1 Mosebok 19:38

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han ble stamfar til ammonittene, som de er til denne dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:19 : 19 Når du nærmer deg ammonittenes område, skal du ikke plage eller angripe dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom. Jeg har nemlig gitt det til etterkommerne av Lot som eiendom.
  • 5 Mos 23:3 : 3 Ingen født av uekte slekt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke etter ti generasjoner skal de komme inn i Herrens forsamling.
  • Dom 10:6-11:40 : 6 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjente Baalene, Astarot, Arams guder, Sidons guder, Moabs guder, Ammons barns guder og filisternes guder. De forlot Herren og tjente ham ikke. 7 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overgav dem i filisternes og Ammons barns hender. 8 De undertrykte og knuste israelittene det året, og i atten år undertrykte de alle israelittene på andre siden av Jordan i Amorittenes land i Gilead. 9 Ammons barn krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims land. Israel var i stor nød. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.» 11 Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, Ammons barn og filisterne? 12 Sidonerne, Amalek og Maon undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hender. 13 Men dere har forlatt meg og tjent andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt. La dem redde dere i deres nød.» 15 Israelittene sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best; men redd oss nå, vi ber deg.» 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble hans sjel fylt med medlidenhet over Israels nød. 17 Da var Ammons barn samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa. 18 Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: «Hvem vil begynne å kjempe mot Ammons barn? Han skal være leder for alle Gileads innbyggere.» 1 Jefta, gileaditten, var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var prostituert, og Gilead var hans far. 2 Gileads kone fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa: «Du skal ikke arve noe blant vår fars familie, for du er sønn av en annen kvinne.» 3 Så flyktet Jefta bort fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg en flokk foraktede menn rundt ham, og de fulgte ham. 4 Noen tid senere førte ammonittene krig mot Israel. 5 Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Men Jefta sa til Gileads eldste: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Det er derfor vi nå vender tilbake til deg, så du kan følge med oss og kjempe mot ammonittene og bli leder for alle som bor i Gilead.» 9 Jefta sa til Gileads eldste: «Hvis dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mine hender, skal jeg da virkelig bli leder for dere?» 10 Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.» 11 Jefta dro da med Gileads eldste, og folket satte ham til leder og kommandør over dem. Jefta førte fram alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og spurte: «Hva har jeg gjort mot deg siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?» 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: «Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi nå landet fredelig tilbake.» 14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge 15 og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land. 16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj. 17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense. 19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittkongen i Hesjbon, og sa: ‘La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.’ 20 Men Sihon stolte ikke på Israel, så han samlet hele sitt folk, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel hele landet til amorittene som bodde der. 22 De tok hele området til amorittene, fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så er det Herren, Israels Gud, som drev bort amorittene foran sitt folk Israel. Og nå vil du drive dem bort? 24 Holder du ikke fast på det din gud Kemosj gir deg? På samme måte holder vi fast på alt Herren vår Gud har gitt oss. 25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Har han noen gang ført strid eller kjempet mot Israel? 26 I tre hundre år har Israel bodd i Hesjbon og dens småbyer, i Aroer og dens småbyer og i alle byene langs Arnons bredder. Hvorfor har dere ikke tatt disse områdene tilbake i løpet av den tiden? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene. 28 Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham. 29 Herrens Ånd kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead og gikk videre mot ammonittene. 30 Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender, 31 da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.» 32 Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til Minnit—tjue byer—og til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag. Ammonittene ble ydmyket for Israels barn. 34 Da Jefta kom hjem til Mispa, gikk datteren hans ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn. Han hadde ingen sønner eller døtre utenom henne. 35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har brakt meg i stor nød og ulykke, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.» 36 Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.» 37 Så sa hun til sin far: «Gi meg denne tillatelsen: La meg få to måneder, så jeg kan gå opp i fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.» 38 Han sa: «Gå.» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun og venninnene hennes gikk opp i fjellene og gråt over at hun måtte forbli jomfru. 39 Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel, 40 at Israels døtre hvert år dro ut for å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år.
