Esekiel 33:10
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Dere sier: Våre overtredelser og synder er på oss, og vi visner bort på grunn av dem. Hvordan kan vi da leve?'
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Dere sier: Våre overtredelser og synder er på oss, og vi visner bort på grunn av dem. Hvordan kan vi da leve?'
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik taler dere: Våre overtredelser og våre synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og på grunn av dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
Og du, menneske, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og ved dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Dere sier: Våre overtredelser og synder veier tungt på oss, og vi svinner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?'
Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Slik sier dere: Hvis våre overtredelser og synder er over oss, og vi visner bort i dem, hvordan skal vi da leve?
Derfor, menneskesønn, si til Israels hus: Slik sier dere: 'Hvis våre overtramp og våre synder hviler på oss, og vi lider på grunn av dem, hvordan kan vi da leve?'
Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Dere sier: Våre overtredelser og synder tynger oss, hvordan kan vi da leve?
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Slik har dere sagt: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?'
Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Sånn taler dere og sier: 'Hvis våre overtredelser og våre synder er over oss, og vi tæres bort i dem, hvordan kan vi da leve?'
Derfor, du, menneskesønn, tal til Israels hus og si: 'Hvis våre overtredelser og synder hviler over oss, og vi forfaller i dem, hvordan skal vi da kunne leve?'
Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Sånn taler dere og sier: 'Hvis våre overtredelser og våre synder er over oss, og vi tæres bort i dem, hvordan kan vi da leve?'
Son of man, say to the house of Israel, 'This is what you are saying: Our offenses and sins weigh us down, and we are wasting away because of them. How then can we live?'
Du, menneskesønn, si til Israels hus: ‘Slik har dere sagt: Vår overtredelser og våre synder ligger på oss, og vi tæres bort i dem. Hvordan kan vi da leve?’
Og du Menneskesøn! siig til Israels Huus: I tale saaledes, sigende: Fordi vore Overtrædelser og vore Synder ere over os, saa forsvinde vi i dem, hvorledes kunne vi da leve?
Therefore, O thou son of man, speak unto the house of Israel; Thus ye speak, saying, If our transgressions and our sins be upon us, and we pine away in them, how should we then live?
Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si: Slik taler dere: Hvis våre overtredelser og synder er over oss og vi visner bort i dem, hvordan kan vi da leve?
Therefore, O son of man, speak to the house of Israel; this is what you speak, saying, If our transgressions and our sins are upon us, and we waste away in them, how should we then live?
Therefore, O thou son of man, speak unto the house of Israel; Thus ye speak, saying, If our transgressions and our sins be upon us, and we pine away in them, how should we then live?
Du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Slik taler dere og sier: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og vi visner bort i dem; hvordan kan vi da leve?'
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Dere har rett når dere sier: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og i dem svinner vi hen. Hvordan kan vi da leve?
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik taler dere og sier: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og vi visner bort på grunn av dem; hvordan kan vi da leve?
Og du, menneskesønn, skal si til Israels barn: Dere sier, Våre overtredelser og synder er over oss, og vi visner bort i dem; hvordan kan vi da få liv?
And thou, son{H1121} of man,{H120} say{H559} unto the house{H1004} of Israel:{H3478} Thus ye speak,{H559} saying,{H559} Our transgressions{H6588} and our sins{H2403} are upon us, and we pine away{H4743} in them; how then can we live?{H2421}
Therefore, O thou son{H1121} of man{H120}, speak{H559}{(H8798)} unto the house{H1004} of Israel{H3478}; Thus ye speak{H559}{(H8804)}, saying{H559}{(H8800)}, If our transgressions{H6588} and our sins{H2403} be upon us, and we pine away{H4743}{(H8737)} in them, how should we then live{H2421}{(H8799)}?
Therfore (O thou sonne off man) speake vnto the house off Israel, Ye saye thus: Oure offences and synnes lye vpon vs, and we be corrupte in them: how shulde we then be restored vnto life?
Therefore, O thou sonne of man, speake vnto the house of Israel, Thus yee speake and say, If our transgressions and our sinnes bee vpon vs, and we are consumed because of them, howe should we then liue?
Therfore O thou sonne of man, speake vnto the house of Israel, yea say thus: If our offences and sinnes lye vpon vs, and we be consumed in them, howe should we then liue?
¶ Therefore, O thou son of man, speak unto the house of Israel; Thus ye speak, saying, If our transgressions and our sins [be] upon us, and we pine away in them, how should we then live?
You, son of man, tell the house of Israel: Thus you speak, saying, Our transgressions and our sins are on us, and we pine away in them; how then can we live?
And thou, son of man, say unto the house of Israel: Rightly ye have spoken, saying: Surely our transgressions and our sins `are' on us, And in them we are wasting away, How, then, do we live?
And thou, son of man, say unto the house of Israel: Thus ye speak, saying, Our transgressions and our sins are upon us, and we pine away in them; how then can we live?
And thou, son of man, say unto the house of Israel: Thus ye speak, saying, Our transgressions and our sins are upon us, and we pine away in them; how then can we live?
And you, son of man, say to the children of Israel, You say, Our wrongdoing and our sins are on us and we are wasting away in them; how then may we have life?
You, son of man, tell the house of Israel: Thus you speak, saying, Our transgressions and our sins are on us, and we pine away in them; how then can we live?
