Esra 10:2
Da svarte Sekanja, Jehiels sønn fra Elams sønner, og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel finnes det fortsatt håp for Israel med tanke på dette.»
Da svarte Sekanja, Jehiels sønn fra Elams sønner, og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel finnes det fortsatt håp for Israel med tanke på dette.»
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss fremmede kvinner blant folkene i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Sekanja, sønn av Jehiel, fra Elams etterkommere, sa da til Esra: "Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene rundt oss. Men vi kan angre og vende tilbake til Herren, så det er fortsatt håp for Israel."
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.
Og Shekaniah, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt koner fra fremmede; men nå er det likevel håp for Israel med hensyn til dette.
Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: "Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkenes land til ekte. Men nå er det fortsatt håp for Israel.
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Og Shekania, Jehiels sønn, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: «Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske hustruer blant folkene i landet, men likevel finnes det nå håp for Israel i denne saken.»
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Then Shecaniah son of Jehiel, one of the sons of Elam, said to Ezra, "We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the peoples around us. But even now there is hope for Israel regarding this.
Da svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, og sa til Esra: 'Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkeslagene rundt oss. Men nå er det fortsatt håp for Israel i denne saken.'
Og Sechanja, Jehiels Søn, af Elams Børn, svarede og sagde til Esra: Vi, vi have forgrebet os mod vor Gud, og vi have ladet fremmede Hustruer af Landets Folk boe (hos os); men nu, der er end Forhaabning for Israel over dette.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto a, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said to Ezra, We have sinned against our God and have taken foreign wives from the peoples of the land, yet now there is hope for Israel in this matter.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til koner fra folkene i landet; men det er fortsatt håp for Israel i denne saken.
And Sachania the sonne of Iehiel one of the children of Elam, answered, and sayde vnto E?dras: We haue trespaced agaynst the LORDE oure God, in that we haue taken straunge wyues of all the people of the londe. Now there is hope yet in Israel cocerninge this,
Then Shechaniah the sonne of Iehiel one of the sonnes of Elam answered, & sayd to Ezra, We haue trespassed against our God, & haue taken strange wiues of the people of the land, yet nowe there is hope in Israel concerning this.
And Sechania the sonne of Iehiel, one of the children of Elam, aunswered, and sayde vnto Esdras: We haue trespassed against our God, & haue taken straunge wyues of the people of the lande: Yet nowe there is hope in Israel concerning this thing.
And Shechaniah the son of Jehiel, [one] of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shechaniah son of Jehiel, of the sons of Elam, answereth and saith to Ezra, `We -- we have trespassed against our God, and we settle strange women of the peoples of the land; and now there is hope for Israel concerning this,
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah, the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answering, said to Ezra, We have done evil against our God, and have taken as our wives strange women of the peoples of the land: but still there is hope for Israel in this question.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, "We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land. Yet now there is hope for Israel concerning this thing.
Then Shecaniah son of Jehiel, from the descendants of Elam, addressed Ezra:“We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the local peoples. Nonetheless, there is still hope for Israel in this regard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg da i Jerusalem innen tre dager. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnet.
10Da reiste Esra, presten, seg og sa til dem: «Dere har vært troløse og giftet dere med fremmede kvinner, og dermed har dere økt Israels skyld.»
11«Gjør nå bekjennelse til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skil dere fra folkene i landet og de fremmede kvinnene.»
12Hele forsamlingen svarte med høy røst: «Det må bli som du har sagt!»
13«Men folket er mange, og årstiden er preget av regn. Det er ikke mulig å bli stående ute, og dette er ikke et arbeid for én dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.»
14«La derfor lederne våre representere hele menigheten, og la de som har giftet seg med fremmede kvinner, møte fram til fastsatte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, for å avvende vår Guds brennende vrede på grunn av denne saken.»
15Bare Jonatan, Asahels sønn, og Jahzeia, Tikvas sønn, stod imot dette, og Meshullam og levitten Sabbetai støttet dem.
16Så handlet de landflyktiges sønner slik. Esra, presten, utnevnte menn som var ledere for familiene, alle nevnt ved navn. De satte seg ned på den første dagen i den tiende måneden for å gå saken nøye etter i sømmene.
17På den første dagen i den første måneden var de ferdige med å undersøke alle som hadde giftet seg med fremmede kvinner.
18Blant prestene ble det funnet noen som hadde giftet seg med fremmede kvinner: Fra Jesuas sønner, Josedaks sønn, og blant hans brødre var Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
19De lovte å sende bort sine kvinner, og som skyldoffer for sin skyld bar de fram en vær fra buskapen.
3«La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter råd fra Herren og de som frykter vår Guds bud. La oss gjøre etter loven.»
4«Stå opp, for dette er din oppgave, og vi er med deg. Vær sterk og handle!»
5Da reiste Esra seg og fikk lederne for prestene, levittene og hele Israel til å avlegge en ed om å handle etter dette forslaget, og de avla eden.
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
1Mens Esra ba i bønn og bekjennelse, med tårer, og lå bøyd foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde av Israel rundt ham – menn, kvinner og barn. Hele folket gråt bittert.
27Må vi høre om dere begår denne store udåden ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
28En av sønnene til Joiada, sønn av Eliashib, den øverste presten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
1Da disse tingene var ferdige, kom lederne til meg og sa: "Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folkeslag med sine avskyelige handlinger, som kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene."
2For de har tatt av deres døtre til seg selv og sine sønner, slik at den hellige ætten har blandet seg med landenes folkeslag. Og lederne og høvdingene har vært de første til å begå denne overtredelsen.
44Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til ekte. Noen av dem hadde også fått barn med disse kvinnene.
23På den tiden så jeg også jøder som hadde tatt kvinner fra Ashdod, Ammon og Moab.
27Ahia, Hanan, Anan,
28Malluk, Harim, Baana.
29Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som hadde skilt seg fra landene omkring for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som kunne forstå,
30de slutter seg til sine brødre og deres edle, og forplikter seg med en ed til å følge Guds lov som ble gitt ved Moses' hånd, Guds tjener, og å holde alle Herrens bud, våre Guds bud, hans forskrifter og lover.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, holdt tilbake mindre enn vår synd fortjener og har gitt oss en rest som denne.
14Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
11Juda har vært troløs, og det er begått en styggedom i Israel og Jerusalem; for Juda har vanhelliget Herrens helligdom, som han elsker, og har tatt til ekte en fremmed gudsdatter.
2Israels etterkommere skilte seg ut fra alle fremmede folk, og de stod frem og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
7Fra våre fedres dager er vi i stor skyld frem til denne dag. Og på grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plundring og til skam slik som det er i dag.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da vil vi bli anklaget for Herrens vrede må nødvendigvis falle over oss om vi fortsetter med disse syndene. For vår skyld er stor, og Herrens vrede er over Israel.'
1Etter disse hendelsene, i regjeringstiden til kong Artaxerxes av Persia, kom Esra, sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkia.
8Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
26Fra Elams sønner: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.
27Fra Sattus sønner: Eljoenai, Eljasib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Assiza.
61Og blant prestene: sønner av Hobaja, sønner av Hakkoz, sønner av Barzillai, som hadde giftet seg med en av Barzillai-gileadittens døtre og tok deres navn.
13Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene deres og rev ut håret deres. Jeg fikk dem til å avlegge en ed for Gud og sa: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
5Men nå er våre kropper som våre brødres, våre barn som deres barn. Likevel må vi undertrykke våre sønner og døtre som slaver, og noen av våre døtre er allerede undertrykt. Vi har ingen mulighet til å gjøre noe, for våre marker og vingårder tilhører andre.»
7De reiste sammen med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Dette er tallene på mennene av Israels folk:
9Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
10Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
11Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, skriveren, skriveren av Herrens bud og hans forskrifter over Israel: