Galaterbrevet 3:16
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det sier ikke: 'og til ættene,' som om det var mange, men som til én: 'og til din ætt,' som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det sier ikke: 'og til ættene,' som om det var mange, men som til én: 'og til din ætt,' som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'og til etterkommere', som om det gjaldt mange, men som om én: 'og til din ætt', som er Kristus.
Løftene ble sagt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til dine ætter», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og det er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
Nå er løftene gitt til Abraham og hans etterkommere. Han sier ikke: «Og til etterkommerne,» som om det var flere, men som om det var én: «Og til ditt avkom,» som er Kristus.
Men til Abraham ble løftene gitt, og til hans etterkommere. Det står ikke: 'Og til etterkommerne,' som om det gjelder mange; men det står: 'Og til ditt etterkomme,' som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans avkom. Han sier ikke: 'Og til avkom', som om det var mange, men som med ett: 'Og til ditt avkom', som er Kristus.
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt; det sies ikke: og til ættene, som om mange, men som én: og til din ætt, som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke, og til ættene, som om mange, men som én, og til din ætt, som er Kristus.
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke «og til dine ættlinger», som om det var mange, men som om det var én: Og til din ætt, som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke: Og til ættene, som om det gjelder mange, men som én: Og til din ætt, som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'Og til etterslekt, som er mange', men som om det kun var én: 'Og til din ætt, som er Kristus.'
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
Now to Abraham the promises were spoken, and to his seed. It does not say, 'and to seeds,' as if referring to many, but, 'and to your seed,' meaning one, who is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: 'og til dine ætter', som om det handlet om mange, men: 'og til din ætt', som er Kristus.
Men Forjættelserne ere tilsagte Abraham og hans Afkom; der siges ikke: og Afkommene, som om Mange, men som om Een: og din Afkom, hvilken er Christus.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til ættene, som om det var mange, men som om én: Og til din ætt, som er Kristus.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He does not say, 'And to seeds,' as of many, but as of one, 'And to your seed,' which is Christ.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke "og ættene," som om det var mange, men som om det var én: "og din ætt," som er Kristus.
Løftene ble uttalt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke «og til ættene», som om mange, men som av én: «Og til din ætt,» som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke 'til ætter' som om mange, men som én: og 'til din ætt', det vil si Kristus.
Løftene ble gitt Abraham og hans ætt. Det står ikke 'og til dine ættlinger', som om mange, men som én: 'og til din ætt', som er Kristus.
To Abraham and his seed were the promises made. He sayth not in the seedes as in many: but in thy sede as in one which is Christ.
To Abraham and his sede were the promyses made. He sayeth not: In the sedes, as in many, but in thy sede, as in one, which is Christ.
Nowe to Abraham and his seede were the promises made. Hee saith not, And to the seedes, as speaking of many: but, And to thy seede, as of one, which is Christ.
To Abraham and his seede were the promises made. He sayth not to the seedes, as of many: but to thy seede, as of one, which is Christe.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his seed. He doesn't say, "To seeds," as of many, but as of one, "To your seed," which is Christ.
and to Abraham were the promises spoken, and to his seed; He doth not say, `And to seeds,' as of many, but as of one, `And to thy seed,' which is Christ;
Now to Abraham were the promises spoken, and to his seed. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now to Abraham were the promises spoken, and to his seed. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now to Abraham were the undertakings given, and to his seed. He says not, And to seeds, as of a great number; but as of one, he says, And to your seed, which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his seed. He doesn't say, "To seeds," as of many, but as of one, "To your seed," which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his descendant. Scripture does not say,“and to the descendants,” referring to many, but“and to your descendant,” referring to one, who is Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Og tilhører dere Kristus, da er dere Abrahams ætt, arvinger etter løftet.
14Slik at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene i Kristus Jesus, og vi ved tro kunne få Åndens løfte.
15Brødre, jeg taler i menneskelige termer, selv om det er en menneskelig avtale, ingen opphever eller legger til noe i en bindende testamente.
25Dere er profetenes barn og delaktige i den pakt som Gud opprettet med deres fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.
16Derfor er det av troen, for at det skulle være av nåde, så løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den av troen til Abraham, som er far til oss alle.
17Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
18For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
19Hva er da loven? På grunn av overtredelsene ble den lagt til, inntil ætten som løftet var gitt til skulle komme. Den ble gitt ved budbærere gjennom en formidler.
18Til ham var det sagt: "Gjennom Isak skal din slekt kalles."
13For løftet til Abraham eller hans ætt at han skulle være verdens arving, var ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
7Og ikke fordi de er Abrahams avkom, er de alle barn, men 'i Isak skal din ætt kalles'.
8Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9For dette er løftets ord: 'På denne tid skal jeg komme tilbake, og Sara skal ha en sønn.'
17skal jeg velsigne deg rikelig og gjøre ditt folk tallrikt som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd. Ditt folk skal innta portene til sine fiender.
18Og i din slekt skal alle jordens nasjoner velsignes, fordi du har lyttet til min røst'.
7Vit da at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forutsa det gode budskap for Abraham: 'I deg skal alle folkeslag velsignes.'
9Slik blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
6Jeg vil gjøre deg meget fruktbar og gjøre deg til nasjoner, og konger skal komme fra deg.
7Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner, en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.
8Jeg gir deg og din ætt etter deg landet hvor du bor, hele Kanaans land, til evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.
9Gud sa videre til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom alle deres generasjoner.
10Dette er min pakt, som dere skal holde, mellom meg og dere og din ætt etter deg: Hver mannskjønn blant dere skal bli omskåret.
3Bli boende som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.
4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, gi din ætt alle disse landene, og i din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes.
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt i evighet.»
15for hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt for evig.
16Jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden; hvis noen kan telle jordens støv, da skal også din ætt telles.
3Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en tjener i mitt hus vil arve meg.
4Da kom Herrens ord til ham og sa: Denne skal ikke arve deg, men den som skal komme fra ditt eget indre, han skal arve deg.
5Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
28Og vi, brødre, er løftets barn som Isak var.
19Men Gud sa: Sannelig, Sara din hustru skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
12Men Gud sa til Abraham: "La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og slavekvinnen din. Lytt til det som Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes."
13Og også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre til en nasjon, fordi han er din etterkommer.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og din slekt, så du kan ta i eie det land du nå bor i, som Gud ga til Abraham.
16paktens ord som han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak.
23Av hans ætt brakte Gud etter sitt løfte frem en frelser for Israel, nemlig Jesus.
14Din slekt skal bli som støvet på jorden, og du skal bre deg ut mot vest og øst, nord og sør. I deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.
13For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
14og sa: "Sannelig, velsigner jeg skal velsigne deg, og mangedobler jeg skal mangedoble deg."
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Så skal din ætt være.»
22For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavinnen og en med den frie kvinnen.
23Men han som ble født av slavinnen, var født etter kjødet, mens han som ble født av den frie kvinnen, var født ved løftet.
6Men han som ikke var registrert i deres slekt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
4Dette er min pakt med deg: Du skal bli far til mange folkeslag.
12Det landet jeg har gitt til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.'
26For dere er alle Guds barn ved troen i Kristus Jesus.
73den ed han svor overfor Abraham, vår far, at han ville gi oss