7Deretter ble det sendt ut en kunngjøring i Juda og Jerusalem om at alle som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, skulle samles i Jerusalem.
8Hvis noen ikke kom innen tre dager, i samsvar med råd fra lederne og de eldste, skulle all deres eiendom bli beslaglagt, og vedkommende selv skulle skilles fra menigheten av de landflyktige.
9Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg da i Jerusalem innen tre dager. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnet.
10Da reiste Esra, presten, seg og sa til dem: «Dere har vært troløse og giftet dere med fremmede kvinner, og dermed har dere økt Israels skyld.»
11«Gjør nå bekjennelse til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skil dere fra folkene i landet og de fremmede kvinnene.»
12Hele forsamlingen svarte med høy røst: «Det må bli som du har sagt!»
13«Men folket er mange, og årstiden er preget av regn. Det er ikke mulig å bli stående ute, og dette er ikke et arbeid for én dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.»