2 Mosebok 34:29
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
When Moses descended from Mount Sinai with the two tablets of the covenant in his hands, he was unaware that his face was radiant because he had spoken with the LORD.
Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
Og det skede, der Mose gik ned af Sinai Bjerg, da havde Mose to Vidnesbyrds Tavler i sin Haand, der han gik ned af Bjerget; og Mose vidste ikke, at Huden paa hans Ansigt skinnede af, at han havde talet med ham.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
And it came to pass, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
And Moses came doune from mount Sinai and the.ij. tables of witnesse in his hande, and yet he wyst not that the skynne of his face shone with beames of his comenynge with him.
Now wha Moses came downe fro mout Sinai, he had the two tables of wytnesse in his hande, & wyst not yt the skynne of his face shyned, because he had talked with him.
So when Moses came downe fro mount Sinai, the two Tables of the Testimonie were in Moses hande, as hee descended from the mount: (nowe Moses wist not that the skinne of his face shone bright, after that God had talked with him.
And when Moyses came downe from mount Sinai, the two tables of testimonie were in Moyses hande: when he came downe from the mount, Moyses wyste not that the skynne of his face shone, whyle he talked with hym.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it cometh to pass, when Moses is coming down from mount Sinai (and the two tables of the testimony `are' in the hand of Moses in his coming down from the mount), that Moses hath not known that the skin of his face hath shone in His speaking with him,
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
Now when Moses came down from Mount Sinai, with the two stones in his hand, he was not conscious that his face was shining because of his talk with God.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
The Radiant Face of Moses Now when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in his hand– when he came down from the mountain, Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da Aron og hele Israel så Moses, og så at huden i ansiktet hans skinte, var de redde for å nærme seg ham.
31Men Moses ropte til dem, og Aron og alle lederne i menigheten kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.
32Etterpå kom alle Israels barn fram, og han påla dem alt det Herren hadde sagt til ham på Sinai-fjellet.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, dekket han ansiktet med et slør.
34Men når Moses gikk inn for Herrens ansikt for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Da gikk han ut og talte til Israels barn det han hadde fått påbud om.
35Israels barn så ansiktet til Moses, at huden i ansiktet hans skinte. Så dekket Moses ansiktet med et slør til han gikk inn for å tale med Herren.
15Moses snudde og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden. Tavlene var skrevet på begge sider, på forsiden og baksiden.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, innrisset på tavlene.
27Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg opprettet en pakt med deg og med Israel.»
28Moses var der hos Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann, og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ordene.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og han ble der i førti dager og førti netter.
31Da Moses så dette, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se nærmere, kom Herrens stemme til ham:
15Da Moses gikk opp på fjellet, dekket skyen fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinaifjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyen.
15Så jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild, og de to paktens tavler var i mine to hender.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren gjorde med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, på de var alle de ordene Herren hadde sagt til dere på fjellet fra midten av ild på forsamlingens dag.
11Og det skjedde, ved slutten av de førti dagene og førti nettene, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
19Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansen, flammet vreden opp i ham, og han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
30Og se, to menn samtalte med ham, det var Moses og Elia.
4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
20Herren steg ned på Sinai-fjellets topp, og Herren kalte Moses opp til fjellets topp, og Moses gikk opp.
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med en annen. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men assistenten hans, den unge Josva, sønn av Nun, forlot ikke teltet.
12Herren sa til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene, loven og budet som jeg har skrevet for å lære dem.»
9Så snart Moses gikk inn i teltet, kom skyens søyle ned og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på ansiktet. Herrens herlighet viste seg for dem.
4Så hogg Moses ut to steintavler som de første. Tidlig om morgenen gikk han opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde pålagt ham, og han tok de to steintavlene i hånden.
5Herren steg ned i skyen, stilte seg der sammen med Moses, og ropte ut Herrens navn.
13og ikke som Moses, som satte et dekke over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble avskaffet.
4Elia og Moses viste seg for dem, og de snakket med Jesus.
2Der ble han forvandlet for deres øyne. Hans ansikt strålte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
18Da Herren hadde avsluttet å tale med Moses på Sinai-fjellet, gav han ham vitnesbyrdets to steintavler, skrevet med Guds finger.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter. Han ser Herrens skikkelse. Hvorfor våget dere å tale imot min tjener Moses?'
2Vær klar om morgenen, og gå opp på Sinai-fjellet tidlig om morgenen. Bli stående der for meg på toppen av fjellet.
7Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
21Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
14Så steg Moses ned fra fjellet til folket og helliget dem, og de vasket sine klær.
9Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg. Moses kunngjorde folkets ord for Herren.
25Så gikk Moses ned til folket og sa det til dem.
17Da førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte boligen.