2 Mosebok 8:19
Jeg vil legge et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
Jeg vil legge et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
"Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje."
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte var hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg skal sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.'
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: «Dette er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble herdet, og han hørte ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
I will make a distinction between my people and your people. This sign will take place tomorrow.
Jeg vil gjøre et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette skje.'
Da sagde Koglerne til Pharao: Det er Guds Finger; men Pharaos Hjerte forhærdedes, at han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger: men Farao forherdet sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Then the magicians said to Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he did not listen to them; as the LORD had said.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Da sa magikerne til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Spåmennene sa til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men farao forherdet hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Then sayde the enchaunters vnto Pharao: it is the fingre of God. Neuerthelater Pharaos herte was hardened and he regarded them not, as the Lorde had sayde.
Then sayde ye Sorcerers vnto Pharao: It is the fynger of God. But Pharaos hert was hardened, & he herkened not vnto the, euen as the LORDE had sayde.
Then saide the enchanters vnto Pharaoh, This is the finger of God. But Pharaohs heart remained obstinate, and hee hearkened not vnto them, as the Lorde had said.
Then said the enchaunters vnto Pharao: this is the finger of God. And Pharaos heart remayned obstinate, and he hearkened not vnto them, euen as the Lorde had sayde.
Then the magicians said unto Pharaoh, This [is] the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
and the scribes say unto Pharaoh, `It `is' the finger of God;' and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the wonder-workers said to Pharaoh, This is the finger of God: but Pharaoh's heart was hard, and he did not give ear to them, as the Lord had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
The magicians said to Pharaoh,“It is the finger of God!” But Pharaoh’s heart remained hard, and he did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22De egyptiske magere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og faraos hjerte ble hardt. Han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao vendte tilbake til huset sitt, og la ikke denne hendelsen på hjertet.
11Magikerne klarte ikke å stå foran Moses på grunn av byllene, for byllene rammet både magikerne og alle egypterne.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over deg, dine tjenere og ditt folk, for at du skal vite at det ikke er noen som meg på hele jorden.
13Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
14Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
15Da sa magikerne til farao: «Det er Guds finger.» Men farao forherdet hjertet sitt og lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt.
34Da farao så at regn, hagl og torden hadde opphørt, fortsatte han å synde. Han og hans tjenere gjorde hjertene sine harde igjen.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
1Og Herren sa til Moses: 'Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan sette disse mine tegn blant dem.'
8Da skal alle dine tjenere komme til meg, bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Deretter skal jeg gå ut.' Så forlot Moses farao i stor vrede.
9Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt.'
10Moses og Aron utførte alle disse undrene foran farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn dra ut av hans land.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
8Herren gjorde Faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn mens de drog ut med løftet hånd.
20Og Herren gjorde som Han hadde sagt: Tunge fluesvermer kom inn i faraos hus, i hans tjeners hus og i hele Egypt; landet ble ødelagt av fluesvermene.
21Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de tegnene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg skal gjøre hans hjerte hardt, så han ikke slipper folket.»
9'Når farao ber dere om å utføre et under, skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.'
10Da gikk Moses og Aron til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet sin stav foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange.
11Farao kalte også til seg sine vise menn og trollmenn, og de egyptiske magere gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
7Farao sendte bud, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket gå.
8Så sa Herren til Moses og Aron: 'Ta håndfuller med ovnsaske, og Moses skal strø den opp mot himmelen foran faraos øyne.'
6Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da Gud handlet strengt med dem, lot de israelittene gå, og de dro bort?
18Men på den dagen vil jeg gjøre et unntak for Gosen, der mitt folk bor, så det ikke skal være fluer der. Slik skal du vite at jeg er Herren midt i landet.
3Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egypt.
4Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer.
4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt så han forfølger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, slik at egypterne skal forstå at jeg er Herren.» Og de gjorde slik.
5Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
7Froskene skal forsvinne fra deg, fra husene dine, fra dine tjenere og fra ditt folk; bare i Nilen skal de forbli.
8Og Moses og Aron gikk ut fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde sendt over farao.
1Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Ved en sterk hånd vil han la dem dra, og med en sterk hånd vil han drive dem ut av sitt land.
17Og se, jeg gjør egypternes hjerter harde så de følger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, ved hans vogner og hans ryttere.
2Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.»
8Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: 'Gå, tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?'
20Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen foran øynene til farao og hans tjenere, og alt vannet i elven ble til blod.
19Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå uten sterk hånd.
11I alle tegnene og undrene som Herren hadde sendt ham for å gjøre i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans land,
17For Skriften sier til farao: 'Jeg har reist deg opp nettopp for dette, for at jeg kunne vise min makt på deg, og for at mitt navn skulle bli proklamert over hele jorden.'
29Og Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
24Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Men gå ikke for langt. Be for meg.»