“And you, son of man, say to the house of Israel,‘This is what you have said:“Our rebellious acts and our sins have caught up with us, and we are wasting away because of them. How then can we live?”’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Fordi han ser det og vender om fra alle sine overtredelser han har gjort, skal han leve. Han skal ikke dø.
29 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Er mine veier ikke rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rettferdige?
30 Derfor skal jeg dømme dere, Israels hus, hver i henhold til sine veier, sier Herren Gud. Omvend dere og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så uretten ikke blir til en hindring for dere.
31 Kast bort fra dere alle deres overtredelser hvor dere har syndet, og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd. Hvorfor skulle dere dø, Israels hus?
32 For jeg har ikke behag i den som dør, sier Herren Gud. Vend om, så dere kan leve.
11 Si til dem: 'Så sant jeg lever,' sier Herren Gud, 'jeg har ikke behag i den ondes død, men i at den onde vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?'
12 Og du, menneskesønn, si til ditt folks barn: 'Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham på den dag han synder. Den ondes ondskap skal ikke få ham til å falle på den dag han vender om fra sin ondskap. Og den rettferdige kan ikke leve på grunn av sin rettferdighet på den dag han synder.'
13 Hvis jeg sier til den rettferdige: 'Du skal leve,' men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den uretten han har gjort.
14 Og hvis jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og han vender seg bort fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,
15 gir tilbake pantet, erstatter det han har ranet, følger livets lover og ikke gjør urett, da skal han leve, han skal ikke dø.
11 Så sa han til meg: "Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre ben er tørket opp, vårt håp er gått tapt; vi er avskåret.'"
7 Og du, menneskesønn, jeg har satt deg til en vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
8 Når jeg sier til den onde: 'Du onde, du skal dø,' og du ikke taler for å advare den onde fra hans vei, skal han dø for sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9 Men hvis du advarer den onde om å vende om fra sin vei, og han ikke vender seg bort fra sin vei, skal han dø for sin synd, men du har reddet ditt eget liv.
17 "Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vaktmann for Israels hus; når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
18 Når jeg sier til den ugudelige: 'Du skal visselig dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men jeg vil kreve hans blod av din hånd.
19 Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet eller fra sin onde vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har frelst din egen sjel.
20 Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke har advart ham, vil han dø i sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21 Men hvis du advarer den rettferdige, så han ikke synder, og han ikke synder, da skal han visselig leve, for han ble advart, og du har frelst din egen sjel.
9 Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske folk, sagt til deg: Hva er det du gjør?
10 Si til dem: «Så sier Herren Gud: Denne profetien gjelder fyrstene i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.»
19 Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle mine bud og levd dem etter. Han skal sikkert leve.
20 Den sjel som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens misgjerning, og faren skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal være over ham.
21 Men dersom den ugudelige vender om fra alle syndene han har gjort, holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, skal han leve, han skal ikke dø.
22 Ingen av de overtredelser han har gjort skal huskes mot ham. For sin rettferdighet som han har gjort, skal han leve.
23 Har jeg noe behag i den ugudeliges død? sier Herren Gud. Omvend dere, og lev!
24 Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og alle de avskyelige gjerningene som den ugudelige gjør, skal han leve? Ingen av hans rettferdighet skal huskes; han skal dø for sin urett.
4 Derfor, profeter mot dem, profeter, menneskesønn.
4 For så sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda mer hånte deres fedre meg ved sine overtredelser som de gjorde mot meg.
10 Og når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
6 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om, og vend dere bort fra avgudene deres, og vend ansiktene bort fra alle deres avskyeligheter.
3 Han sa til meg: "Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen?" Jeg svarte: "Herre Gud, du vet det."
4 Han sa til meg: "Menneskesønn, gå til Israels hus og tal med mine ord til dem."
26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø i grunn av dem. For sin urettferdighet som han har gjort, vil han dø.
30 Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: For å vanære dere selv, må dere følge deres fedres veier og drive hor etter deres avskyelige avguder?
31 Ved å bære fram deres offergaver og føre deres sønner gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder til denne dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg søke av dere.
27 Si til dem: Så sier Herren Gud: 'Så sant jeg lever: De som er i ruinene, skal falle for sverdet, de som er i det åpne land, vil jeg gi til villdyrene, og de som er i festningene og hulene, skal dø av pest.'
11 Så gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: 'Så sier Herren Gud,' enten de hører eller lar det være."
19 Og når den onde vender seg bort fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve på grunn av det.
20 Men dere sier: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Jeg skal dømme hver av dere etter hans veier, Israels hus.
10 Du, menneskesønn, fortell Israels hus om templet, slik at de vil skamme seg over sine misgjerninger, og la dem måle mønstret.
3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å søke meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke søke av dere.
6 Si til det opprørske, til Israels hus: Så sier Herren Gud: Nok med alle deres avskyeligheter, Israels hus!
2 Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: 'Når jeg lar et sverd komme over et land, og folket i landet tar en mann fra deres midte og setter ham til en vaktpost,
3 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
32 Det er ikke for deres skyld jeg gjør det, sier Herren Gud – det skulle dere vite. Bli beskjemmet og ydmyket over deres veier, Israels hus!
12 Herrens ord kom til meg, og det lød:
25 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: 'Dere spiser kjøtt med blod i, løfter blikket mot avgudene deres og øver drap. Skal dere eie landet?'
5 For jeg har fastsatt deg å bære deres synd i 390 dager, slik skal du bære Israels hus' synd.