2 Mosebok 24:17
Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
For Israels barn var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i øynene på Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
The appearance of the LORD's glory was like a consuming fire on the mountaintop in the sight of the Israelites.
Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
Og Synet af Herrens Herlighed var som en fortærende Ild, øverst paa Bjerget, for Israels Børns Øine.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Herrens herlighet var som en ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
And the facyon of the glorie of the Lorde was like consumynge fyre on the toppe of the hyll in the syghte of the childern of Israel.
And ye fashion of ye glory of ye LORDE was like a cosumynge fyre vpon the toppe of ye mount in the sight of the children of Israel.
And the sight of the glorie of the Lorde was like consuming fire on the top of the moutaine, in the eyes of the children of Israel.
And the sight of the glory of the Lord, was like consumyng fire on ye top of the hill, in the eyes of ye children of Israel.
And the sight of the glory of the LORD [was] like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the honour of Jehovah `is' as a consuming fire on the top of the mount, before the eyes of the sons of Israel;
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the glory of the Lord was like a flame on the top of the mountain before the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
Now the appearance of the glory of the LORD was like a devouring fire on the top of the mountain in plain view of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Moses gikk opp på fjellet, dekket skyen fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinaifjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyen.
9Så gikk Moses opp sammen med Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste.
10Og de så Israels Gud, og under hans føtter var det som et verk av safirfliser, lik himmelen i klarhet.
11Men han la ikke hånd på Israels barns fornemme menn. De skuet Gud og spiste og drakk.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og han ble der i førti dager og førti netter.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og ild var i den om natten for hele Israels hus i alle deres reiser.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
24En ild gikk ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da alt folket så dette, ropte de av glede og falt på sitt ansikt.
16Og på den tredje dagen, da morgenen brøt frem, var det torden og lyn, en tykk sky på fjellet og en meget sterk lyd av en basun. Hele folket i leiren skalv.
17Da førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet.
18Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild. Røken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skaket.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.
12Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg over møteteltet for alle Israels barn.
30Førti år senere viste en engel seg for ham i ødemarken ved fjellet Sinai i flammen av en brennende tornebusk.
31Da Moses så dette, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se nærmere, kom Herrens stemme til ham:
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet fra ilden.
14«Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
34Og skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
3Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
18Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på ansiktet. Herrens herlighet viste seg for dem.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik den hadde vist seg for meg i dalen.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, Sinai, for Herrens åsyn, Israels Gud.
24og dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, uten at det dør.
27Og jeg så noe som liknet skinne som rav, med en brann inne i den over det hele. Fra det som liknet hans hofter og opp, og fra det som liknet hans hofter og ned, så jeg noe som liknet ild, med en klarhet rundt det.
28Som synet av en regnbue i skyen på en regnværsdag, slik var synet av den lyse omgivelsen. Det var synet av Herrens herlighets form. Da jeg så det, falt jeg ned på mitt ansikt og hørte en stemme som talte.
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
29For vår Gud er en fortærende ild.
20Herren steg ned på Sinai-fjellets topp, og Herren kalte Moses opp til fjellets topp, og Moses gikk opp.
21Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen hjemme, et vitnesbyrdets telt. Om kvelden skulle det være som en ilds skue over teltet til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som ild.
15Så jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild, og de to paktens tavler var i mine to hender.
15Vokt dere nøye, så dere ikke ser noen skikkelse den dagen Herren talte til dere fra ilden på Horeb.
13Fra glansen foran ham fløy brennende glør.
5Fjellene smeltet som voks for Herren, for Herren av hele jorden.
1Herren sa til Moses: «Gå opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og bøy dere ned fra avstand.»
2Da kom det ild ut fra Herren og fortærte dem, så de døde for Herren.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne dra av sted både dag og natt.
17Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige One en flamme. Den skal brenne og fortære hans tornekratt og tistler på en eneste dag.
6Moses sa: «Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så hans herlighet kan bli åpenbart for dere.»
2Vær klar om morgenen, og gå opp på Sinai-fjellet tidlig om morgenen. Bli stående der for meg på toppen av fjellet.