1 Mosebok 19:5
De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er mennene som kom inn til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem.
De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
De ropte til Lot og spurte: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan kjenne dem.'
De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ha samleie med dem.
De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.
De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'
De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
De ropte til Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom inn til deg i kveld? Ta dem ut til oss slik at vi kan bli kjent med dem.»
De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
They called to Lot and said, "Where are the men who came to you tonight? Bring them out to us so we can have relations with them."
De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan kjenne dem.'
Og de kaldte ad Loth og sagde til ham: Hvor ere de Mænd, som kom til dig inat? led dem ud til os, at vi maae kjende dem.
And they called unto Lot, and said unto him, Where are the men which came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
De ropte til Lot og spurte, "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem."
And they called to Lot, and said to him, Where are the men who came to you tonight? Bring them out to us, that we may know them.
And they called unto Lot, and said unto him, Where are the men which came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som har kommet til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan bli kjent med dem.'
Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.
De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Send dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.
And they called vnto Lot and sayde vnto him: where are the men which came in to thy house to nyghte? brynge the out unto vs that we may do oure lust with them.
and called Lot, and sayde vnto him: Where are the me that came vnto the to night? Bringe them out here vnto vs, that we maye knowe them.
Who crying vnto Lot said to him, Where are the men, which came to thee this night? Bring them out vnto vs that we may knowe them.
And they callyng vnto Lot, sayde vnto hym: Where are the men whiche came in to thee this nyght? bryng them out vnto vs, that we may knowe them.
And they called unto Lot, and said unto him, Where [are] the men which came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
They called to Lot, and said to him, "Where are the men who came in to you this night? Bring them out to us, that we may have sex with them."
and they call unto Lot and say to him, `Where `are' the men who have come in unto thee to-night? bring them out unto us, and we know them.'
and they called unto Lot, and said unto him, Where are the men that came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
and they called unto Lot, and said unto him, Where are the men that came in to thee this night? bring them out unto us, that we may know them.
And crying out to Lot, they said, Where are the men who came to your house this night? Send them out to us, so that we may take our pleasure with them.
They called to Lot, and said to him, "Where are the men who came in to you this night? Bring them out to us, that we may have sex with them."
They shouted to Lot,“Where are the men who came to you tonight? Bring them out to us so we can take carnal knowledge of them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På kvelden kom de to englene til Sodoma. Lot satt i byporten, og da han så dem, reiste han seg opp og gikk for å møte dem. Han bøyde seg til jorden.
2Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, samlet mennene i byen, mennene i Sodoma, seg rundt huset — unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, lukket døren bak seg,
7og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke noe mot disse mennene, siden de er kommet under mitt tak.»
9De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hendene, trakk Lot inn i huset til seg og stengte døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, så før dem ut av stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for skriket over det hos Herren er blitt veldig stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han bare spøkte.
15Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
16Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: «Flykt for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt til fjellene, så du ikke går til grunne.»
18Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
21Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
24Her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Gjør hva dere vil med dem, men gjør ikke denne mannen noe så ondt.»
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De misbrukte henne og voldtok henne hele natten til morgenen kom. Ved daggry lot de henne gå.
26Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter hele jordens skikk.»
12Abram bodde i landet Kanaan og Lot i byene på sletten og slo sine telt opp så langt som til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.
35Også den natten ga de faren vin å drikke, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
36Så ble begge Lots døtre gravide med sin far.
29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
3Kongen av Jeriko sendte bud til Rahab og sa: 'Før ut de mennene som har kommet til deg, som har kommet til ditt hus, for de har kommet for å spionere ut hele landet.'
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
5Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
16Så reiste mennene seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
12De tok Lot, Abrams brorson, og hans eiendeler, for han bodde i Sodoma, og dro av sted.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
20Så sa Herren: "Skriket fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget tung.
7Men Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av den løsslupne levemåten til de lovløse.
9Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
24Og Herren lot det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra himmelen.
7På samme måte er Sodoma og Gomorra og byene rundt dem, som i likhet med dem gav seg over til seksuell umoral og gikk etter fremmed kjøtt, satt som et eksempel undergår straffen fra evig ild.
22Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
5Han spurte: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De svarte: «Ja, vi kjenner ham.»