2 Mosebok 16:12
«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kvelder skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»
«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kvelder skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»
Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
«Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom kveld og natt skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere spise dere mette på brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»
'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'
«Jeg har hørt klagene til Israels barn; si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mettet med brød; og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.»
"Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og i morgen skal dere bli mette av brød. Da skal dere forstå at jeg, Herren, er deres Gud."
"Jeg har hørt Israels barns knurring. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere være mette med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud."
Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
"I have heard the complaints of the Israelites. Tell them, 'At twilight you will eat meat, and in the morning you will be filled with bread. Then you will know that I am the LORD your God.'"
‘Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom skumringene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.’
Jeg haver hørt Israels Børns megen Knur; tal til dem, sigende: Imellem de to Aftener skulle I æde Kjød, og imorgen mættes af Brød; og I skulle fornemme, at jeg Herren er eders Gud.
I have heard the murmurings of the children of Israel: speak unto them, saying, At even ye shall eat flesh, and in the morning ye shall be filled with bread; and ye shall know that I am the LORD your God.
«Jeg har hørt Israels barns klager. Tal til dem og si: 'I kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.'»
I have heard the complaints of the children of Israel: speak to them, saying, At evening you shall eat meat, and in the morning you shall be filled with bread; and you shall know that I am the LORD your God.
I have heard the murmurings of the children of Israel: speak unto them, saying, At even ye shall eat flesh, and in the morning ye shall be filled with bread; and ye shall know that I am the LORD your God.
"Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: 'Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød; og dere skal forstå at jeg, Herren, er deres Gud.'"
Jeg har hørt Israels barns knurring, tal til dem og si: Mellom kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.'
«Jeg har hørt Israels barns murmureringer. Tal til dem og si: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette på brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»
Israels barns klager har nådd mine ører: si til dem nå, Ved natt skal dere få kjøtt å spise, og om morgenen brød i fullt mål; og dere skal få se at jeg er Herren deres Gud.
I haue herde the murmurig of the childre of Israel, tell the therfore ad saye that at eue they shall eate flesh, ad i the morninge they shall be filled with bred, ad ye shall knowe that I am the Lorde youre god
I haue herde the murmuringe of ye children of Israel. Tell them: At euen shall ye haue flesh to eate, and in the mornynge shal ye be fylled with bred, & ye shall knowe, that I am the LORDE youre God.
I haue heard the murmurings of the children of Israel: tell them therefore, & say, At euen ye shal eate flesh, and in the morning ye shall be filled with bread, and ye shall knowe that I am the Lord your God)
I haue hearde the murmuringes of the children of Israel, tell them therfore and say: at euen ye shall eate fleshe, and in the mornyng ye shalbe fylled with bread, and ye shall knowe that I am the Lorde your God.
I have heard the murmurings of the children of Israel: speak unto them, saying, At even ye shall eat flesh, and in the morning ye shall be filled with bread; and ye shall know that I [am] the LORD your God.
"I have heard the murmurings of the children of Israel. Speak to them, saying, 'At evening you shall eat meat, and in the morning you shall be filled with bread: and you shall know that I am Yahweh your God.'"
`I have heard the murmurings of the sons of Israel; speak unto them, saying, Between the evenings ye eat flesh, and in the morning ye are satisfied `with' bread, and ye have known that I `am' Jehovah your God.'
I have heard the murmurings of the children of Israel: speak unto them, saying, At even ye shall eat flesh, and in the morning ye shall be filled with bread: and ye shall know that I am Jehovah your God.
I have heard the murmurings of the children of Israel: speak unto them, saying, At even ye shall eat flesh, and in the morning ye shall be filled with bread; and ye shall know that I am Jehovah your God.
The outcry of the children of Israel has come to my ears: say to them now, At nightfall you will have meat for your food, and in the morning bread in full measure; and you will see that I am the Lord your God.
"I have heard the murmurings of the children of Israel. Speak to them, saying, 'At evening you shall eat meat, and in the morning you shall be filled with bread: and you shall know that I am Yahweh your God.'"
“I have heard the murmurings of the Israelites. Tell them,‘During the evening you will eat meat, and in the morning you will be satisfied with bread, so that you may know that I am the LORD your God.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle det som trengs for hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
5Men på den sjette dagen når de forbereder det de har samlet, skal det være dobbelt så mye som de pleier å samle hver dag.
6Så sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere forstå at Herren er den som har ført dere ut av landet Egypt,
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager mot oss?»
8Og Moses sa: «Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød til dere er mette, fordi han har hørt deres klager mot ham – hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.»
9Og Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom frem for Herren, for han har hørt deres klager.»
11Og Herren talte til Moses og sa:
18'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg omkring leiren.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Plukk så mye av det som hver enkelt behøver å spise, én omer for hver person, etter antall personer i teltet deres.»
32Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
21Moses sa: 'Her står jeg blant seks hundre tusen mann til fots, og du sier: Jeg skal gi dem kjøtt, og de skal spise i en hel måned!'
22'Vil flokker av sauer og buskap slaktes, og vil det være nok for dem? Eller må alle havets fisk samles for å mette dem?'
13'Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket, som gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise?'
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
28Si til dem: ‘Så sant jeg lever,’ sier Herren, ‘slik jeg har hørt dere si, slik skal jeg gjøre mot dere.’
4Den blandede flokken blant dem begynte å lengte intenst etter noe annet. Selv Israels barn begynte å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
21De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver person. Og lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Da sa han til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det som skal bakes og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side og hold det oppbevart til morgenen.»
16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
32Folket jobbet hele den dagen, hele natten og hele neste dag med å samle vaktler. Selv den som samlet minst, samlet ti homer. De spredte dem ut rundt leiren.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene og før det var tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en svært stor plage.
19Mitt brød som jeg ga deg, det fine melet, oljen og honningen som jeg ga deg å spise, satte du fram for dem som en behagelig duft, og slik ble det, sier Herren Gud.
25Da sa Moses: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
6Da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut for å møte oss i krig, men vi slo dem.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
13Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant de folkeslagene jeg vil drive dem bort til.
40De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.
5Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
2Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
15Jeg vil også gi gress på marken din til buskapen din. Du skal spise og bli mett.
18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet som jeg fører dere til,
7Du skal koke og spise det på det stedet Herren din Gud velger, og om morgenen skal du vende tilbake til teltene dine.
1Folket klaget i sine lidelser for Herrens ører. Da Herren hørte det, ble hans vrede opptent, og Herrens ild brente blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.
9Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
29Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter.
30Det skal spises samme dag; dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
24Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen.