Esra 9:3
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine i sorg, lot håret mitt og skjegget falle ut, og satt forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kledningen min, og jeg rev av meg håret fra hodet og skjegget, og jeg satt helt lamslått.
Da jeg hørte dette, rev jeg itu mine klær og min kappe, og jeg drog hår av hodet og skjegget, og jeg satt full av sorg.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kledning og min kappe, rev ut håret i hodet og i skjegget, og satt forundret.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.
When I heard this, I tore my garment and my robe, pulled out some of the hair from my head and beard, and sat down appalled.
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt og satte meg ned, full av sorg.
Og der jeg hørte dette Ord, sønderrev jeg mit Klædebon og min Kappe, og jeg rev Haar af mit Hoved og mit Skjæg, og sad forskrækket.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.
And when I heard this thing, I tore my garment and my mantle, and pulled out the hair of my head and of my beard, and sat down astonished.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne mine og kappen min, rev av håret på hodet og skjegget mitt, og satte meg lamslått.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, riftet av håret i hodet og skjegget, og satt målløs.
Da jeg hørte dette, med tegn på sorg og rev håret fra hodet og skjegget, satte jeg meg dypt bedrøvet på bakken.
Whan I herde this, I rente my clothes and my rayment, and plucte out the heer of my heade and of my beerd, and sat mournynge.
But when I heard this saying, I rent my clothes and my garment, and pluckt off the heare of mine head, and of my beard, and sate downe astonied.
And when I heard this saying, I rent my clothes and my garment, & pluckt of the heere of my head & of my beard, and sate mourning.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
When I heard this thing, I tore my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And at my hearing this word, I have rent my garment and my upper robe, and pluck out of the hair of my head, and of my beard, and sit astonished,
And when I heard this thing, I rent my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And when I heard this thing, I rent my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And hearing this, with signs of grief and pulling out the hair of my head and my chin, I took my seat on the earth deeply troubled.
When I heard this thing, I tore my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
When I heard this report, I tore my tunic and my robe and ripped out some of the hair from my head and beard. Then I sat down, quite devastated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
5Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
6Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager er vi i stor skyld frem til denne dag. Og på grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plundring og til skam slik som det er i dag.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
11Da kongen hørte lovens ord, rev han i sine klær.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, ikledde seg sekk og gikk inn i Herrens hus.
1Da Mordekai fikk høre om alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske og gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
1Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
31Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.
20Da sto Job opp, rev sin kappe i stykker og klippet håret av sitt hode. Han kastet seg til jorden og tilba,
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
11Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
18De skal kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
9Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg da i Jerusalem innen tre dager. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnet.
1Da disse tingene var ferdige, kom lederne til meg og sa: "Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folkeslag med sine avskyelige handlinger, som kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene."
2For de har tatt av deres døtre til seg selv og sine sønner, slik at den hellige ætten har blandet seg med landenes folkeslag. Og lederne og høvdingene har vært de første til å begå denne overtredelsen.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
1Mens Esra ba i bønn og bekjennelse, med tårer, og lå bøyd foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde av Israel rundt ham – menn, kvinner og barn. Hele folket gråt bittert.
15Jeg har sydd sekkestrie over min hud, og stukket min horn i støvet.
19Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
8Jeg ble svært opprørt, og jeg kastet ut alle Tobias ting fra kammeret.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene deres og rev ut håret deres. Jeg fikk dem til å avlegge en ed for Gud og sa: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
29Klipp av håret ditt og kast det bort! Løft opp en klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne slekt som har vekket hans vrede.
13Også rystet jeg min fold i klærne mine og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og eiendom som ikke oppfyller dette løftet. Måtte han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen,» og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som avtalen hadde sagt.
3Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
27fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og ble stum.
8Mens de slo dem ned, ble jeg etterlatt. Jeg falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, min Herre Gud, vil du virkelig ødelegge hele Israels rest når du utøser din vrede over Jerusalem?'
6Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
3Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
12Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen.
9Når det gjelder profetene: Mitt hjerte er knust i meg, alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en mann overveldet av vin, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.
9Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
24Og det skal bli slik: i stedet for vellukt, skal det være stank; i stedet for belte, et tårebelte; i stedet for velordnede krøller, skallethet; i stedet for festdrakt, sekk med grovt tøy; et uttrykk for skjønnhetens forfall.
24Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble grepet av frykt eller flerret klærne sine da de hørte alle disse ordene.
10Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
3og de spurte prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds hus, og profetene: 'Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden, slik jeg har gjort i så mange år?'
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
18Da jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."