2 Mosebok 12:42
Denne natten skulle en våke for Herren, fordi han førte dem ut av Egyptens land. Denne natten skal alle Israels barn våke for Herren, gjennom alle generasjoner.
Denne natten skulle en våke for Herren, fordi han førte dem ut av Egyptens land. Denne natten skal alle Israels barn våke for Herren, gjennom alle generasjoner.
Det er en natt som skal holdes i ære for HERREN, fordi han førte dem ut av landet Egypt. Denne natten tilhører HERREN; den skal alle Israels barn holde gjennom alle slekter.
Denne natten var en våkenatt for Herren da han førte dem ut av Egypt. Derfor skal den være en våkenatt for Herren gjennom alle slekter, for alle israelitter.
Det var en våkenatt for Herren for å føre dem ut av Egypt. Denne natten skal være en våkenatt for Herren for alle israelittene gjennom alle slekter.
På denne natten holdt Herren vakt for å føre dem ut av Egypt. Dette er Herrens natt som alle Israels barn skal holde vakt gjennom alle generasjoner.
Det er en natt som skal holdes i aktelse for Herren for å bringe dem ut av Egyptens land; det er den natten for Herren som skal holdes av alle Israels barn gjennom deres generasjoner.
Det er en natt som skal minnes for Herren for å ha brakt dem ut fra Egypt; dette er den natten som Herren skal minnes av alle Israels barn gjennom deres generasjoner.
Denne natten ble holdt i ære for Herren, for å føre dem ut av Egyptens land; denne samme natten skal holdes i ære for Herren av alle Israels barn i alle generasjoner.
Det var en natt å minnes for Herren, som brakte dem ut av Egypt. Denne natten er Herrens, en minnenatt for alle Israels barn gjennom alle slekter.
Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner.
Denne natten skal holdes hellig for HERREN, for den førte dem ut av Egypt. Dette er den HERRENs natt som alle Israels barn skal holde gjennom alle sine generasjoner.
Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner.
It is a night to be observed for the LORD, for having brought them out of the land of Egypt. This is the night for the LORD, to be observed by all the Israelites for generations to come.
Det var en våkenatt for Herren, for å føre dem ut av landet Egypt. Denne natten er en våkenatt for Herren for alle Israels barn gjennom alle generasjoner.
Denne er en Nat, som toges i Agt for Herren, til at udføre dem af Ægypti Land; den samme Nat, den skal tages i Agt for Herren, for alle Israels Børn, hos deres Efterkommere.
It is a night to be much observed unto the LORD for bringing them out from the land of Egypt: this is that night of the LORD to be observed of all the children of Israel in their generations.
Det er en natt som skal feires for Herren for å bringe dem ut av Egypts land: dette er natten for Herren som skal feires av alle Israels barn gjennom alle deres slekter.
It is a night to be solemnly observed for the LORD for bringing them out of the land of Egypt: this is that night of the LORD to be observed by all the children of Israel throughout their generations.
It is a night to be much observed unto the LORD for bringing them out from the land of Egypt: this is that night of the LORD to be observed of all the children of Israel in their generations.
Det er en natt å feire for Herren for å ha ført dem ut av Egypt. Denne natten er for Herren, en natt å feire blant alle Israels barn gjennom generasjoner.
Det var en natt å våke for Herren, for å føre dem ut av Egyptens land. Denne natten er en våkenatt til Herren, for alle Israels barn i alle deres slekter.
Det er en natt å være meget årvåken til Herren for å føre dem ut av Egypts land: dette er Herrens natt som alle Israels barn skal holde gjennom sine generasjoner.
Det var en natt for Herren å våke over dem da han førte dem ut av Egyptens land. Denne natten hører Herren til og skal overholdes av alle Israels barn gjennom alle deres slekter.
This is a nyghte to be obserued to the Lorde, because he broughte them out of the lande of Egipte. This is a nyghte of the Lorde, to be kepte of all the childern of Israel and of their generacions after them.
Therfore shall this night be kepte vnto the LORDE, because he brought them out of the londe of Egipte: And the children of Israel shall kepe it vnto the LORDE, they and their posterities.
It is a night to be kept holie to the Lord, because he brought them out of the lande of Egypt: this is that night of the Lord, which all the children of Israel must keepe throughout their generations.
It is a nyght to be obserued vnto the Lorde, in the whiche he brought them out of the lande of Egypt: This is that nyght of the Lorde, whiche all the chyldren of Israel must kepe throughout their generations.
It [is] a night to be much observed unto the LORD for bringing them out from the land of Egypt: this [is] that night of the LORD to be observed of all the children of Israel in their generations.
It is a night to be much observed to Yahweh for bringing them out from the land of Egypt. This is that night of Yahweh, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
A night of watchings it `is' to Jehovah, to bring them out from the land of Egypt; it `is' this night to Jehovah of watchings to all the sons of Israel to their generations.