  • 1 Sam 11:1-9 : 1 Nahash ammonitten gikk opp og beleiret Jabesh i Gilead. Og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: 'Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg.' 2 Nahash ammonitten svarte dem: 'På denne betingelsen vil jeg gjøre en avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet til hver av dere, og således bringer skam over hele Israel.' 3 Eldste i Jabesh sa til ham: 'Gi oss en ukes frist, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israel. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi komme ut til deg.' 4 Budbringerne kom til Sauls hjem i Gibea og fortalte folket det. Da løftet alle folket sin røst og gråt. 5 Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh. 6 Da Saul hørte disse ordene, kom Guds ånd kraftfullt over ham, og hans vrede ble svært stor. 7 Han tok et par okser, hogg dem i stykker og sendte dem ut i hele Israels land ved budbringernes hånd og sa: 'Den som ikke følger Saul og Samuel, skal dette gjøres med hans okser.' Da falt frykt for Herren over folket, og de kom ut som én mann. 8 Han mønstret dem i Bezek, og Israels menn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbringerne som var kommet: 'Slik skal dere si til mennene i Jabesh i Gilead: 10 Da sa mennene i Jabesh: 'I morgen skal vi komme ut til dere, og dere kan gjøre med oss alt som synes godt i deres øyne.' 11 Neste dag delte Saul folket i tre avdelinger. De trengte inn i leiren i morgenvaktens tid og slo ammonittene til dagens hete. De som overlevde, ble spredt, så ikke to av dem var sammen. 12 Da sa folket til Samuel: 'Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Gi oss disse mennene, så vi kan drepe dem!' 13 Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.' 14 Så sa Samuel til folket: 'Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.' 15 Og hele folket gikk til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens ansikt i Gilgal. De ofret fredsofre for Herren, og Saul og hele Israels folk frydet seg stort der.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Det skjedde etter dette at ammonittenes konge døde, og Hans sønn Hanun ble konge etter ham. 2 Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahas' sønn, som hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til landet ammonittenes land. 3 Men ammonittenes høvdinger sa til sin herre Hanun: «Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske byen, spionere og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?» 4 Så grep Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, og klippet av halvparten av klærne deres, opp til baken, og sendte dem vekk. 5 Da David fikk høre om dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.» 6 Da ammonittene så at de hadde gjort seg avskylige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Zoba, tjue tusen fotfolk, kongen av Ma'aka med tusen mann, og mennene fra Tob, tolv tusen mann. 7 Da David fikk høre det, sendte han Joab med hele hæren av krigere. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob, mennene fra Tob og Ma'aka, sto for seg selv ute på marken. 9 Da Joab så at kampfrontene var mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av de beste i Israel og satte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket ga han i brorens, Abishais, hånd, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til unnsetning.» 12 «Vær sterke og la oss være modige for vårt folk og for våre Guds byer! Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.» 13 Joab rykket frem med folket som var med ham til angrep på arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abishai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra kampen mot ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadezer sendte bud og lot arameerne som bodde på den andre siden av elven møte opp. De kom til Helam med Sobak, hærfører for Hadadezer, i spissen. 17 Da David fikk beskjed om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte syv hundre vognkjempere og førti tusen ryttere blant arameerne; også deres hærfører Sobak slo han, og han døde der. 19 Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
  • Neh 13:1-3 : 1 På den dagen ble det lest opp fra Moseboken for folkets ører, og det ble funnet skrevet i den at ingen ammonitt eller moabitt skulle komme inn i Guds forsamling for alltid. 2 Dette fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de alle av fremmed herkomst fra Israel.
  • Neh 13:23-28 : 23 På den tiden så jeg også jøder som hadde tatt kvinner fra Ashdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av deres barn talte språkene til Ashdod eller folkeslagene og kunne ikke tale språket til Juda. 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene deres og rev ut håret deres. Jeg fikk dem til å avlegge en ed for Gud og sa: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slike ting Salomo, Israels konge, syndet? Blant mange nasjoner var det ingen konge som ham, og han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner også ham til å synde. 27 Må vi høre om dere begår denne store udåden ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Joiada, sønn av Eliashib, den øverste presten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
  • Sal 83:4-8 : 4 De planlegger list mot ditt folk og rådslår mot dine skjulte. 5 De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk, så Israels navn ikke mer blir nevnt.» 6 For de har rådslått med ett hjerte, de har inngått en pakt mot deg: 7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene, 8 Gebal, Ammon og Amalek, Filistia med innbyggerne i Tyros.
  • Jes 11:14 : 14 De skal slå ned på Filisternes ryggrad mot vest, sammen skal de røve østens barn. Edom og Moab skal de få til å adlyde og ammonittene deres herredømme.
  • Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et land av ugress og saltsumper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem, og de som blir igjen av mitt folk skal arve dem.
  • 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab, og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom. Jeg har nemlig gitt Ar til etterkommerne av Lot som eiendom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 19:34-37
    4 vers
    87%

