1 Mosebok 18:13
Da sa Herren til Abraham: "Hvorfor lo Sara og sa: 'Skal jeg virkelig føde barn nå når jeg er blitt gammel?'"
Da sa Herren til Abraham: "Hvorfor lo Sara og sa: 'Skal jeg virkelig føde barn nå når jeg er blitt gammel?'"
Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?
Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?
Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?
Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, nå som jeg er gammel?'
Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde et barn, når jeg er gammel?
Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig få barn nå som jeg er gammel?
Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, når jeg er gammel?
Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor ler Sara og sier: 'Skulle jeg virkelig føde, meg som er gammel?'
Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, som er gammel?
Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor lo Sara og spurte: ‘Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?’
Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, som er gammel?
Then the LORD said to Abraham, 'Why did Sarah laugh, saying, “Can I really bear a child when I am old?”'
Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn nå som jeg er gammel?'
Da sagde Herren til Abraham: Hvorfor loe Sara og sagde: Mon jeg og visseligen skal føde, dog jeg, jeg er gammel?
And the LORD said unto Abraham, Wherefore did Sarah laugh, saying, Shall I of a surety bear a child, which am old?
Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?
And the LORD said to Abraham, Why did Sarah laugh, saying, Shall I surely bear a child, since I am old?
And the LORD said unto Abraham, Wherefore did Sarah laugh, saying, Shall I of a surety bear a child, which am old?
Herren sa til Abraham: "Hvorfor lo Sara og sa: 'Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?'"
Så lo Sara for seg selv og sa: 'Skulle jeg få kjenne lyst når jeg er gammel, også min herre er gammel!'
Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn nå som jeg er gammel?
Og Herren sa: Hvorfor lo Sara og sa, kan jeg i min alderdom virkelig få barn?
Than sayd the LORde vnto Abraha: wherfore doth Sara laughe saynge: shal I of a suertie bere a childe now when I am olde?
Then sayde ye LORDE vnto Abraham: Wherfore doth Sara laugh, and saye: Is this true in dede, that I shal beare, and yet am olde?
And ye Lord saide vnto Abraham, Wherefore did Sarah thus laugh, saying, Shall I certainely beare a childe, which am olde?
And God said vnto Abraham: wherfore dyd Sara laugh, saying, shall I of a suertie beare a chylde, which am olde?
And the LORD said unto Abraham, Wherefore did Sarah laugh, saying, Shall I of a surety bear a child, which am old?
Yahweh said to Abraham, "Why did Sarah laugh, saying, 'Will I really bear a child, yet I am old?'
and Sarah laugheth in her heart, saying, `After I have waxed old I have had pleasure! -- my lord also `is' old!'
And Jehovah said unto Abraham, Wherefore did Sarah laugh, saying, Shall I of a surety bear a child, who am old?
And Jehovah said unto Abraham, Wherefore did Sarah laugh, saying, Shall I of a surety bear a child, who am old?
And the Lord said, Why was Sarah laughing and saying, Is it possible for me, being old, to give birth to a child?
Yahweh said to Abraham, "Why did Sarah laugh, saying, 'Will I really bear a child, yet I am old?'
The LORD said to Abraham,“Why did Sarah laugh and say,‘Will I really have a child when I am old?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så sa de til ham: "Hvor er Sara, din kone?" Han svarte: "Hun er i teltet."
10Da sa han: "Jeg vil komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn." Sara lyttet ved teltets åpning, som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, langt opp i årene. Sara hadde sluttet å ha det som kvinner pleier.
12Derfor lo Sara for seg selv og sa: "Nå når jeg er utlevd, skal jeg få slik glede, og min herre er gammel!"
15Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.
16Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag, og konger over folkeslag skal komme fra henne.
17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Kan en mann som er hundre år gammel få barn, og kan Sara som er nitti år føde?
18Og Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
19Men Gud sa: Sannelig, Sara din hustru skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
14"Er det noe som er umulig for Herren? På den fastsatte tid kommer jeg tilbake til deg, og Sara skal ha en sønn."
15Men Sara nektet og sa: "Jeg lo ikke," for hun var redd. Men han sa: "Jo, du lo."
16Så reiste mennene seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
17Herren sa: "Skal jeg skjule det jeg er i ferd med å gjøre for Abraham?
18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
5Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.
6Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."
7Hun sa også: "Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara ville amme barn? Men jeg har født ham en sønn i hans alderdom."
1Herren ga sin oppmerksomhet til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara som han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte en sønn for Abraham i hans alderdom, på det tidspunktet Gud hadde sagt.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tid neste år.
36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre etter at hun var blitt gammel, og han har gitt ham alt han eier.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestepiker, så de kunne få barn igjen.
18For Herren hadde helt lukket igjen hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
9For dette er løftets ord: 'På denne tid skal jeg komme tilbake, og Sara skal ha en sønn.'
2Sarai sa til Abram: "Se, Herren har hindret meg i å føde barn. Gå til min slavekvinne, kanskje jeg kan få barn med hennes hjelp." Og Abram hørte på Sarai.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange en barn, og hun fødte i en alder da det ikke var mulig, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.
16Han sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.» Hun svarte: «Nei, herre, du gudsmann, ikke gi din tjenerinne falske håp!»
10Abimelek spurte Abraham: "Hva så du som fikk deg til å gjøre dette?"
11Abraham svarte: "Jeg tenkte: 'Det er ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
12Men Gud sa til Abraham: "La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og slavekvinnen din. Lytt til det som Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes."
2Da sa Abram: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og sønnen som skal arve mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
3Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en tjener i mitt hus vil arve meg.
2Abraham sa om sin kone Sara: "Hun er søsteren min." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud etter Sara og tok henne til seg.
19Og ikke sviktet han i troen da han betraktet sitt eget kropp som allerede var utdødd - han var omkring hundre år gammel - og Saras morslivs død.
18Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg vite dette? Jeg er jo en aldrende mann, og min kone er gammel.»
1Abraham var gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alt.
30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er dette du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?
16og sa: 'Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
9Men Sara så at sønnen til Hagar, den egyptiske kvinnen, som hun hadde født til Abraham, lekte.
22Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
1Og det skjedde etter disse hendelser at Gud satte Abraham på prøve, og sa til ham: 'Abraham'. Og han svarte: 'Her er jeg'.
6Abraham skyndte seg til teltet, til Sara, og sa: "Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og lag kaker."
5Da sa Sarai til Abram: "Min urett er din skyld! Jeg ga min slavekvinne i din favn, og da hun oppdaget at hun var gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg!"