2 Mosebok 18:23
Om du gjør dette, og Gud påbyr deg det, vil du kunne holde ut, og alle dette folket vil komme til sitt sted i fred.
Om du gjør dette, og Gud påbyr deg det, vil du kunne holde ut, og alle dette folket vil komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut. Også hele dette folket vil da nå målet sitt i fred.
«Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil komme til sitt sted i fred.»
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil gå hjem i fred.'
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg å gjøre det, vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da skal du kunne utholde, og alt dette folket skal også gå til sine plasser med fred.
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler deg, kan du holde ut, og hele dette folket vil komme trygt fram dit de skal."
Hvis du gjør dette og Gud befaler deg, så vil du kunne stå imot, og alt folket vil kunne gå sine veier i fred.»
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler, vil du være i stand til å holde ut, og hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred.
Hvis du følger dette rådet, slik Gud har befalt, vil du få kraft til å holde ut, og hele folket vil få sin plass i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler, vil du være i stand til å holde ut, og hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred.
If you do this and God so commands, you will be able to endure, and all these people will go home satisfied and at peace.
Hvis du gjør dette og Gud befaler det, skal du kunne klare det, og også alle disse folket skal dra hjem i fred.
Dersom du vil gjøre dette Stykke, og Gud befaler dig det, da formaaer du at staae ved Magt, og alt dette Folk skal ogsaa komme med Fred til sit Sted.
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people shall also go to their place in peace.
Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg slik, da vil du kunne holde ut, og også hele dette folket vil kunne dra tilbake til sitt sted i fred.
If you do this thing, and God so commands you, then you will be able to endure, and all this people will go to their place in peace.
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people shall also go to their place in peace.
Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg det, så vil du være i stand til å holde ut, og også hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred."
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg, så vil du være i stand til å holde ut, og alt folket vil gå hjem i fred.'
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted med fred.
Hvis du gjør dette, og Gud godkjenner det, da vil du kunne fortsette uten å bli sliten, og hele folket vil dra hjem i fred.
Yf thou shalt doo this thinge, then thou shalt be able to endure that which God chargeth the with all, and all this people shall goo to their places quietly.
Yf thou shalt do this, then mayest thou endure the thinge that God chargeth the withall, and all this people maie go peaceably vnto their place.
If thou do this thing, (& God so command thee) both thou shalt be able to endure, and all this people shal also go quietly to their place.
If thou shalt do this thing, and God charge thee withall, thou shalt be able to endure, and yet the people shall come to their place in peace.
If thou shalt do this thing, and God command thee [so], then thou shalt be able to endure, and all this people shall also go to their place in peace.
If you will do this thing, and God commands you so, then you will be able to endure, and all of these people also will go to their place in peace."
If thou dost this thing, and God hath commanded thee, then thou hast been able to stand, and all this people also goeth in unto its place in peace.'
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people also shall go to their place in peace.
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people also shall go to their place in peace.
If you do this, and God gives approval, then you will be able to go on without weariness, and all this people will go to their tents in peace.
If you will do this thing, and God commands you so, then you will be able to endure, and all of these people also will go to their place in peace."
If you do this thing, and God so commands you, then you will be able to endure, and all these people will be able to go home satisfied.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Moses fulgte sin svigerfars råd og gjorde alt han sa.
25Moses valgte ut i Israel dyktige menn og satte dem som ledere over folket, ledere over tusen, hundre, femti og ti.
26De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
27Så lot Moses sin svigerfar reise, og han dro til sitt eget land.
13Neste dag satte Moses seg ned for å dømme folket, og de sto foran Moses fra morgen til kveld.
14Da Moses' svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: 'Hva er dette du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene mens alt folket står foran deg fra morgen til kveld?'
15Moses svarte sin svigerfar: 'Folket kommer til meg for å spørre Gud.
16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom en mann og hans neste, og forteller dem Guds forskrifter og lover.'
17Moses' svigerfar sa til ham: 'Det du gjør er ikke godt.
18Du vil helt sikkert bli sliten, både du og dette folket som er med deg, for oppgaven er for stor for deg. Du kan ikke gjøre det alene.
