2 Mosebok 12:34
Folket tok deigene sine før de var syret, bundet inn i klærne sine, og bar dem på skuldrene.
Folket tok deigene sine før de var syret, bundet inn i klærne sine, og bar dem på skuldrene.
Folket tok deigen sin før den var hevet, deigtrauene bundet inn i klærne sine og båret på skuldrene.
Folket tok med seg deigen før den var syret, deigtrauene sine var bundet inn i kappene og lagt på skuldrene.
Folket tok deigen sin før den var blitt syret, de bar deigtrauene sine bundet inn i kappene over skuldrene.
Så tok folket deigen sin før den enda hadde gjæret, og pakket sine baketrau inn i kappene sine og bar dem på skuldrene.
Og folket tok sin deig før den hadde hevet, deres elteboller pakket i sine klær på sine skuldre.
Og folket tok deig før det var blitt surdeig; deres eltemaskiner var bundet opp i klærne deres på skuldrene.
Folket tok deigen sin før den ble syret, de knaddeikorger bundet i klærne sine på skuldrene.
Så tok folket deigen sin før den ble syret, pakket deigtrauene inn i klærne sine og bar dem på skuldrene.
Folket tok med seg deigen før den var tilberedt, deres baketrau var bundet opp i klærne på skuldrene deres.
Folket tok med seg deigen før den hadde hevet, og bindet deigen sammen i kjeppene på skuldrene sine.
Folket tok med seg deigen før den var tilberedt, deres baketrau var bundet opp i klærne på skuldrene deres.
So the people took their dough before it was leavened, with their kneading bowls wrapped in their clothes and carried on their shoulders.
Og folket tok deigen sin før den var syrnet, i sine bakeboller, innsvøpt i klærne sine på skuldrene.
Saa tog Folket sin Deig op, før den blev syret, deres Deigtruge, bundne i deres Klæder, paa deres Axler.
And the people took their dough before it was leavened, their kneadingtroughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
Og folket tok deres deig før den var gjæret, deres baktrau var bundet i klærne deres på skuldrene.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading bowls being bound in their clothes on their shoulders.
And the people took their dough before it was leavened, their kneadingtroughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
Folket tok deigen sin før den ble syret, og kneadetrogene bundet inn i klærne sine på skuldrene.
Folket tok deigen sin før den var gjæret, satte baketrauene sine sammenbundet i klærne og bar dem på skuldrene.
Og folket tok deigen sin før den var hevet, og pakket deigtrauene sine inn i klærne sine på skuldrene.
Så tok folket deigen sin før den var syrnet, pakket deigen og sine baketranger inn i klærne sine og bar dem på ryggen.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people took their dough before it was leavened, their kneadingtroughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people toke the dowe before it was sowered which they had in stoare, and bounde it in clothes ad put it vpo their shulders
And the people toke the rawe dowe, before it was leuended (for their foode) bounde in their clothes vpon their shulders.
Therfore the people tooke their dough before it was leauened, euen their dough bound in clothes vpon their shoulders.
And the people toke there dowgh before it was sowred, whiche they had in store, being bounde in clothes vpon their shoulders.
And the people took their dough before it was leavened, their kneadingtroughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
The people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes on their shoulders.
and the people taketh up its dough before it is fermented, their kneading-troughs `are' bound up in their garments on their shoulder.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people took their dough before it was leavened, their kneading-troughs being bound up in their clothes upon their shoulders.
And the people took their bread-paste before it was leavened, putting their basins in their clothing on their backs.
The people took their dough before it was leavened, their kneading troughs being bound up in their clothes on their shoulders.
So the people took their dough before the yeast was added, with their kneading troughs bound up in their clothing on their shoulders.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38En stor flokk andre folk dro også opp med dem, samt sauer, kveg og en stor mengde buskap.
39De bakte det de hadde tatt med seg av deig fra Egypten, til usyrede brød. For deigen var ikke syret. De var blitt drevet ut av Egypten og kunne ikke dvele, og de hadde ikke gjort i stand proviant for reisen.
40Den tiden Israels barn bodde i Egypten, var fire hundre og tretti år.
33Egypterne presset på for å få folket ut av landet så snart som mulig, for de sa: «Ellers dør vi alle.»
35Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og de ba egypterne om sølvtøy, gulltøy og klær.
36Herren hadde gitt folket velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp i ild.