    34Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Se, i går lå jeg med min far. La oss gi ham vin å drikke i natt også, og så kan du gå inn og ligge med ham, så vi kan bevare slekten gjennom vår far.»

    35Også den natten ga de faren vin å drikke, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.

    36Så ble begge Lots døtre gravide med sin far.

    37Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han ble stamfar til moabittene, som de er til denne dag.

  • 1 Krøn 8:1-2
    2 vers
    72%

    1Benjamin fikk sønnene Bela, hans førstefødte, Ashbel den andre, og Aharah den tredje.

    2Nohah den fjerde og Rafa den femte.

  • Jer 25:21
    72%

    21Edom, Moab, og Ammonittenes folk;

  • Jer 49:1
    71%

    1Om Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, ingen arvinger? Hvorfor har deres konge tatt landet Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene der?

  • Sef 2:8-9
    2 vers
    69%

    8Jeg har hørt Moabs hån og Ammon-folkets spotting, hvordan de hånet mitt folk og utvidet sitt område.

    9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et land av ugress og saltsumper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem, og de som blir igjen av mitt folk skal arve dem.

  • 1 Mos 46:21
    69%

    21Benjamins sønner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosh, Muppim, Huppim og Ard.

  • Esek 25:1-2
    2 vers
    69%

    1Herrens ord kom til meg, og han sa:

    2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot ammonittene og profeter mot dem.

  • Dom 11:36
    69%

    36Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»

  • 1 Mos 19:31
    69%

    31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter hele jordens skikk.»

  • Rut 4:19
    69%

    19Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab.

  • 5 Mos 2:19-20
    2 vers
    69%

    19Når du nærmer deg ammonittenes område, skal du ikke plage eller angripe dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom. Jeg har nemlig gitt det til etterkommerne av Lot som eiendom.

    20Det regnes også som landet til refaittene. Tidligere bodde refaittene der, men ammonittene kaller dem zamzumittene.

  • 2 Krøn 11:19
    68%

    19Hun fødte ham sønnene Jeusj, Sjemarja og Saham.

  • 1 Mos 38:4
    68%

    4Så ble hun igjen gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.

  • 4 Mos 26:38
    68%

    38Benjamins sønner etter familiene deres var: Bela-familien, Ashbel-familien og Ahiram-familien,

  • Esek 25:10
    68%

    10Jeg vil gi det til folket fra øst sammen med ammonittene som eiendom, for at ammonittene ikke mer skal bli husket blant nasjonene.

  • 1 Mos 35:18
    68%

    18Så hendte det, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, for hun var døende, at hun kalte ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.

  • 4 Mos 26:40
    68%

    40Og Belas sønner var: Ard og Naaman. Dette var Ard-familien og Naaman-familien.

  • 1 Krøn 2:10
    67%

    10Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahsjon, leder for Judas etterkommere.

  • 1 Krøn 19:1
    67%

    1Etter dette skjedde det at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.

  • 5 Mos 23:3
    67%

    3Ingen født av uekte slekt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke etter ti generasjoner skal de komme inn i Herrens forsamling.

  • 1 Krøn 1:39-41
    3 vers
    67%

    39Sønnene til Lotan var Hori og Homam. Lotans søster var Timna.

    40Sønnene til Sobal var Aljan, Manahat, Ebal, Sjefi og Onam. Sønnene til Sibon var Aja og Ana.

    41Sønnene til Ana var Disjon. Sønnene til Disjon var Hamran, Esjban, Jitran og Keran.

  • Hos 1:8
    67%

    8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.

  • 1 Krøn 4:20
    67%

    20Simeons sønner var Amnon, Rinnah, Ben-Hanan og Tilon. Jishis sønner var Zohat og Ben-Zohat.

  • 1 Krøn 2:2
    67%

    2Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

  • Dom 10:9
    67%

    9Ammons barn krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims land. Israel var i stor nød.

  • 1 Krøn 1:8
    67%

    8Sønnene til Kam var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.

  • 1 Mos 9:18
    67%

    18Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam er far til Kanaan.

  • Dom 11:4
    67%

    4Noen tid senere førte ammonittene krig mot Israel.

  • Dom 10:17
    66%

    17Da var Ammons barn samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 1 Krøn 2:45
    66%

    45Sjammais sønn var Maon, og Maon var far til Bet-Sur.

  • Neh 13:1
    66%

    1På den dagen ble det lest opp fra Moseboken for folkets ører, og det ble funnet skrevet i den at ingen ammonitt eller moabitt skulle komme inn i Guds forsamling for alltid.

  • 2 Sam 3:2
    66%

    2David fikk sønner i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, født av Ahinoam fra Jisre'el.

  • 2 Krøn 20:1
    66%

    1Etter dette kom Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, mot Josafat for å føre krig.

  • Amos 1:13
    66%

    13Så sier Herren: «For tre overtredelser av Ammon, ja for fire, vil jeg ikke ta det tilbake, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt territorium.»

  • 1 Mos 38:27
    66%

    27Da tiden for hennes fødsel kom, se, hun hadde tvillinger i sitt skjød.

  • 2 Kong 21:19
    66%

    19Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, datter av Haruz fra Jotba.