19Lytt nå til meg, jeg skal gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Du skal være mellommannen for folket hos Gud, og du skal bringe sakene til Gud.
20Lær dem Hans forskrifter og lover, og vis dem veien de skal vandre og gjerningene de skal gjøre.
21Og du skal se ut blant hele folket menn som frykter Gud, troverdige og som hater urettferdig vinning, og sette dem som ledere over tusen, over hundre, over femti og over ti.
22La dem dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de selv dømme. Slik vil de lette byrden for deg, og de skal bære den sammen med deg.
18Moses dro tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: «La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de enda lever.» Jetro sa til Moses: «Gå i fred!»
20Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette – hvis dere går foran Herren, bevæpnet til kamp,
13Da skal du lykkes hvis du er nøye med å holde de forskriftene og lovene som Herren befalte Moses om Israel. Vær sterk og mot, frykt ikke og bli ikke skremt.
7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg ned og kysset ham. De spurte hverandre om fred og gikk inn i teltet.
8Moses fortalte sin svigerfar om alt Herren hadde gjort med farao og egypterne for Israels skyld, om all den motgang de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
18Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det skal gå deg godt, og du skal komme inn i det gode landet som Herren har sverget til dine fedre, for å ta det i eie,
17Som vi har lydt Moses i alt, slik vil vi lyde deg, bare Herren din Gud må være med deg, slik som han var med Moses.
14Han sa til de eldste: «Vent her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere; hvis noen har et anliggende, kan de henvende seg til dem.»
1Jetro, presten av Midian og Moses' svigerfar, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut fra Egypt.
8Hvis en sak er for vanskelig for deg å dømme i din by, enten det gjelder blodskyld, rettstvister eller mishandling, så skal du stå opp og dra opp til stedet som Herren din Gud utvelger.
9Der skal du gå til de levittiske prestene og den dommeren som er der på den tiden. Dem skal du rådspørre, og de vil gi deg en rettslig avgjørelse.
10Så skal du handle i samsvar med det de sier til deg fra det stedet Herren har utvalgt. Du skal ta vare på å gjøre etter alt de underviser deg.
20Gi ham noe av din ære, så hele Israels barns menighet vil høre på ham.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og hans lover. Og hele folket svarte med én stemme og sa: «Alle ordene som Herren har talt, vil vi gjøre.»
18På den tiden befalte jeg dere alt dere skulle gjøre.
17'Jeg skal stige ned og tale med deg der. Jeg skal ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.'
18Ingen av de forbudne tingene skal bli hengende ved deg, slik at Herren kan vende seg fra sin brennende vrede og vise deg nåde, ha medfølelse med deg og mangfoldiggjøre deg, slik han sverget for dine fedre,
23alt som Herren har befalt dere gjennom Moses, fra den dagen Herren gav befaling og fremover gjennom generasjonene deres,
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem. Du skal føre dem til eiendommen.'
11Hvis den svarer deg med fred og åpner portene for deg, skal alt folket som er i byen, bli dine undersåtter og tjene deg.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle de ord som Herren hadde befalt ham.
13Og Herren talte til Moses og sa:
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
15Hvis dere vender dere bort fra Herren, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i undergang.»
10Dere skal høre på Herrens, deres Guds, røst, og holde hans bud og forskrifter, som jeg gir dere i dag.
11På den dagen ga Moses folket denne befalingen og sa:
28Hold og følg nøye alt det jeg befaler deg, så det kan gå deg og dine etterkommere vel for alltid, fordi du gjør det som er godt og rett i Herrens, din Guds øyne.
15Men du skal gå til dine fedre i fred, og bli begravet i en god alderdom.
15«Hvis du nå dreper hele dette folket som en mann, vil folkene som har hørt om ditt navn, si:
15'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
2Hevn Israels barns sak på midianittene. Etter dette vil du bli samlet til ditt folk.
23Herren ga Josva, Nuns sønn, dette oppdraget: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget å gi dem. Jeg vil være med deg.'
23Og Herren talte til Moses og sa:
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet som Herren har sagt: Jeg vil gi dere. Bli med oss, så vil vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt for Israel.