1 Mosebok 19:15
Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
Da morgenen grydde, skyndet englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne på grunn av byens ondskap.
Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
Da det grydde av dag, skyndet englene på Lot og sa: "Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, ellers blir du feid bort når straffen rammer byen."
Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: 'Skynd deg! Ta med deg din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir ødelagt på grunn av byens ondskap.'
Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»
Og da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og de to døtrene som er her, ellers vil dere gå tapt sammen med byen.
Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.
Da morgenen var kommet, påskyndet englene Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå til grunne på grunn av byens synd.'
Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
Da morgenen kom, skyndte englene Lot og sa: «Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå tapt i byens ondskap.»
Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
With the coming of dawn, the angels urged Lot, saying, "Hurry! Take your wife and your two daughters who are here, or you will be swept away when the city is punished."
Da morgenen gryte, skyndte englene på Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal omkomme på grunn av byens skyld.'
Og der det begyndte at dages, da skyndte Englene paa Loth og sagde: Staa op, tag din Hustru og dine to Døttre, som ere tilstede, at du ikke og ødelægges i Stadens Misgjerning.
And when the morning arose, then the anls hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters, which are here; lest thou be consumed in the iniquity of the city.
Når morgenen grydde, skyndte englene på Lot, og sa, "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli feid bort i byens synd."
And when the morning dawned, the angels urged Lot, saying, Arise, take your wife and your two daughters who are here, lest you be consumed in the iniquity of the city.
And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters, which are here; lest thou be consumed in the iniquity of the city.
Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort i byens straff."
Da morgenrøden brøt frem, presset budbringerne Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens misgjerning.'
Når morgenen gikk opp, skyndet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens synd.
Da morgenen grydde, oppmuntret englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke omkommer på grunn av byens synd.
And as the mornynge arose the angells caused Lot to spede him saynge. Stonde vp take thy wyfe and thy two doughters and that that is at hande lest thou perish in the synne of the cyte.
Now whan the mornynge arose, the angels caused Lot to spede him, and sayde: Stonde vp, take thy wife & thy two doughters which are at hande, that thou also perishe not in the synne of this cite.
And when the morning arose, the Angels hasted Lot, saying, Arise, take thy wife and thy two daughters which are here, lest thou be destroyed in the punishment of the citie.
And when the mornyng arose, the angels caused Lot to speede him, saying: Stande vp, take thy wyfe, and thy two daughters which be at hande, lest thou perishe in the sinne of the citie.
¶ And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters, which are here; lest thou be consumed in the iniquity of the city.
When the morning arose, then the angels hurried Lot, saying, "Arise, take your wife, and your two daughters who are here, lest you be consumed in the iniquity of the city."
And when the dawn hath ascended, then the messengers press upon Lot, saying, `Rise, take thy wife, and thy two daughters who are found present, lest thou be consumed in the iniquity of the city.'
And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters that are here, lest thou be consumed in the iniquity of the city.
And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters that are here, lest thou be consumed in the iniquity of the city.
And when morning came, the angels did all in their power to make Lot go, saying, Get up quickly and take your wife and your two daughters who are here, and go, for fear that you come to destruction in the punishment of the town.
When the morning came, then the angels hurried Lot, saying, "Get up! Take your wife, and your two daughters who are here, lest you be consumed in the iniquity of the city."
At dawn the angels hurried Lot along, saying,“Get going! Take your wife and your two daughters who are here, or else you will be destroyed when the city is judged!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: «Flykt for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt til fjellene, så du ikke går til grunne.»
18Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
19«Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da innhenter ulykken meg, og jeg dør.
4Før de la seg, samlet mennene i byen, mennene i Sodoma, seg rundt huset — unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
5De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, lukket døren bak seg,
7og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke noe mot disse mennene, siden de er kommet under mitt tak.»
9De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hendene, trakk Lot inn i huset til seg og stengte døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, så før dem ut av stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for skriket over det hos Herren er blitt veldig stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han bare spøkte.
1På kvelden kom de to englene til Sodoma. Lot satt i byporten, og da han så dem, reiste han seg opp og gikk for å møte dem. Han bøyde seg til jorden.
2Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
23Solen steg opp over jorden da Lot kom til Soar.
24Og Herren lot det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra himmelen.
25Han omstyrtet disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som grodde på marken.
26Men Lots kone, som var bak ham, snudde seg og så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herren.
28Han så nedover Sodoma og Gomorra og over hele sletten og så at røyk steg opp fra jorden som røyk fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han våget ikke å være i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter hele jordens skikk.»
28På samme måte som det var i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
35Også den natten ga de faren vin å drikke, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
36Så ble begge Lots døtre gravide med sin far.
32Husk Lots kone.
6Og Han dømte byene Sodoma og Gomorra ved å redusere dem til aske, og gjorde dem til et eksempel for de ugudelige som skulle komme.
7Men Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av den løsslupne levemåten til de lovløse.
12De tok Lot, Abrams brorson, og hans eiendeler, for han bodde i Sodoma, og dro av sted.
10Lot løftet blikket og så hele Jordan-dalen, som var rik på vann, før Herren ødela Sodoma og Gomorra, som Herrens hage, som Egypt, når du kommer til Soar.
9Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
12Abram bodde i landet Kanaan og Lot i byene på sletten og slo sine telt opp så langt som til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.