It is a night to be much observed unto Jehovah for bringing them out from the land of Egypt: this is that night of Jehovah, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
It is a night to be much observed unto Jehovah for bringing them out from the land of Egypt: this is that night of Jehovah, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
It is a watch-night before the Lord who took them out of the land of Egypt: this same night is a watch-night to the Lord for all the children of Israel, through all their generations.
It is a night to be much observed to Yahweh for bringing them out from the land of Egypt. This is that night of Yahweh, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
It was a night of vigil for the LORD to bring them out from the land of Egypt, and so on this night all Israel is to keep the vigil to the LORD for generations to come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Den tiden Israels barn bodde i Egypten, var fire hundre og tretti år.
41Da fire hundre og tretti år var til ende, samme dag dro alle Herrens hærer ut av Egyptens land.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp i ild.
11Slik skal dere spise det: med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
12For samme natt vil jeg gå gjennom Egyptens land og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Jeg vil holde dom over Egyptens guder. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi, og ingen plage skal ramme dere til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren. Gjennom alle slekter skal dere holde den som en evig forskrift.
1Du skal holde måneden Abib og feire påske for Herren din Gud, for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
26Når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
27Da skal dere si: Dette er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo Egypten, men sparte våre hus.» Folket bøyde seg da ned og tilba.
28Israels barn gikk og gjorde slik som Herren hadde befalt Moses og Aron. Slik gjorde de.
29Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egyptens land, fra faraos førstefødte, som satt på hans trone, til den førstefødte av fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
30Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke noe hus hvor det ikke var en død.
17Dere skal holde høytid for det usyrede brødet. For på denne samme dagen førte jeg deres hærer ut av Egyptens land. Derfor skal dere holde denne dagen som en forskrift gjennom alle slekter, en evig forskrift.
18Fra den fjortende dagen i den første måneden om kvelden skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden.
6Dere skal ha omsorg for dem helt til den fjortende dagen i denne måneden. Hele Israels menighet skal så slakte dem mellom de to aftener.
7De skal ta noe av blodet og stryke det på begge dørstolpene og den øvre dørbjelken i husene hvor de spiser det.
8De skal spise kjøttet samme natt, stekt over ild. De skal spise det med usyret brød og bitre urter.
43Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påsken: Ingen fremmed skal spise av den.
47Hele Israels menighet skal holde det.
2La Israels barn holde påsken til sin fastsatte tid.
3På den fjortende dag i den måneden, ved skumringstid, skal dere holde den til sin fastsatte tid, i overensstemmelse med alle dens forskrifter og lover.
4Så talte Moses til Israels barn at de skulle holde påsken.
5Og de holdt påske i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringstid i Sinai-ørkenen. I samsvar med alt Herren hadde påbudt Moses, gjorde Israels barn.
6Så sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere forstå at Herren er den som har ført dere ut av landet Egypt,
1Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land, og sa:
2«Denne måneden skal være den første måned for dere. Den skal være den første av årets måneder.
3Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett for hver husstand.
50Israels barn gjorde slik. Slik Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.
51Samme dag førte Herren Israels barn ut av Egyptens land, hær for hær.
21Så kalte Moses alle Israels eldste sammen og sa til dem: «Gå og hent dere småfe, etter deres familier, og slakt påskelammet.
22Ta en bunt isop, dypp den i blodet som er i fatet, og stryk blodet på den øvre dørbjelken og på begge dørstolpene. Ingen av dere må gå ut av inngangsdøren til huset til morgenen.
23For Herren vil gå gjennom landet for å slå Egypten. Når han ser blodet på den øvre dørbjelken og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere.
24Dere skal ta vare på dette som en forskrift for dere og deres barn til evig tid.
5Den fjortende dagen i den første måneden, ved skumring, er det påske for Herren.
11I den andre måneden, på den fjortende dagen, ved skumringstid, skal de holde den. De skal spise den med usyret brød og bitre urter.
12De skal ikke la noe av den bli tilbake til morgenen og ikke bryte noe ben. Etter alle påskens forskrifter skal de holde den.
16På den fjortende dagen i den første måneden er det Herrens påske.
4Moses sa: 'Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut blant egypterne.'
3Moses sa til folket: «Husk denne dagen, den dagen dere dro ut fra Egypt, fra slaveriets hus. For med sterk hånd førte Herren dere ut herfra. Derfor skal dere ikke spise noe som er syret.»
4I dag drar dere ut, i måneden Abib.
8Den dagen skal du fortelle din sønn og si: «Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.»
13Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt.
21På den fjortende dagen i den første måneden skal dere feire påske; i syv dager skal dere spise usyret brød.
14Når din sønn i fremtiden spør deg: «Hva betyr dette?», skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slaveriets hus.»
17Israels barn som var til stede feiret påsken på den tiden, og også de usyrede brøds høytid i syv dager.
18Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har påbudt deg, på den fastsatte tid i måneden aviv, for i måneden aviv dro du ut av Egypt.