Esekiel 33:22
Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.
Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde flyktet kom, og han åpnet min munn til hun kom om morgenen, og da var jeg ikke stum lenger.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD had been upon me the evening before the fugitive came, and He opened my mouth. So, when the fugitive arrived in the morning, my mouth was opened, and I was no longer silent.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
Og Herrens Haand var over mig om Aftenen, førend den kom, (som var) undkommen, og oplod min Mund, indtil han kom til mig om Morgenen, og min Mund oplodes, og jeg var ikke ydermere stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde unnsluppet kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, before the one who had escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no longer mute.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.
Da hadde Herrens hånd vært over meg om kvelden, før han som hadde sluppet unna kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
Now the hand{H3027} of Jehovah{H3068} had been upon me in the evening,{H6153} before{H6440} he that was escaped{H6412} came;{H935} and he had opened{H6605} my mouth,{H6310} until he came{H935} to me in the morning;{H1242} and my mouth{H6310} was opened,{H6605} and I was no more dumb.{H481}
Now the hand{H3027} of the LORD{H3068} was upon me in the evening{H6153}, afore{H6440} he that was escaped{H6412} came{H935}{(H8800)}; and had opened{H6605}{(H8799)} my mouth{H6310}, until he came{H935}{(H8800)} to me in the morning{H1242}; and my mouth{H6310} was opened{H6605}{(H8735)}, and I was no more dumb{H481}{(H8738)}.
Now the honde of the LORDE had bene vpon me the euenynge, afore this man (which was escaped) came vnto me, and had opened my mouth, vntyll the mornynge that he came to me: Yee he opened my mouth, so yt I was nomore domme.
Now the hand of the Lord had bene vpon me in ye euening afore hee that had escaped, came, and had opened my mouth vntill he came to me in the morning: and when hee had opened my mouth, I was no more dumme.
Nowe the hande of the Lorde had ben vpon me the euening afore this man which was escaped came vnto me, and had opened my mouth vntill the morning that he came to me: yea, my mouth was opened, so that I was no more dumbe.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
And the hand of Jehovah hath been unto me in the evening, before the coming in of the escaped one, and He openeth my mouth till the coming in unto me in the morning, and opened is my mouth, and I have not been silent again.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of the Lord had been on me in the evening, before the man who had got away came to me; and he made my mouth open, ready for his coming to me in the morning; and my mouth was open and I was no longer without voice.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
Now the hand of the LORD had been on me the evening before the refugee reached me, but the LORD opened my mouth by the time the refugee arrived in the morning; he opened my mouth and I was no longer unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Herrens ord kom til meg, og det lød:
21 I det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden, på den femte dagen, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt.'
26 den dagen skal den flyktende komme til deg for å kunngjøre det for deg.
27 Den dagen skal din munn åpnes overfor den flyktende, og du skal tale og ikke lenger være taus. Du skal være et tegn for dem, og de skal vite at jeg er Herren.
22 Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: "Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg."
23 Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
24 Da kom ånden inn i meg og satte meg på mine føtter, og han talte til meg og sa til meg: "Gå inn, lukk deg inne i ditt hus.
1 I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble slått, ble Herrens hånd lagt på meg, og han førte meg dit.
15 Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og ble stum.
16 Og se, noe som lignet en menneskesønn berørte mine lepper, så jeg åpnet min munn og talte, og sa til den som sto foran meg: 'Min herre, ved denne visjonen har min smerte vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For fra nå av er ingen styrke igjen i meg, og ånden er borte fra meg.'
8 Og Herrens ord kom til meg om morgenen og sa:
9 Da rakte Herren ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
1 Herrens hånd kom over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av ben.
24 Så løftet ånden meg opp og brakte meg i en visjon ved Guds ånd til de bortførte i Kaldea. Visjonen jeg hadde sett, forsvant fra meg.
25 Og jeg talte til de bortførte om alle de ordene som Herren hadde vist meg.
13 De som søker å ta mitt liv, legger feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om skade, og de funderer på bedrageri hele dagen.
14 Ånden løftet meg og tok meg bort, og jeg dro bort i bitterhet i min sinns harm. Men Herrens hånd var sterk over meg.
15 Så kom jeg til de bortførte i Tel-Aviv, som bodde ved elven Kebar, og hvor de bodde, der ble jeg i syv dager, forbauset blant dem.
16 Og da syv dager var gått, kom Herrens ord til meg:
26 Jeg vil la tungen din klebe seg til ganen i din munn, så du blir stum og ikke kan være for dem en som irettesetter, for de er et oppsetsig folk.
27 Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, så du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han får høre, og den som lar det være, lar det være; for de er et oppsetsig folk.'"
4 Herrens ord kom til meg, og sa:
4 Herren Gud har gitt meg en disipels tunge, så jeg kan vite å styrke den trette med et ord. Han vekker morgen etter morgen, vekker mitt øre slik at jeg kan høre som disipler hører.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke unna.
9 Og Herrens ord kom til meg og sa:
23 Herrens ord kom til meg, og det lød:
9 Så så jeg, og se, en hånd var strakt ut mot meg, og se, i den var det en bokrull."
1 Herrens ord kom til meg, og det lød:
1 Herrens ord kom til meg, og det lød:
9 Fri meg fra alle mine overtedelser, la meg ikke bli hån for dåren!
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
15 Herrens ord kom til meg og sa:
8 Så kom Herrens ord til meg:
14 Så kom Herrens ord til meg, og lød slik:
11 Herrens ord kom til meg, og det lød:
8 Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer mot deg. Jeg skal dra mitt sverd ut av sliren og utrydde både de rettferdige og de onde blant deg.
1 Herrens ord kom til Jeremia for andre gang mens han fortsatt var i fengselsgården:
1 Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen av måneden, og sa:
2 Se, nå har jeg åpnet min munn, min tunge har talt i min munn.
20 Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg og sa:
20 Herrens ord kom til meg, og det lød:
17 I det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen, kom Herrens ord til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:
19 Herrens ord kom igjen til Jeremia om det som følger:
1 I det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, kom Herrens hånd over meg der.
1 Det skjedde i det trettiende året, på den fjerde måneden, den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så guddommelige syner.
2 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik: