1 Mosebok 19:9
De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
De sa: Gå til side! Og de sa videre: Denne fremmede kom hit som innflytter, og nå vil han dømme oss. Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem. Og de trengte hardt inn på mannen, Lot, og var nær ved å bryte ned døren.
Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
Da sa de: "Flytt deg!" Og de sa: "Denne kom hit som en fremmed og vil dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem." De trengte seg hardt inn på mannen, på Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
De svarte: 'Gå vekk!' Og de sa: 'Denne fremmede har kommet for å bo her, og nå vil han dømme oss? Vi skal ødelegge deg verre enn dem.'
Men de sa: «Flytt deg!» Og de sa: «Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss? Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» Og de presset Lot hardt og trådte nær for å bryte opp døren.
Men de svarte: Gå unna! Denne mannen kom hit for å bo, og nå vil han dømme. Nå vil vi behandle deg verre enn dem.
Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.
Men de svarte: 'Flytt deg bort der! Denne karen kom for å bo her som fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' Og de slo hardt mot Lot og var nær ved å slå inn døren.
De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
De svarte: «Stå tilbake!» Og igjen sa de: «Denne mannen har søkt ly hos oss og bør derfor være som en gjest – nå vil vi behandle deg verre enn dem.» De presset voldsomt på Lot og kom nær for å bryte opp døren.
De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
They replied, "Get out of the way! This man came here as a foreigner, and now he wants to act as a judge! We’ll treat you worse than them." They pressed hard against Lot and moved forward to break down the door.
Men de sa: 'Gå til side!' Og de sa videre: 'Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og han vil nå være dommer over oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' De presset kraftig på mannen, Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
Og de sagde: Gak bedre hid! og de sagde: Denne Ene er kommen til at være en Fremmed (her), og vil endeligen dømme; nu, vi ville gjøre dig mere Ondt, end dem; saa trængte de saare hart ind paa Manden, paa Loth, og traadte til at bryde Døren op.
And they said, Stand back. And they said again, This one fellow came in to sojourn, and he will needs be a jud: now will we deal worse with thee, than with them. And they pressed sore upon the man, even Lot, and came near to break the door.
Og de sa, "Flytt deg!" Og videre sa de, "Denne fyren har kommet her som en fremmed, og nå vil han være dommer over oss. Vi vil behandle deg verre enn dem." De presset hardt mot ham, Lot, og nærmet seg for å bryte døren.
And they said, Stand back. And they said again, This one came here to stay, and he will act as a judge: now we will deal worse with you than with them. And they pressed hard against Lot, and came near to break the door.
And they said, Stand back. And they said again, This one fellow came in to sojourn, and he will needs be a judge: now will we deal worse with thee, than with them. And they pressed sore upon the man, even Lot, and came near to break the door.
De sa: "Gå vekk!" Og de sa: "Denne mannen kom hit som en fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi handle verre med deg enn med dem!" De presset hardt på mannen, på Lot, og nærmet seg for å bryte ned døren.
Men de sa: 'Gå vekk!' Og de sa også: 'Denne mannen kom hit som en innflytter, og nå vil han spille dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem!' De presset hardt mot Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
Og de sa: Gå til side. Og de sa: Denne mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss. Nå skal vi behandle deg verre enn dem. Og de trengte hardt mot mannen Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
Men de sa: Flytt deg! Denne mannen kom hit som fremmed, og nå vil han være dommer over oss! Vi skal gjøre verre med deg enn med dem. De trengte hardt mot Lot og nærmet seg for å slå døren inn.
And they sayde: come hither. And they sayde: camest thou not in to sogeorne and wilt thou be now a iudge? we will suerly deale worse with the than with themAnd as they preased fore vppon Lot and beganne to breake vp the door
But they sayde: Come thou hither. Then sayde they: Camest not thou onely herin as a straunger, and wilt thou now be a iudge? Wel, we will deale worse with the the with them.And they pressed sore vpon ye man Lot. And whan they ranne to, and wolde haue broken vp the dore,
Then they said, Away hence, and they said, He is come alone as a stranger, and shall he iudge and rule? We will nowe deale worse with thee then with them. So they preassed sore vpon Lot himselfe, and came to breake the doore.
And they sayde, stande backe: And they said agayne, he came in as one to soiourne, and wyll he be nowe a iudge? we wyll surely deale worse with thee then with them. And they preassed sore vpon the man euen Lot, and came to breake vp the doore.
And they said, Stand back. And they said [again], This one [fellow] came in to sojourn, and he will needs be a judge: now will we deal worse with thee, than with them. And they pressed sore upon the man, [even] Lot, and came near to break the door.
They said, "Stand back!" They said, "This one fellow came in to live as a foreigner, and he appoints himself a judge. Now will we deal worse with you, than with them!" They pressed hard on the man, even Lot, and drew near to break the door.
And they say, `Come nigh hither;' they say also, `This one hath come in to sojourn, and he certainly judgeth! now, we do evil to thee more than `to' them;' and they press against the man, against Lot greatly, and come nigh to break the door.
And they said, Stand back. And they said, This one fellow came in to sojourn, and he will needs be a judge: now will we deal worse with thee, than with them. And they pressed sore upon the man, even Lot, and drew near to break the door.
And they said, Stand back. And they said, This one fellow came in to sojourn, and he will needs be a judge: now will we deal worse with thee, than with them. And they pressed sore upon the man, even Lot, and drew near to break the door.
And they said, Give way there. This one man, they said, came here from a strange country, and will he now be our judge? now we will do worse to you than to them; and pushing violently against Lot, they came near to get the door broken in.
They said, "Stand back!" Then they said, "This one fellow came in to live as a foreigner, and he appoints himself a judge. Now will we deal worse with you, than with them!" They pressed hard on the man Lot, and drew near to break the door.
“Out of our way!” they cried, and“This man came to live here as a foreigner, and now he dares to judge us! We’ll do more harm to you than to them!” They kept pressing in on Lot until they were close enough to break down the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men mennene rakte ut hendene, trakk Lot inn i huset til seg og stengte døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, så før dem ut av stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for skriket over det hos Herren er blitt veldig stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han bare spøkte.
15Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
16Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: «Flykt for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt til fjellene, så du ikke går til grunne.»
18Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
1På kvelden kom de to englene til Sodoma. Lot satt i byporten, og da han så dem, reiste han seg opp og gikk for å møte dem. Han bøyde seg til jorden.
2Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, samlet mennene i byen, mennene i Sodoma, seg rundt huset — unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
5De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, lukket døren bak seg,
7og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke noe mot disse mennene, siden de er kommet under mitt tak.»
22Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
24Her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Gjør hva dere vil med dem, men gjør ikke denne mannen noe så ondt.»
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De misbrukte henne og voldtok henne hele natten til morgenen kom. Ved daggry lot de henne gå.
26Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
27Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre. Der lå kvinnen, hans medhustru, sammenkrøpet ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han våget ikke å være i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter hele jordens skikk.»
29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
12Abram bodde i landet Kanaan og Lot i byene på sletten og slo sine telt opp så langt som til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.
9Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
7Men Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av den løsslupne levemåten til de lovløse.
12De tok Lot, Abrams brorson, og hans eiendeler, for han bodde i Sodoma, og dro av sted.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
23Solen steg opp over jorden da Lot kom til Soar.
22Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
23Abraham nærmet seg og sa: "Vil du virkelig utrydde den rettferdige sammen med den urettferdige?
35Også den natten ga de faren vin å drikke, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
36Så ble begge Lots døtre gravide med sin far.
15De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
20Så sa Herren: "Skriket fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget tung.