2 Mosebok 5:7
«Dere skal ikke lenger gi halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem gå og samle halm selv.
«Dere skal ikke lenger gi halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem gå og samle halm selv.
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage teglstein, slik som før. La dem selv gå og samle halm.
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før; de skal selv gå og sanke halm.
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før. De må selv gå og sanke halm.
Dere skal ikke lenger gi dem halm til å lage murstein. La dem selv hente halm.
«Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før; la dem gå og samle sin egen halm.
Dere skal ikke lenger gi folket halm for å lage murstein; de må gå selv og samle halm som før.
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, som tidligere; la dem gå og samle halm selv.
'Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein slik som før. La dem selv gå og samle halm.'
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, slik som før. La dem gå og samle halm selv.
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein slik som før; la dem gå ut og samle sin egen halm.
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, slik som før. La dem gå og samle halm selv.
"You are no longer to supply the people with straw for making bricks; let them go and gather their own straw.
'Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før. La dem gå og samle halm selv.'
I skulle ikke ydermere give Folket Halm at brænde Tegl med, som tilforn; lader dem selv gaae at sanke sig Halm.
Ye shall no more give the people straw to make brick, as heretofore: let them go and gather straw for themselves.
«Dere skal ikke lenger skaffe halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem selv gå og samle halm.
You shall no longer give the people straw to make bricks as before: let them go and gather straw for themselves.
Ye shall no more give the people straw to make brick, as heretofore: let them go and gather straw for themselves.
"Dere skal ikke lenger gi folket strå om å lage tegl, som tidligere. La dem gå og samle strå selv.
«Dere skal ikke gi dem halm til å lage murstein som før; de må selv gå og sanke halm.
Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som tidligere. La dem selv samle halm.
Gi ikke mer halm til disse mennene til å lage murstein som før; la dem gå og samle det selv.
se that ye geue the people no moare strawe to make brycke with all as ye dyd in tyme passed: let them goo and gather them strawe them selues,
Ye shal not gather and geue the people eny more strawe, to burne bryck, as yesterdaye and yeryesterdaye. Let them go, and gather them strawe them selues.
Ye shall giue the people no more strawe, to make bricke ( as in time past) but let them goe and gather them strawe them selues:
Ye shall geue the people no more strawe to make brycke withal, as ye did in tyme passed: let them go and gather them strawe them selues.
Ye shall no more give the people straw to make brick, as heretofore: let them go and gather straw for themselves.
"You shall no longer give the people straw to make brick, as before. Let them go and gather straw for themselves.
`Ye do not add to give straw to the people for the making of the bricks, as heretofore -- they go and have gathered straw for themselves;
Ye shall no more give the people straw to make brick, as heretofore: let them go and gather straw for themselves.
Ye shall no more give the people straw to make brick, as heretofore: let them go and gather straw for themselves.
Give these men no more dry stems for their brick-making as you have been doing; let them go and get the material for themselves.
"You shall no longer give the people straw to make brick, as before. Let them go and gather straw for themselves.
“You must no longer give straw to the people for making bricks as before. Let them go and collect straw for themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Likevel skal dere kreve samme kvote med murstein som de gjorde før. Dere skal ikke minske den, for de er late. Derfor roper de og sier: ‘La oss gå og ofre til vår Gud.’»
9Gjør arbeidet tyngre for mennene, så de holder seg opptatt og ikke hører på løgner!»
10Oppsynsmennene og folkets ledere gikk ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm.
11Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, men oppgaven deres skal ikke reduseres.»
12Da spredte folket seg utover hele Egyptens land for å samle stubb til halm.
13Og oppsynsmennene presset dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, samme antall murstein som da dere fikk halm.»
14Og Israels barns ledere, som faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble slått og spurt: «Hvorfor har dere ikke laget samme antall murstein som før, både i går og i dag?»
15Da kom Israels barns ledere og ropte til farao: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
16Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.»
17Men han sa: «Dere er late, bare late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren.’»
18Gå nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men dere skal likevel levere antallet murstein.»
19Israels barns ledere så at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein dere skal levere hver dag.»
4Men Egypts konge sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet deres? Gå tilbake til de tunge pliktene deres!»
5Og farao sa: «Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres byrder.»
6Samme dag befalte farao oppsynsmennene og folkets ledere og sa:
16Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
2Men hvis du nekter å la dem gå og fortsatt holder på dem,
1Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
11Så nei, la mennene gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.' Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
17Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
1Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
20Og Herren gjorde som Han hadde sagt: Tunge fluesvermer kom inn i faraos hus, i hans tjeners hus og i hele Egypt; landet ble ødelagt av fluesvermene.
6Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da Gud handlet strengt med dem, lot de israelittene gå, og de dro bort?
3De sa til hverandre: 'Kom, la oss lage murstein og brenne dem hardt.' De brukte murstein i stedet for stein og bek som bindemiddel.
5Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
7Men faraos tjenere sa til ham: 'Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?'
1Da sa Herren til Moses: 'Jeg vil enda en gang bringe en plage over farao og Egypt; etter det vil han slippe dere helt ut herfra. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort fra dette stedet.'
10Herren talte til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han må la Israels barn dra ut av sitt land.
5Folkene bringer mer enn det som trengs til det arbeidet Herren har befalt oss å gjøre.
6Så befalte Moses, og det ble kunngjort i leiren: Ingen mann eller kvinne må gjøre mer arbeid eller bringe mer til helligdommens gave. Folkene ble derfor hindret fra å bringe mer.
28Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
11Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. Og de bygde for farao lagringsbyene Pitom og Ramses.
14Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Ved en sterk hånd vil han la dem dra, og med en sterk hånd vil han drive dem ut av sitt land.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
4For hvis du nekter å la mitt folk gå, vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i dine grenser.'
4Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.