1 Mosebok 19:10
Men mennene rakte ut hendene, trakk Lot inn i huset til seg og stengte døren.
Men mennene rakte ut hendene, trakk Lot inn i huset til seg og stengte døren.
Men mennene rakte hånden ut, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren igjen.
Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
Men mennene rakte ut hendene, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
Men mennene rakte ut sine hender og dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset til dem, og lukket døren.
Men mennene strakte ut hendene sine, dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
Men mennene (englene) strakk ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.
Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset, og lukket døren.
Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.
But the men inside reached out, pulled Lot back into the house with them, and shut the door.
Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
Da udrakte Mændene deres Hænder, og toge Loth ind til sig i Huset, og lukkede Døren.
But the men put forth their hand, and pulled Lot into the house to them, and shut to the door.
Men mennene (englene) strakte hånden ut og dro Lot inn igjen i huset, og lukket døren.
But the men reached out their hands, pulled Lot into the house with them, and shut the door.
But the men put forth their hand, and pulled Lot into the house to them, and shut to the door.
Men mennene rakte ut hånden og trakk Lot inn i huset til seg, og lukket døren.
Men mennene strakte ut hånden og trakk Lot inn til dem i huset og lukket døren.
Men mennene rakte ut hånden sin, tok Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn i huset til seg og stengte døren.
the men put forth their handes and pulled Lot in to the house to them and shott to the doore.
the men put out their hondes, and pulled Lot vnto them in to the house, and shut to the dore.
But the men put forth their hand and pulled Lot into the house to them & shut to ye doore.
But the men put foorth their hande, and pulled Lot into the house to them, and shut to the doore.
But the men put forth their hand, and pulled Lot into the house to them, and shut to the door.
But the men put forth their hand, and brought Lot into the house to them, and shut the door.
And the men put forth their hand, and bring in Lot unto them, into the house, and have shut the door;
But the men put forth their hand, and brought Lot into the house to them, and shut to the door.
But the men put forth their hand, and brought Lot into the house to them, and shut to the door.
But the men put out their hands and took Lot into the house to them, shutting the door again.
But the men put forth their hand, and brought Lot into the house to them, and shut the door.
So the men inside reached out and pulled Lot back into the house as they shut the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På kvelden kom de to englene til Sodoma. Lot satt i byporten, og da han så dem, reiste han seg opp og gikk for å møte dem. Han bøyde seg til jorden.
2Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, samlet mennene i byen, mennene i Sodoma, seg rundt huset — unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
5De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, lukket døren bak seg,
7og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke noe mot disse mennene, siden de er kommet under mitt tak.»
9De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, så før dem ut av stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for skriket over det hos Herren er blitt veldig stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han bare spøkte.
15Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
16Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: «Flykt for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt til fjellene, så du ikke går til grunne.»
18Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
21Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
24Her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Gjør hva dere vil med dem, men gjør ikke denne mannen noe så ondt.»
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De misbrukte henne og voldtok henne hele natten til morgenen kom. Ved daggry lot de henne gå.
26Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
27Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre. Der lå kvinnen, hans medhustru, sammenkrøpet ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan ved vadestedene. Porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
11De tok all eiendelen i Sodoma og Gomorra, og alt deres forråd og dro av sted.
12De tok Lot, Abrams brorson, og hans eiendeler, for han bodde i Sodoma, og dro av sted.
28På samme måte som det var i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han våget ikke å være i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter hele jordens skikk.»
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
5Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
7Men Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av den løsslupne levemåten til de lovløse.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
23Solen steg opp over jorden da Lot kom til Soar.
24Og Herren lot det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra himmelen.
15De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.
25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men mannen og hele hans familie lot de gå.
16Så reiste mennene seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
51Men det var et sterkt tårn midt i byen, og dit flyktet alle mennene og kvinnene og alle borgene i byen. De stengte tårnet etter seg og gikk opp på taket av tårnet.
22Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
35Også den natten ga de faren vin å drikke, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.