslagene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde falt over dem.
13 Ester svarte: "Hvis det behager kongen, må jødene i Susa også få lov til å gjøre i morgen som det er bestemt i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
4 Da de dag etter dag talte til ham uten at han adlød dem, meldte de dette til Haman for å se om Mordekais ord ville holde, siden han hadde fortalt dem at han var jøde.
10 Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, fordi Mordekai hadde pålagt henne å ikke si det.
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde rammet ham, og om beløpet med sølv som Haman hadde lovt å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
8 Han gav ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise den til Ester og fortelle henne alt dette, og ba ham oppfordre henne til å gå inn til kongen for å be om det han kunne gjøre for folket sitt.
10 Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta drakten og hesten som du har sagt, og gjør dette for Mordekai jøden som sitter ved kongens port. Unnlat ikke noe av det du har sagt."
18 På denne dagen vil Persias og Medias fyrstedamer som har hørt om dronningenes oppførsel, si det samme til alle kongens fyrster, og det vil bli mye forakt og vrede.