Esra 9:4
Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
Da samlet alle seg hos meg som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen blant de bortførte; og jeg satt forferdet til aftenofferet.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.
Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.
Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av bortførernes overtredelse; og jeg satt lammet av forbauselse inntil kveldsofferet.
Da samlet det seg folk til meg som fryktet Herren, på grunn av syndene til dem som var bortført; og jeg satt forundret inntil kveldsofferet.
Alle som var i hellig ærefrykt for Israels Guds ord over denne krenkelsen som de landflyktige hadde begått, samlet seg rundt meg, og jeg satt forskrekket fram til kveldens matoffer.
Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
Then everyone who trembled at the words of the God of Israel because of this unfaithfulness of the exiles gathered around me as I sat there appalled until the evening sacrifice.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges overtredelser, samlet seg om meg mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
Da samledes til mig hver, som var forfærdet for Israels Guds Ord, for (deres) Forgribelses Skyld, som havde været bortførte, og jeg sad forskrækket indtil Aftens Madoffers (Tid).
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen til de som hadde blitt ført bort, og jeg satt målløs til kveldofferet.
Then everyone who trembled at the words of the God of Israel assembled to me, because of the transgression of those who had been carried away; and I sat astonished until the evening sacrifice.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.
Alle som skalv for Israels Guds ord, på grunn av utroskapen ved bortvisningen, samlet seg til meg, og jeg satt lamslått til kveldsens offer.
Da samlet alle seg omkring meg som skalv for ordene til Israels Gud, på grunn av de landflyktiges overtredelse; og jeg satt målløs til aftenofferet.
Da samlet alle seg hos meg, de som fryktet Israels Guds ord, på grunn av synden til de som hadde kommet tilbake, og jeg forble der, overveldet av sorg, til kveldsofferet.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
And there resorted vnto me all soch as feared the worde of the LORDE God of Israel because of the greate transgression. And I sat mournynge vntyll the euenynge sacrifyce.
And there assembled vnto me all that feared the words of the God of Israel, because of the transgression of them of the captiuitie; I sate downe astonied vntil the euening sacrifice.
And there resorted vnto me all such as feared the wordes of the God of Israel, because of the transgression of the people of the captiuitie: And I sat mourning vntill the euening sacrifice.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Then were assembled to me everyone who trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening offering.
and unto me are gathered every one trembling at the words of the God of Israel, because of the trespass of the removal, and I am sitting astonished till the present of the evening.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
Then everyone who went in fear of the words of the God of Israel, because of the sin of those who had come back, came together to me; and I kept where I was, overcome with grief, till the evening offering.
Then were assembled to me everyone who trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening offering.
Everyone who held the words of the God of Israel in awe gathered around me because of the unfaithful acts of the people of the exile. Devastated, I continued to sit there until the evening offering.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
6Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager er vi i stor skyld frem til denne dag. Og på grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plundring og til skam slik som det er i dag.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
3De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
5Jeg sa: 'Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud som holder fast ved sin pakt og sin kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud,
8Hvis noen ikke kom innen tre dager, i samsvar med råd fra lederne og de eldste, skulle all deres eiendom bli beslaglagt, og vedkommende selv skulle skilles fra menigheten av de landflyktige.
9Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg da i Jerusalem innen tre dager. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnet.
1Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
2Israels etterkommere skilte seg ut fra alle fremmede folk, og de stod frem og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
3De reiste seg på sine plasser og leste opp fra Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdepart av dagen, og en annen fjerdepart bekjente de sine synder og tilba Herren sin Gud.
1Mens Esra ba i bønn og bekjennelse, med tårer, og lå bøyd foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde av Israel rundt ham – menn, kvinner og barn. Hele folket gråt bittert.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder forbundet og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud.
15Så kom jeg til de bortførte i Tel-Aviv, som bodde ved elven Kebar, og hvor de bodde, der ble jeg i syv dager, forbauset blant dem.
15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og ble stum.
11Jeg irettesatte lederne og sa, "Hvorfor er Guds hus forsømt?" Så samlet jeg dem og satte dem tilbake på deres poster.
20Mens jeg talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjell.
13Også rystet jeg min fold i klærne mine og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og eiendom som ikke oppfyller dette løftet. Måtte han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen,» og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som avtalen hadde sagt.
21Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
7Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
8Mens de slo dem ned, ble jeg etterlatt. Jeg falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, min Herre Gud, vil du virkelig ødelegge hele Israels rest når du utøser din vrede over Jerusalem?'
25Og jeg talte til de bortførte om alle de ordene som Herren hadde vist meg.
9Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
28Han har vist meg sitt nåde foran kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige ledere. Jeg ble oppmuntret ved Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere til å dra opp med meg.
9Så befalte jeg at kamrene skulle renses, og jeg førte tilbake karene til Guds hus sammen med grødeofferet og røkelsen.
3Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
1Da den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
2Kongen sa til meg: "Hvorfor er du trist i ansiktet når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets sorg." Da ble jeg meget redd.
14da rammet frykt meg og beven, og gjorde mine ben fulle av skjelving.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
17Jeg satt ikke i latterens krets og jublet, men alene satt jeg for din hånd; for du har fylt meg med vrede.
10En dag gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å drepe deg.'
7Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut tingene mine på dagen som for eksil og gravde gjennom veggen om kvelden med min hånd. Jeg tok dem ut i mørket, bar dem på skulderen for øynene deres.
24Jeg skilte ut tolv av lederne for prestene, sammen med Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre,
25og jeg veide opp til dem sølv, gull og karene som var en gave til vår Guds hus, gitt av kongen, hans rådgivere og hans ledere, og av hele Israel som var til stede.
10Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg la merke til folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
22Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
1Da samlet hele folket seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba Esra, skriveren, om å hente Moseloven, som Herren hadde gitt til Israel.
40Så stilte de to takkekorene seg opp ved Guds hus; også jeg og halvparten av styresmennene stilte oss der.
5Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn hele folket, og da han åpnet den, reiste hele folket seg.