Esra 9:6
Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.
og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og føler meg flau over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder er blitt så mange at de er høyere enn vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og tør ikke løfte ansiktet til deg, min Gud! For våre synder har vokst opp over hodene våre, og vår skyld når opp til himmelen.
Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.»
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
I said, 'My God, I am ashamed and humiliated to lift my face to you, my God, because our sins are higher than our heads, and our guilt has reached the heavens.'
Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
Og jeg sagde: Min Gud! jeg blues og skammer mig ved at opløfte mit Ansigt til dig, min Gud! thi vore Misgjerninger ere mangfoldige indtil over (vort) Hoved, og vor Skyld er stor indtil Himmelen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over our head, and our trespass is grown up unto the heavens.
Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to You, my God, for our iniquities are increased over our head, and our trespass has grown up to the heavens.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over our head, and our trespass is grown up unto the heavens.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen.
Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
and sayde: My God, I am ashamed, and darre not lifte vp mine eies vnto the my God: for oure wickednesses are growne ouer oure heade, & oure trespaces are waxen greate vnto ye heaue.
And said, O my God, I am confounded & ashamed, to lift vp mine eyes vnto thee my God: for our iniquities are increased ouer our head, & our trespasse is growen vp vnto the heauen.
And sayde: My God, I am ashamed, and dare not lift vp myne eyes vnto thee my God: for our wickednesses are growen ouer our head, and our trespasse is waxed great vnto the heauen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over [our] head, and our trespass is grown up unto the heavens.
and I said, my God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up to the heavens.
and say, `O my God, I have been ashamed, and have blushed to lift up, O my God, my face unto Thee, for our iniquities have increased over the head, and our guilt hath become great unto the heavens.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
I said, O my God, shame keeps me from lifting up my face to you, my God: for our sins are increased higher than our heads and our evil-doing has come up to heaven.
and I said, "My God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities have increased over our head, and our guiltiness has grown up to the heavens.
I prayed,“O my God, I am ashamed and embarrassed to lift my face to you, my God! For our iniquities have climbed higher than our heads, and our guilt extends to the heavens.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
8Herre, vi står med skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
4Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
5Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
7Fra våre fedres dager er vi i stor skyld frem til denne dag. Og på grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plundring og til skam slik som det er i dag.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
16Herre, ifølge all din rettferdighet, la din vrede og din harme vende bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til spott blant alle de som er rundt oss.
17Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør, forsink ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er påkalt over din by og ditt folk.
20Mens jeg talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjell.
25La oss ligge ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom av til denne dag. Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
5Jeg sa: 'Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud som holder fast ved sin pakt og sin kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud,
6la ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne så du hører din tjeners bønn, som jeg nå bærer frem for deg dag og natt. Jeg ber for israelittene, dine tjenere, og jeg bekjenner syndene vi israelitter har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder forbundet og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud.
5Vi har syndet og handlet urettferdig, vi har vært onde og gjort opprør, og vendt oss bort fra dine bud og dine dommer.
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, holdt tilbake mindre enn vår synd fortjener og har gitt oss en rest som denne.
12Han oppfylte sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke, for ingen ulykke under himmelen er som det som skjedde mot Jerusalem.
13Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, mens vi har vært onde.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er igjen som en rest denne dag. Se, vi står for deg i vår skyld, for vi kan ikke stå for ditt ansikt på grunn av dette."
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
15Du gjør oss til et ordtak blant folkene, til hoderykk i folkeslag.
9Rens meg med isop, så blir jeg ren, vask meg, så blir jeg hvitere enn snø.
6Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
2Israels etterkommere skilte seg ut fra alle fremmede folk, og de stod frem og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handel for din navns skyld, for våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.
1Mens Esra ba i bønn og bekjennelse, med tårer, og lå bøyd foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde av Israel rundt ham – menn, kvinner og barn. Hele folket gråt bittert.
41La oss løfte våre hjerter og hender til Gud i himlene.
42Vi har syndet og vært trassige, og du har ikke tilgitt.
16Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
7La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud Allhærs Gud, bli til skamme for min skyld; la ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, du Israels Gud.
9Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
7Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
5Min synd bekjente jeg for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tilgav min syndeskyld. Sela.
3Vis nåde mot oss, Herre, vis nåde, for vi er rikelig fylt med forakt.
6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
51Vi er ydmyket fordi vi har hørt vanære, skam har dekket våre ansikter fordi fremmede har kommet inn på Herrens helligdom.
3Du som hører bønn, til deg kommer alle mennesker.