11Slik skal dere spise det: med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
4De handlet også listig og dro av sted som om de var sendebud, tok med seg gamle sekker på eslene sine og utslitte, revnede og lappete vinsekker,
5og hadde slitte og lappete sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet de hadde med seg som niste, var tørt og muggent.
12Dette brødet var varmt da vi tok det med fra våre hus den dagen vi dro ut for å komme til dere. Men nå, se, det er tørt og muggent.
13Disse vinsekkene var nye da vi fylte dem, men se, nå er de revnet. Våre klær og sandaler er blitt utslitte på grunn av den lange reisen.»
32Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
3Du skal ikke spise noe med surdeig til. I sju dager skal du spise usyret brød - trengselens brød, for i hast forlot du Egypts land, så du hele ditt liv kan huske dagen for utgangen fra Egypt.
3Moses sa til folket: «Husk denne dagen, den dagen dere dro ut fra Egypt, fra slaveriets hus. For med sterk hånd førte Herren dere ut herfra. Derfor skal dere ikke spise noe som er syret.»
20Dere skal ikke spise noe som er syret. I alle deres boliger skal dere spise usyret brød.
12Da spredte folket seg utover hele Egyptens land for å samle stubb til halm.
8De skal spise kjøttet samme natt, stekt over ild. De skal spise det med usyret brød og bitre urter.
27Da skal dere si: Dette er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo Egypten, men sparte våre hus.» Folket bøyde seg da ned og tilba.
5De kom nær og bar dem bort i deres tunikaer utenfor leiren, slik Moses hadde sagt.
18I stedet førte Gud folket rundt gjennom ørkenen til Sivsjøen. Israels barn gikk ut av Egypt fullt rustet.
21Jeg vil la dette folket finne nåde i egypternes øyne, så dere, når dere drar, ikke går tomhendte.
22Hver kvinne skal be sin nabo og de som bor i hennes hus om sølv- og gullting og klær, og dere skal sette dem på deres sønner og døtre, og dere skal plyndre Egypt.»
23Da sa han til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det som skal bakes og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side og hold det oppbevart til morgenen.»
24Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det.
15I syv dager skal dere spise usyret brød. Den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene deres. For hver den som spiser noe syret fra den første til den syvende dagen, skal utryddes fra Israel.
25Han fjernet hjulene på vognene deres så de kjørte tungt, og egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
17Dere skal holde høytid for det usyrede brødet. For på denne samme dagen førte jeg deres hærer ut av Egyptens land. Derfor skal dere holde denne dagen som en forskrift gjennom alle slekter, en evig forskrift.
18Fra den fjortende dagen i den første måneden om kvelden skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden.
13Egypterne tvang Israels barn til å arbeide med hardt strev.
14De gjorde deres liv bittert med hardt arbeid i leire og teglstein og med alt slags arbeid på marken; alt arbeid de ble tvunget til å gjøre, var i hardt trelldom.
10De går omkring nakne uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
4Ta pakkesakene dine ut om dagen for øynene deres som pakkesaker for eksil, og gå ut om kvelden for øynene deres som de som går i eksil.
5Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
6Han spente for vognen sin og tok med seg folket sitt.
4Da folket hørte disse strenge ordene, sørget de, og ingen bar sine smykker.
5Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg gikk med dere bare et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.»
6Da tok israelittene av sine smykker ved Horebs fjell.
4Men Egypts konge sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet deres? Gå tilbake til de tunge pliktene deres!»
26De løftet sitt korn opp på eslene sine og dro av sted.
2Og ta usyret brød, usyrede kaker blandet med olje og tynne usyrede brød smurt med olje; alt laget av fint hvetemel.
18Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har påbudt deg, på den fastsatte tid i måneden aviv, for i måneden aviv dro du ut av Egypt.
16Dette er det Herren har befalt: Plukk så mye av det som hver enkelt behøver å spise, én omer for hver person, etter antall personer i teltet deres.»
8Folket gikk rundt og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. Deretter kokte de den i gryder og laget flate kaker. Den smakte som fint bakverk laget med olje.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
20Av de første fruktene av deigen deres skal dere ofre en kake som en offergave. Som offergaven fra treskeplassen skal dere gi den.
12Kaken av byggkorn skal du spise. Den skal du bake med menneskeekskrementer i deres nærvær.
6Men egypterne mishandlet oss, undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.